Tredje og siste bok i serien, Mockingjay, starter i District 13, dit de overlevende etter at District 12 ble bombet har blitt evakuert. Det er krig i Panem. Presidenten i District 13, Coin, tar opp kampen sammen med rebellene mot President Snow i Capitol, og Katniss blir overtalt til å bli deres symbol, deres Mockingjay, etter at hun har overlevd The hunger games to ganger.
At det er krig er vesentlig i denne boka, og forfatteren lar mye av krigens brutalitet komme fram i handlingen. Det er jo ingen egentlige vinnere i en krig, og håpet er heller ikke til stede her på samme måte som i de foregående bøkene. Noen ganger skulle jeg likevel ønske at det var plass for litt mer refleksjon over noe av det som skjer underveis, for krig er forferdelig og uforståelig, men deltakerne i krig er fortsatt mennesker med følelser. Katniss er helt klart blitt et annet menneske ved å ha gått igjennom det hun har gjort, det forstår leseren, og det gjør at jeg til dels kan unnskylde væremåten hennes. Samtidig klarer jeg ikke lenger helt å overse disse sidene ved henne... det har nemlig vært noe med henne i hele serien, men det er først nå jeg virkelig lar meg irritere over henne. Og måten kjærlighets-trekantdramaet mellom Katniss, Peeta og Gale blir løst, vel, det var kanskje den ene "happy endingen" jeg synes jeg som leser burde fått, men heller ikke den blir helt realisert, synes jeg.
Ting går altså ikke helt som jeg innerst inne ønsker i denne boka. Prinsipielt liker jeg det... forfatteren lar seg ikke friste av å lage "happy ending" av alt, og noen vendinger i historien er faktisk veldig overraskende. Andre ganger blir det derimot kanskje litt for åpenlyst hva det er som skal skje... boka som helhet føles litt mer forutsigbar enn de foregående, men kanskje det bare er fordi det går som det må gå?!
Jeg likte nok den første boka i trilogien aller best, men synes hele serien var verdt å lese. Så da kan du jo gjøre det opp en mening om den selv... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar