Small wars av Sadie Jones

Det er midten av 1950-tallet, nærmere bestemt 1956. Det er uroligheter på Kypros, og britiske militærstyrker er utstasjonert på øya for å hjelpe til med å bekjempe EOKA, en terroristorganisasjon som kjemper for Kypros' politiske union med Hellas og frigjøring fra britene. Hit kommer Hal Treherne, en ung engelskmann med militærkarriere, kone og to små tvillingdøtre.

Men det er ingen dans på roser å bli utstasjonert på solskinnsøya Kypros. Hal, som er major, opplever for første gang å delta i kamp, og opplevelsene preger ham. Han blir fjernere og fjernere mens han sliter med de moralske dilemmaene krigshandlingene skaper i ham, mens kona Clara er redd.

Dette er en bok som handler mye mer om det indre i mennesker og hva de velger å gjøre når de står overfor vanskelige situasjoner enn om krigen på Kypros. Sadie Jones skal da også ha valgt Kypros som setting for historien fordi landskapet der minner om Afghanistan, og romanfiguren Hal skal være inspirert av en soldat som ble stilt for krigsrett fordi han nektet å delta i krigshandlinger i Irak på grunnlag av at okkupasjonen der var ulovlig. Moralske dilemmaer som vi møter i denne boka er derfor alltid aktuelle, også i dag...

Samtidig ble jeg litt inspirert til å gjenoppfriske litt kypriotisk historie. Dette er nemlig ikke den føste boka jeg leser med handling fra krigen der... som ung leste jeg utallige ganger Brevet fra krigen, en ungdomsbok i serien Damms blå skrevet av den svenske forfatteren Sven Ingvar. Jeg har ikke funnet bilde av boka på nett, men før eller senere finner jeg kanskje igjen mitt eget eksemplar og kan legge ut bilde av den... :) Som ung hadde jeg ikke råd til så mange bøker, så jeg var en flittig biblioteklåner, men jeg pleier å raske med meg sånne bøker jeg husker godt når jeg kommer over dem på loppemarked, og etterhvert får jeg kanskje lest noen av dem på nytt også.

Uansett, jeg liker Sadie Jones sin stil godt, og anbefaler gjerne denne boka!

Utskudd av Sadie Jones

"Året er 1945. Syv år gamle Lewis sitter på toget sammen med moren sin. De er på vei til London der de skal møte Lewis’ far, som er på vei hjem fra krigen. De gleder seg, men livet tar en brå vending denne dagen. Faren er ikke lenger den han var, og den lille familien går i oppløsning. Så ofte de kan, drar Lewis og moren på piknik. De spiser, prater og bader – akkurat som de gjorde under krigen. Når Lewis kommer hjem alene en dag, blir det klart at en tragedie har inntruffet..."

Dette er historien om en gutts oppvekst. Lewis har det godt hjemme sammen med sin mor, han en populær blant venner og flink på skolen, men plutselig endrer alt seg. Først kommer faren hans hjem fra krigen, og han har mistet evnen/ønsket om å elske sin sønn. Senere skjer ulykken som gjør at Lewis mister moren sin også, og Lewis må takle sorgen sin alene, uten støtte fra den som burde stått ham nærmest. Faren finner seg raskt en ny kone, og selv om hun har gode hensikter er hun ung og uerfaren, og klarer ikke å bryte med mønsteret familien har kommet inn i. Lewis sliter med å komme over det som har skjedd, og når omgivelsene begynner å se på ham som et problembarn er det sakte men sikkert nettopp det han blir...

Det var ett eller annet med denne boka som gikk veldig inn på meg. Historien er mørk, og det finnes flere triste skjebner her, men behandlingen Lewis fikk av faren sin gjør at jeg sitter igjen med en vond følelse inni meg. Det er helt ubegripelig for meg hvordan noen kan forstå og bry seg så lite om barnet sitt... Faren legger indirekte skylden på Lewis for at han har mistet kona si, folk i den lille byen utenfor London skylder på ham for alt som kan gå galt, og til slutt gjør det også det. Lewis soner sin straff, og kommer tilbake, men folk har ikke glemt fortiden, og de aller fleste er ikke villige til å gi Lewis en ny sjanse... og det til tross for at de ikke akkurat lever perfekte liv selv.

Historien er innom flere vanskelige temaer... her er det alkoholmisbruk, selvskading, vold i hjemmet, fordommer, men også kjærlighet, hvor vanskelig den enn er. Det var en vond historie å lese, men like fullt en jeg vil anbefale. Boka fikk for øvrig Costa First Novel Award, og ble også shorlisted til The Orange Prize for Fiction i 2008.