The help ("Barnepiken" på norsk) skulle vært 2010s siste bok, men ble 2011s første bok i stedet... sånn går det når man starter året med sykdom både hos store og små. Men det er ikke boka sin skyld, altså, for lesemessig synes jeg at jeg fikk en fin start på det nye leseåret.
Vi er altså i Jackson, Mississippi. Det er 1962, og segregering av svarte og hvite eksisterer i beste velgående, nesten 100 år etter at slaveri ble forbudt i sørstatene. Skeeter er den 23 år gamle hvite bomullsplantasjedatteren som vil noe mer enn å leve det livet venninnene har, med mann, venninner og sosietetsliv, mens den svarte hushjelpen tar seg av huset, barna og barneoppdragelsen med det samme. Hun har fullført college og ønsker å skrive, men det er ikke bare bare å få seg en jobb. En forlegger i New York sier seg villig til å lese det hun skriver om temaet er interessant nok, og Skeeter starter på en bok om livet til svarte hushjelper i sin hjemby. Venninnen Miss Leefolts hushjelp, Aibileen, er den første som hjelper til med å fortelle om sine opplevelser hos ulike hvite arbeidsgivere, til tross for redselen hun har for det som kan skje om de blir oppdaget. Med hjelp av Aibileens frittalende venninne, Minny, får Skeeter historiene hun trenger til å skrive en bok. Et usannsynlig vennskap oppstår, men det er ikke helt uten risiko for noen av de involverte...
Akkurat som ett av de temaene som fascinerer meg mer enn noe annet, 2. verdenskrig, er temaet forholdet mellom svarte og hvite i borgerrettighetstiden svært interessant! Dette skjedde på 1960-tallet, det er bare 50 år siden, men det føles som det burde være adskillig mer. Stockett kommer fra Jackson selv, og har vokst opp i dette miljøet, noe som gjør historien relevant, samtidig som at hun bruker faktiske historiske hendelser i handlingen også, for eksempel drapet på borgerrettighetsaktivisten
Medgar Evers.
Dette er likevel en underholdningsroman, så persongalleriet blir kanskje litt stereotypt, men det ødelegger ikke noe særlig for lesegleden i mitt tilfelle. Noen ganger føler jeg at det er slik verden har blitt... dersom alt blir for seriøst eller riktig ville folk ikke lest, og da er det kanskje viktigere at de leser og blir oppmerksom på deler av historien, i alle fall?! Kapitlene varierer for øvrig med å bli fortalt fra Skeeter, Aibileen og Minnys perspektiver, og det fungerer godt. Her får vi både det svarte og hvite perspektivet, selv om man innimellom føler at det blir litt "de gode svarte" og "de onde hvite", for Skeeter er jo ingen typisk hvit sørstatsjente i denne settingen.
Denne boka hørte jeg for øvrig om første gang i bokbloggverdenen, da den var
gjenstand for bokbloggturnéen tidlig i sommer. Og jeg måtte jo ha den... jeg har jo
vært i Jackson, Mississippi, hvor handlingen i denne boka er lagt. Nå skal det sies at guideboka ikke opplyste om noen spesielle severdigheter i Jackson, så at jeg har vært der en kanskje en overdrivelse... men jeg har overnattet der på road trip omtrent midt i "Katrina-beltet" (mellom New Orleans, Memphis og Biloxi), pre-Katrina, vel og merke! Og dette området er det svarte Amerika, der klasseforskjellene fortsatt er enorme mange steder, bomullsmarkene står der i beste velgående, og det fortsatt finnes gjenlevninger å se etter den historien vi får bli nærmere kjent med i The help, og som faktisk ikke er i
så fjern fortid...
Den første norske utgaven kom med en relativt glorete forside, men jeg så tilfeldigvis i ettermiddag(da jeg var innom en bokhandel) at den norske pocketutgaven er i stil med bildet overfor her. Det synes jeg var et lurt valg, for selv om denne boka vil appellere til kvinner er den ingen typisk chick lit, så å fremstille den som den synes jeg er feil. Men, vil du lese en engasjerende, underholdende bok med et seriøst tema, så synes jeg denne var vel verdt å lese (selv om jeg personlig er glad for at jeg leste den engelske utgaven...)!
