Mockingjay av Suzanne Collins

Vi starter med en ***spoiler alert*** med en gang. Ikke les dette om du ikke har lest serien allerede, for det er umulig å skrive om denne boka uten å avsløre for mye av handlingen. Her kan du for øvrig lese hva jeg syntes om de foregående bøkene i trilogien; The hunger games (bok 1) og Catching fire (bok 2).

Tredje og siste bok i serien, Mockingjay, starter i District 13, dit de overlevende etter at District 12 ble bombet har blitt evakuert. Det er krig i Panem. Presidenten i District 13, Coin, tar opp kampen sammen med rebellene mot President Snow i Capitol, og Katniss blir overtalt til å bli deres symbol, deres Mockingjay, etter at hun har overlevd The hunger games to ganger.

At det er krig er vesentlig i denne boka, og forfatteren lar mye av krigens brutalitet komme fram i handlingen. Det er jo ingen egentlige vinnere i en krig, og håpet er heller ikke til stede her på samme måte som i de foregående bøkene. Noen ganger skulle jeg likevel ønske at det var plass for litt mer refleksjon over noe av det som skjer underveis, for krig er forferdelig og uforståelig, men deltakerne i krig er fortsatt mennesker med følelser. Katniss er helt klart blitt et annet menneske ved å ha gått igjennom det hun har gjort, det forstår leseren, og det gjør at jeg til dels kan unnskylde væremåten hennes. Samtidig klarer jeg ikke lenger helt å overse disse sidene ved henne... det har nemlig vært noe med henne i hele serien, men det er først nå jeg virkelig lar meg irritere over henne. Og måten kjærlighets-trekantdramaet mellom Katniss, Peeta og Gale blir løst, vel, det var kanskje den ene "happy endingen" jeg synes jeg som leser burde fått, men heller ikke den blir helt realisert, synes jeg.

Ting går altså ikke helt som jeg innerst inne ønsker i denne boka. Prinsipielt liker jeg det... forfatteren lar seg ikke friste av å lage "happy ending" av alt, og noen vendinger i historien er faktisk veldig overraskende. Andre ganger blir det derimot kanskje litt for åpenlyst hva det er som skal skje... boka som helhet føles litt mer forutsigbar enn de foregående, men kanskje det bare er fordi det går som det må gå?!

Jeg likte nok den første boka i trilogien aller best, men synes hele serien var verdt å lese. Så da kan du jo gjøre det opp en mening om den selv... :)

Catching fire av Suszanne Collins

Jeg fortsatte like gjerne direkte på bok nr. 2 i The hunger games-trilogien, Catching fire, når jeg likevel var i gang. Og om du ikke har lest nr. 1 ennå (men har planer om det), er det kanskje like greit å ikke lese videre her nå... :)

Det har gått et halvt år siden Katniss vant The hunger games. Hun er tilbake i District 12, og livet er tilbake til det gamle vante, bortsett fra at Katniss ikke lenger jakter ulovlig for at familien skal få mat, men for at hun skal få tiden til å gå. Sammen med søsteren og moren har hun flyttet in i Victors' village, der hennes eneste naboer er mentoren Haymitch og medvinneren Peeta. Nå er det tid for seiersturné, og Katniss reiser sammen med teamet fra The hunger games til de andre distriktene... meningen er at vinnerne skal hylles, men ting blir ikke helt som planlagt, for det er tendenser til uroligheter i noen av Panems distrikter, og Katniss har inspirert dem ved å gjøre opprør mot Capitol med sine handlinger under lekene.

I anledning 75-årsjubileet til The hunger games kommer arrangørene så opp med en liten vri... årets deltakere skal bestå av tidligere vinnere, og da er det ingen overraskelse hvem som blir den kvinnelige deltakeren fra District 12...

Jeg synes det er ganske tydelig at dette er bok nr. 2 i en planlagt trilogi. Her er det mange tilbakeblikk på det som skjedde i den første boka, og i tillegg avsluttes det med en skikkelig cliffhanger. Det er vel ikke noen stor overraskelse hva som skjer underveis heller, og spenningen og overraskelsene fra den første boka er dermed ikke tilstede på samme måte i bok nr. 2, men jeg hadde likevel en hyggelig lesestund sammen med Katniss & co. Og nå venter vi selvfølgelig på avslutningen av trilogien, som jeg håper blir enda mer lesverd enn denne!

The hunger games av Suzanne Collins

Dette var en av bøkene jeg faktisk hadde fått med meg i min lite bokoppdaterte periode med flytting og nyfødt baby i hus, men jeg var ikke overbevist... jeg trodde ikke egentlig at denne boka ville være noe for meg. Men så hørte jeg enda mer positivt om denne, så da var plutselig begge de første bøkene bestilt. Og nå er den første lest også...

 

Vi er i Panem, fremtidens versjon av Nord-Amerika, et land bestående av hovedstaden Capitol og 12 omkringliggende distrikter. Det 13 distriktet ble tilintetgjort da det ble gjort opprør for 74 år siden, og siden den gang har Capitol hvert år arrangert The hunger games, en konkurranse hvor en jente og en gutt fra hvert distrikt velges ut til å delta, og den siste som overlever vinner - en virkelig dødslek. Konkurransen sendes direkte på TV, som underholdning for menneskene i Capitol, og det er obligatorisk for innbyggerne i distriktene å se på deler av sendingene, slik at de aldri skal glemme hvem det er som bestemmer.

Katniss Everdeen bor i distrikt 12 sammen med sin mor og søster, og bruker tiden til å jakte ulovlig på mat for at familien skal overleve etter at faren døde i en gruveulykke. På utvelgelsesdagen til The hunger games er det helt uventet søsteren Primrose som blir valgt ut, og Katniss melder seg frivillig som deltaker i hennes sted... og deretter gjelder det å overleve...

The hunger games er kanskje ment som en ungdomsbok, men dette er lesning som burde friste de fleste. Spenningen er godt bygget opp, historien er forferdelig, men også både tankevekkende og samfunnskritisk... uansett er det en bok det var vanskelig å legge fra seg. Jeg har allerede begynt på nr. 2 i serien, den 3. kommer om en måneds tid.