[geim] av Anders de la Motte

[geim] kom til meg direkte fra Bokforlaget, som spurte om jeg ville anmelde boka, som blir gitt ut i disse dager. Den ble tildelt Svenska Deckarakademins debutantpris 2010, som gjorde det litt ekstra interessant, for selv om jeg leser lite krim om dagen, så leser jeg gjerne svensk krim de gangene jeg leser noe.

HP finner en dag en mobiltelefon på toget, på vei hjem fra bortekamp, fyllefest og one night stand. Telefonen spør hele tiden om han vil spille et spill, og etterhvert tror HP det er en kamerat som tuller med ham, og svarer til slutt ja på spørsmålet. Dette fører ham inn i et interaktivt spill med stadig nye og mer utfordrende oppdrag, og HP klarer ikke å slutte. Adrenalinkicket han får kan ikke sammenlignes med noen ting, og tilbakemeldingene han får fra "tilskuerne" til dette interaktive spillet på nettet gjør at han føler seg bedre. Han blir avhengig... men en dag bryter han Spillets regel nr. 1...

Rebecca er HPs rake motsetning, politikvinne som jobber i PST som livvakt, karrierebevisst, veltrent, målrettet, men i likhet med HP er hun ikke en mester i de personlige relasjoner, og slipper få innpå seg. Etterhvert skal det vise seg at hun har mer til felles med HP, og at Spillet skal komme til å påvirke dem begge.

Jeg må innrømme at jeg slet litt med språket i starten... det fikk meg egentlig til å føle meg litt gammel. :) Etterhvert reagerte jeg ikke lenger så mye på det, men om det er fordi språket stabiliserte seg eller det bare var jeg som ble tilvent stilen, det vet jeg ikke. Jeg synes i hvert fall det i mindre grad ble krydret med uttrykk som "helt halal" og dets like mot slutten av boka, men som sagt, jeg vet ikke om jeg helt kan stole på min egen vurdering der. En liten bagatell jeg også hang meg opp i var henvisningen til røykutvikling fra Eyjafjallajökull. Eyjafjallajökull i 2010, Grimsvötn i 2011... det er liksom ikke sikkert henvisningen blir så naturlig etterhvert som den sikkert fremsto da boka ble skrevet. Som sagt, en liten bagatell, men det er sånne småting jeg ser på som symptomatisk på en veldig "tidsriktig" bok, som kanskje plutselig blir veldig "tidsuriktig"... men kanskje jeg bare synser om uvesentlige ting, siden boka sikkert ikke er skrevet for å bli en udødelig klassiker heller. Og tilbake til språket, så passer det moderne språklige uttrykket (som først og fremst kommer fram i kapitlene om HP) veldig godt til personen som bruker det og miljøet han befinner seg i. Og sammenblandingen av norsk og engelsk føles slettes ikke så fjern, ikke en gang for meg! :)

[geim] oppleves ikke som krim... dette er mye nærmere en action eller thriller, og historien funker som bare det. Dette er spennende, og høyst aktuelt i dagens informasjonssamfunn. Jeg hadde heller ikke blitt veldig forundret om dette ble en film etterhvert, storyen passer i alle fall godt til det. Oppbygningen av "mysteriet" er vel mer oppskriftmessig, og den kvinnelige heltinnen er den etterhvert litt typiske ung kvinne med vanskelig bakgrunn som nå skal fikse opp i eget og/eller andres liv. Uansett, dette kan funke utmerket som sommerlektyre, i hvert fall for dem som kommer over språkbarrieren man kanskje møter helt i starten. Og jeg må altså innrømme at jeg likte boka mye bedre enn jeg på forhånd hadde forventet... :)