Illumination night av Alice Hoffman

Jeg har lest en del Alice Hoffman. Jeg fant etterhvert ut at jeg nok også har lest denne boka før (forsiden på den gamle norske utgaven ser i hvert fall veldig kjent ut), da jeg som ungdomsskolejente pløyde bøker fra voksenhyllene på Asker bibliotek. Alice Hoffman var en av favorittene en god stund, og flest ganger av alle leste jeg nok Stjerner lyser hvite. Det er likevel mange som ikke liker den, så jeg valgte meg altså en annen bok da jeg skulle ha et gjensyn med Alice Hoffmans bøker... det ble Illumination night (Lysnatt på norsk).

Vonny, André og sønnen Simon på 5 år bor i Martha's Vineyard. I nabohuset bor en eldre dame, Elizabeth, som en dag forsøker å fly ved å hoppe gjennom vinduet i 2. etasje. I rekonvalenstiden blir barnebarnet Jody sendt til henne for å hjelpe til, og hun bestemmer seg for å bli værende. Jody er 17 år, en sterk, vanskelig og sær 17-åring som først forelsker seg i André, men etterhvert møter hun kjempen Eddie, som forandrer alt for henne... en ung gutt som holder seg unna alle andre fordi han ikke passer inn. Samtidig har Vonny og André problemer, de er bekymret for sønnen som ikke vokser som han skal, og Vonny utvikler etterhvert panikkangst, som forandrer livet til den lille familien. Og det er vel egentlig det denne boka handler om, om å leve med sine problemer og forsøke å finne sin plass i verden.

Det tok meg overraskende lang tid å komme inn i boka (som tross alt ikke er på mer enn 200 sider), og det var først historien om Jody og kjempen som fikk meg til å innse at jeg nok faktisk har lest denne boka før. Likevel synes jeg Hoffman skriver godt om mellommenneskelige forhold og kvinneskjebner, og man dras sakte men sikkert inn i et eget univers med et lite touch av magi... for kjemper finnes vel egentlig ikke, gjør de vel?! ;)