Et livs musikk av Andreï Makine

Jeg er en utålmodig leser, så etter 2 uker med samme bok måtte jeg finne en liten bok å lese som motvekt. Den tynneste i bokhyllene mine var Et livs musikk av Andreï Makine, så da ble det den. :)

To mennesker møter hverandre på en øde jernbanestasjon full av folk som venter på forsinkede tog i snøværet. Jeg-personen blir forstyrret i sin tankestrøm av forakt for "homo sovjeticus", begrepet som representerer alt han misliker ved sitt folk, av lyden av piano, og finner en aldrende mann i stasjonens stengte restaurant, spillende for det meste lydløst på pianoet. Sistnevnte, Aleksej Berg, deler sin historie på togturen mot Moskva,om hvordan han ble fratatt hjem, familie, karriere og navnet sitt under krigen.

Et livs musikk føltes som en liten tankestrek av en bok... på 109 sider får vi høre om en manns skjebne, men vi får også blikk inn i et land med en vond historie, om menneskenes kamp for å overleve, om krig og kjærlighet og hvilken påvirkning det har på mennenskene som lever under disse forholdene, og ikke minst om musikkens makt til å forandre alt.

En fortelling om kjærlighet og mørke

"Amos Oz (født 4. mai, 1939), opprinnelig navn Amos Klausner, er en israelsk forfatter og journalist. Oz er også professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet, og er ansett som den ledende nålevende israelske forfatter." Dette er introduksjonen om Amos Oz på Wikipedia, og det er derfor også bakgrunnen for denne boka, som er Amos Oz sin selvbiografi.

Jeg har allerede skrevet litt om denne boka i her i bloggen, for boka krever litt av leseren sin, og jeg brukte derfor litt tid før jeg ble ferdig med den. En fortelling om kjærlighet og mørke er nemlig en lang bok, en bok full av masse ord og lange setninger, men det er også en bok med masse historier, atmosfærer og inntrykk. Handlingen er lagt til Oz sin oppvekst i Jerusalem på 1940- og 50-tallet, men i store deler av boka er det vel så mye slektshistorien vi får høre, og bakgrunnen for hvordan de endte opp i Jerusalem... morens familie fra Polen, farens fra Lituaen. Vi får høre om livet i bydelen Kerem Abraham, om besøk hos slektninger og bekjente, om bøker, om farens drøm om å bli en stor forsker som sin onkel, men som jobbet og strevde i en mindre stilling på nasjonalbiblioteket, om morens liv i leiligheten, og hvordan hun etterhvert går til grunne.

Vi får også høre om livet som jøde i staten Israel, den gangen staten ble opprettet, og for meg ble det som en stemme i konflikten som jeg egentlig ikke hadde tenkt over før. Vi er så vant med det bildet mediene har skapt av konflikten mellom Israel og Palestina, men uttalelsene til en mann i kibbutzen Oz etterhvert flytter til sitter igjen i meg etter at jeg er ferdig med å lese. Han mente at det ikke var så rart at palestinerne er sinte på israelerne, men hvor skulle de ellers dra, de jødene som ingen ville ha?!

Oz skriver levende og godt, han har en historie å fortelle, og hans og hans families historie er tett vevd sammen med historien til jødene i Europa i moderne tid og fremveksten av staten Israel.  Etter å ha lest ut denne boka sitter jeg igjen med lysten til å lese og lære mer, og å lese flere bøker fra Midtøsten, et område jeg egentlig kan altfor lite om.

Boka fikk dessuten den perfekte avslutningen, dog litt tilfeldig, for i kveld var vi på en flott konsert med musikere fra nettopp Israel, Palestina, Jordan, Norge og USA (med påfølgende kulinariske smakebiter)! Konserten var et ledd i et prosjekt, som på sikt forhåpentligvis skaper mer forståelse mellom de ulike partene i konflikten i Midtøsten... enkelte av musikerne uttalte at de aldri hadde møtt et menneske fra motpartens side før de deltok i prosjektet, at deres inntrykk også var det media hadde gitt dem, men at de nå hadde venner over landegrensene.  Et lite skritt i riktig retning...

De siste ukenes bokshopping

Ja, jeg tar visst igjen for et år (minst!) med lite bokshopping, så nå har det blitt det desto mer... men et par boksalg inni der kom jo som en ekstra fristelse. Først var det boksalg på Norli, og selv om jeg ikke kjøpte så mye på salget, så dro jeg en tur innom butikken samtidig og fant et par bøker der. Deretter var det boksalg for Tanums bokklubber, og vips var det 3 bøker til i bokhylla hjemme. Så skulle jeg bare bestille en strikkebok, som var så billig at jeg måtte ta med to billige pocketbøker for å få gratis frakt... det endte med at strikkeboka var utsolgt for øyeblikket, så det var bare pocketbøkene som kom hjem til postkassa mi... og til slutt avrundet jeg det hele med en kosebestilling fra det store utland (det var sommersalg på Play.com)!

Her er det flere bøker jeg håper på å få lest i sommer... både bøkene av Suzanne Collins, Pinnsvinets eleganse og Little bee tror jeg kan passe som sommerlektyre, og jeg har også planer om en liten snarvisitt i psykiatriens verden i forbindelse med en utstilling på Teknisk museum som jeg har tenkt til å få med meg. Om et ikke dukker opp noen flere uimotståelige boksalg i nær framtid tror jeg nå kanskje at jeg skal vente litt med neste bokbestilling, men vi får se... jeg har allerede noen bøker på ønskelisten på The book depository, og noen av dem tror jeg bare at jeg må ha! ;)

For tiden er jeg i Jerusalem...

sammen med Amos Oz, i hans selvbiografi En fortelling om kjærlighet og mørke. Jeg har vært der en stund, og enda er jeg bare litt over halvveis i de 674 sidene...

Dette er nemlig en bok som krever litt av leseren, og kanskje er den ikke det rette å lese på vei hjem fra jobben på en varm trikk, trøtt etter atter en natt med avbrutt søvn på grunn av en liten frøkens avgjørelse om å ikke sove hele natten, og en travel dag på jobben. Men til tross for dette, så er det et spennende opphold i Jerusalem. Det er interessant å lese om Amos' sine forfedres historie i et Europa på vei mot 2. verdenskrig, og hvordan de alle endte i Jerusalem, i sitt Erez Israel. Det er interessant å lese om livet der etter krigens slutt, og hvordan det er å vokse opp i en intellektuell familie som aldri helt kommer seg dit de ønsker å være i samfunnet.

"Du kommer sikkert noen ganger til å forlate dem, bøkene, mange av dem vil du sikkert også forlate for mange år, eller for bestandig. Men de, bøkene, selv om du forråder dem, så vil de aldri vende deg ryggen: I den dypeste stillhet og ydmykhet vil de vente på deg i hyllen. De kan gjerne vente i tiår etter tiår. Uten å kny. Helt til en natt da du plutselig får behov for en av dem, om så klokken skulle ha blitt tre om morgenen, selv om det skulle være den boken du sviktet, som kanskje har vært ute av dine tanker i alle år, så vil den ikke skuffe deg, men stige ned fra hyllen og være sammen med deg i tunge stunder. Den vil ikke være smålig, den vil ikke finne påskudd, den vil ikke spørre seg selv om det passer eller om du har fortjent det og om du fremdeles behager den, den kommer straks du ber den. Den vil aldri forråde deg."

Kanskje burde jeg sporenstreks finne fram den litt lettere sommerlektyren... men jeg er ram til å ikke gjenoppta bøker jeg tar pause i, og denne boka vil jeg lese ferdig, så dermed skal jeg også det. Forhåpentligvis om ikke altfor lenge, siden jeg også er litt utålmodig for å begynne på noe nytt! ;)

Sommerlesning...

Ja, det er visst sommer. For min del er det derimot ikke ferietid, men også vi som fortsatt jobber kan lese bøker i sommer! Jeg tror kanskje ikke jeg kommer til å lese så veldig annerledes enn jeg pleier, men jeg har noen planer, så hvorfor ikke dele dem her?!

1. Jeg vil lese en klassiker
Jeg er skikkelig dårlig på klassikere, selv om jeg gjerne liker dem når jeg faktisk leser dem. Det er derimot med en visst flau følelse jeg innrømmer at jeg aldri har lest Jane Austen. Jeg har visst en god stund at jeg burde lese Jane Austen, og har derfor en bokboks med alle 6 bøkene stående i hylla. I sommer skal minst en av dem leses!

2. Jeg vil lese noe norsk
Ja, ikke noe på norsk, altså (det leser jeg til vanlig også), men av en norsk forfatter. Jeg er nemlig ganske dårlig på norske forfattere også. Kanskje Knausgård, siden jeg av nysgjerrighet har planer om å lese den første boka uansett.

3. Jeg vil lese noe sommerlig
Jeg har chick lit og krim i hyllene også... for en gangs skyld! Kanskje noe Camilla Läckberg, med forrige sommers besøk i Fjällbacka ikke helt ute av minnet ennå, en Marian Keyes som har ventet lenge, Johan Theorin eller kanskje Torkil Damhaug (hah, da blir det noe norsk også... selv om jeg ikke helt teller med krim under forrige punkt).

4. Jeg vil lese noe nytt
Jeg har fått meg noe nye bøker i bokhylla i det siste, og kanskje jeg for en gangs skyld skal lese noen før de har blitt fast inventar i bokhylla. Pinnsvinets eleganse, Little bee, kanskje Sofi Oksanen (selv om det ikke er den siste boka jeg har) og Suzanne Collins...

5. Jeg vil lese noe jeg har planlagt å lese lenge...
Jeg er med i en utfordring på bookcrossing.com, og de bøkene som gjenstår nå har jeg lyst til å bli ferdig med i sommer. Things fall apart av Chinua Achebe, Saving fish from drowning av Amy Tan, og Prodigal summer av Barbara Kingsolver står på den lista.

6. Jeg vil lese det jeg har lyst til... 
Og det er vel den eneste regelen jeg helt sikkert kommer til å følge! Jeg liker kanskje å lage lister, men jeg liker ikke nødvendigvis å følge dem...

Jeg tror uansett det blir en bra lesesommer! :)

Richard Herrmann

Det er faktisk ikke mange dagene siden jeg tittet på antikvariat.net etter bøker av Richard Herrmann. Jeg hadde plutselig lyst til å lese litt engelsk kongefamilie-litteratur igjen, men fant ingenting som fristet like mye som bøkene jeg slukte på slutten av barneskolen/begynnelsen av ungdomsskolen, nemlig Richard Herrmanns bøker om de engelske dronningene: Elizabeth (og andre kongelige personer), Victoria og Maria Stuart. Jeg og min beste venninne var dypt opptatt av kongelige i den perioden av livet, og bøkene ble lest flere ganger.

I dag melder VG nett at Richard Herrmann er død. Jeg kjente egentlig ikke så godt til hans liv, og for meg er han ikke først og fremst stemmen fra London, men man kan uansett bli bedre kjent med den delen av hans liv også, for NRK har lagt ut en rekke av Richard Herrmanns radiofortellinger og kåserier på sine nettsider. Lydbokforlaget tilbyr for øvrig også noen av boktitlene hans, lest av ham selv. Jeg lurer på om ikke jeg etterhvert skal prøve å få tak i en av dem, selv om det ikke er noe engelsk kongefamilie blant dem... :)

Engelens spill av Carlos Ruiz Zafón

Jeg elsket Vindens skygge da den kom for noen år siden, og jeg har gledet meg lenge til å lese "oppfølgeren" (som slutter der Vindens skygge starter). Men ikke uventet er det en viss fare for å bli skuffet når man leser noe man har store forventninger til...

Vi er i Barcelona i 1920-årene, og unggutten David jobber i avis mens han drømmer om å bli forfatter. Han får endelig muligheten når en redaktør lar ham få skrive en føljetong i avisa, og deretter får han sitt store gjennombrudd ved å skrive bestselgerbøker på slavekontrakt hos noen tvilsomme forleggere. Men det neste blir slettes ikke noe bedre... når den mystiske og hemmelighetsfulle forleggeren Andreas Corelli ber David skrive et bestillingsverk - en religiøs fortelling og en ny verdensorden, begynner merkelige ting å skje, med David og etterhvert også med menneskene rundt ham.

I starten slet jeg litt med denne boka, jeg klarte liksom ikke helt å tro på historien, men etterhvert som handlingen skrider framover, med den ene vrien på historien etter den andre, blir jeg revet med likevel. Her er det mye som skjer underveis, men jeg sitter likevel igjen med blandede følelser... akkurat som at jeg har gått glipp av ett eller annet, eller at jeg ikke helt forsto meningen med alt. Jeg tror likevel det ikke hadde hatt noen betydning om Engelens spill hadde fått meg til å føle det samme som Vindens skygge, men den spesielle og magiske atmosfæren jeg husker fra sistnevnte mangler i Engelens spill, dessverre... og det er vel den største skuffelsen for min del.

The secret garden: Gode barndomsminner

Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett leste jeg mange, mange ganger da jeg var yngre... den var en av mine definitive favorittbøker. Jeg eide den ikke selv, så den ble flittig lånt på biblioteket (men i voksen alder har jeg kjøpt et eksemplar likt det jeg pleide å låne på loppemarked, og den ligger nok i en eller annen bokeske hjemme hos mamma og pappa og venter på at jeg en gang skal få nok bokhyller her). Derfor var selvfølgelig et eksemplar av originalversjonen på engelsk - complete and unabridged - uimotståelig da jeg så den på et bookcrossingmøte for en stund siden.

Jeg har også kost meg veldig med å lese om Mary, som vokste opp i kolonitidens India, men som blir sendt "hjem" til England når foreldrene og tjenerne dør i et kolerautbrudd. Hennes eneste gjenlevende slektning er onkelen Archibald, en gretten mann med pukkelrygg, som bor på den store herregården Misselthwaite Manor i Yorkshire. Mary er en bortskjemt og ufordragelig jentunge som egentlig ikke er interessert i noen ting, men snart er både husets hundre avstengte rom og hager for fristende, godt hjulpet av en jordnær lokal tjenestejente, Martha. Aller mest spennende er historien om hagen ingen har sett på 10 år, den hemmelige hagen, og Mary leter selvfølgelig helt til hun finner den.

Misselthwaite Manor rommer flere hemmeligheter, inkludert Marys fetter Colin, som alltid har hørt at han er sykelig og aldri vil vokse opp. Sammen med nabogutten Dickon og dyrevennene hans, en gammel gartner og en rødstrupe, våkner den hemmelige hagen til liv igjen, og Mary og Colin sammen med den. En herlig historie om vennskap og håp, og om det magiske som omgir oss i verden.

Orange Prize for fiction 2010

Vinneren av den 15. Orange Prize for fiction ble The lacuna av Barbara Kingsolver!

Disse bøkene var shortlisted:
The Very Thought of You - Rosie Alison
The Lacuna - Barbara Kingsolver
Black Water Rising - Attica Locke
Wolf Hall - Hilary Mantel
A Gate at the Stairs - Lorrie Moore
The White Woman on the Green Bicycle - Monique Roffey

Jeg må innrømme at for meg var dette for det meste ukjente forfattere og titler, bortsett fra nettopp Barbara Kingsolver, som jeg har lest litt av fra før (og likt veldig godt). På longlisten var det derimot et par mer kjente bidrag, Small Wars av Sadie Jones, som jeg faktisk venter på i posten, og The Little Stranger av Sarah Waters, som jeg har skrevet om tidligere. Jeg har dessuten den tidligere Orange Prize-vinneren til Andrea Levy, Small islands, ulest i bokhylla... hennes bidrag i år var The Long Song.

Det femte barnet av Doris Lessing

For et par år siden leste jeg Lessings debutroman, Det synger i gresset, og likte den godt! Når jeg her om dagen kom over 3 av Doris Lessings bøker på boksalg måtte jeg bare kjøpe dem, rett og slett fordi omslagene er så fine, og det skader jo ikke å lese litt mer Lessing heller. En av bøkene jeg kjøpte var nettopp Det synger i gresset, en annen var Det femte barnet, som jeg nå altså også har lest.

Harriet og David møtes, og føler at de passer perfekt sammen. Med sine gammeldagse og konservative holdninger velger de i 60-årenes atmosfære av fri sex og lite forpliktelser i stedet å gifte seg, og de flytter ut av London til et stort hus med hage og plass til mange barn. Barna begynner raskt å komme, raskere enn de hadde planlagt, men de er lykkelige, og slekningene renner ned huset i feriene og virker også til å trives. Helt til barn nr. 5 er på vei. Harriet merker tidlig at noe er galt, og plages gjennom hele svangerskapet i så stor grad at det går utover menneskene rundt henne. Når Ben blir født blir det ikke bedre...

Boka er lettlest og engasjerende, selv om det er en vanskelig historie å lese (og å skrive, skal Lessing ha sagt). Vi følger familien Lovetts forandring, fra en lykkelig storfamilie, til et ektepar som ikke lenger har noe til felles, og hvis barn er ute av huset, alle bortsett fra den de egentlig ønsker skulle være borte. En gang forsøker de å sende ham bort, med hjelp fra noen slektninger, men Harriet klarer ikke å tenke på ham råtnende bort på en institusjon, og henter ham hjem igjen... han er jo også hennes barn. De andre tilgir henne aldri for dette, og veien tilbake til det lykkelige familielivet er stengt for godt.

Vi får aldri helt vite hva som feiler Ben, og det at jeg aldri helt får taket på ham irriterer meg litt. Han beskrives som fysisk sterk, liten av vekst, som "et troll eller en nisse eller noe sånt", neandertaler, hyperaktiv... legene sier det ikke er noe fysisk i veien med ham, ikke noe ut over det normale, og setter spørsmålstegn ved Harriets morskjærlighet. At omgivelsene kan reagere så sterkt på ham hvis det ikke er noe galt med ham virker likevel usannsynlig, samtidig som jeg sliter med å sette ham inn i en surrealistisk setting som "noe av en annen verden", slik Harriet oppfatter ham. Nå er det kanskje heller ikke poenget å vite akkurat hva det er som gjør at Ben faller utenfor heller, men Lessing skrev tydeligvis en oppfølger til denne boka, Ben - ute i verden, så for de som er nysgjerrige nok er det kanskje mulig å få vite mer.

Drømmehjerte av Cecilia Samartin

"Hva er drømmehjertet mitt, tía Nora?"
"Det er hjertet du har inni deg som aldri kan bli såret av brutte løfter eller smerten ved å lengte for mye."

Kusinene og bestevenninnene Alicia og Nora vokser opp i idyll på Cuba, men idyllen sprekker når revolusjonen kommer og Castro tar makten. Nora flykter med familien sin til USA, men lover å beholde hjemlandet i sitt "drømmehjerte", mens Alicia blir igjen på Cuba, hvor sult og fattigdom etterhvert overskygger alt annet. Livene til de to venninnene utvikler seg svært forskjellig, men gjennom brev holder de kontakten, og en dag føler Nora at hun må dra tilbake og hjelpe Alicia, hvis liv har blitt svært vanskelig.

Settingen i Cuba på vei mot (og gjennom) revolusjonen virket spennende, men jeg føler nok at Samartins beskrivelser av Cuba før revolusjonen minner meg mest om barndommens somre... vi husker dem som det alltid var sol, lek på stranda med venner og kjøp av smågodt i kiosken, og aldri lange regnfulle dager hvor vi ikke hadde noe å gjøre. Det passer med det idylliske bildet Nora, som er fortelleren, beholder av hjemlandet, og passer for så vidt også godt til en utvandrets kjærlighet til landet hun savner. På samme måte er Castro synderen, den fulle og hele årsak til det Cubanske folks lidelser, og mer inngående enn det beskrives ikke den historiske bakgrunnen... men det er vel heller ikke derfor du bør lese boka. Om du derimot vil ha en romantisk og lettlest historie om vennskap og kjærlighet som sommerlektyre, så kan denne boka passe bra.

Noen sammenligner denne boka med Drageløperen, og jeg ser så absolutt parallellene, men jeg føler at dette er en langt mer ukomplisert historie, og selv om den til tider er rørende, så gjør den på ingen måte samme inntrykk.

Odd and the frost giants av Neil Gaiman

Jeg trengte en litt lettere bok etter min forrige leseropplevelse, så da valgte jeg like gjerne en kjempekort en!

Odd and the frost giants er rett og slett et lite eventyr... Stedet er Norge, tiden er vikingtiden, og Odd er den ulykkelige gutten med det knuste beinet som alltid smiler. Faren dør i en ulykke, og moren gifter seg på nytt med drukkenbolten Elfred som ikke er spesielt snill mot Odd, og Odd bestemmer seg for å rømme hjemmefra. Akkurat dette året tar vinteren aldri slutt, og alene ute i den kalde skogen treffer Odd en rev, en bjørn og en ørn... en rev, en bjørn og en ørn som kan snakke, og som viser seg å være med enn bare dyr! Sammen med dem blir Odd med for å bekjempe frostkjempene fra Jotunheim, som har inntatt landet og sørger for at vinteren holder stand.

Historien om Odd er spunnet rundt norrøn mytologi, og er en søt liten historie bare på i underkant av 100 sider, med stor skrift og linjeavstand. Boka ble skrevet av Neil Gaiman i anledning World Book Day i England for å fremme lesing blant barn og unge, og den passer bra for denne aldersgruppen... men er også hyggelig pauselesning for voksne, for denne blir du ganske fort ferdig med.

The little stranger av Sarah Waters

"A classic gothic page-turner." "The #1 book of 2009... Several sleepless nigths are guaranteed." Det står på forsiden av min utgave av denne boka, selv om det slettes ikke var grunnen til at jeg kjøpte den... men det får meg litt til å lure på om de som har uttalt dette har lest samme bok som meg.

Vi møter familien Ayres, Mrs. Ayres og hennes to barn Roderick og Caroline (begge i 20-årene), som bor på det gamle godset Hundreds Halls nær en liten landsby i Warwickshire i England. Det er like etter 2. verdenskrig, og mens familien levde i velstand før krigen, har situasjonen nå endret seg. Familien sliter med å få endene til å møtes, huset forfaller, og de er nødt til å selge unna deler av eiendommen for å ha inntekter å leve for. Den lokale legen, Dr. Faraday, blir en dag tilkalt for å undersøke tjenestepikens magesmerter, og han blir fascinert av huset og familien, som han husker fra tiden etter forrige verdenskrig, da hans mor jobbet der som barnepleierske. Han får for vane å stikke innom, og utvikler seg til en venn av familien, spesielt av datteren Caroline, samtidig som han blir vitne til at flere og flere merkelige ting begynner å skje på Hundreds Hall. Familien Ayres lever i en annen tid, men lever de også sammen med noe som ikke helt kan forklares?!

Jeg pleier å like Sarah Waters, og jeg har gledet meg til å lese denne boka helt siden jeg hørte om den for første gang. Jeg vil, vil, så gjerne like den... men det gjør jeg altså ikke. Kanskje sjangeren ikke treffer meg, kanskje jeg har gått glipp av ett eller annet... uansett sitter jeg igjen med en følelse av å være skuffet, for jeg hadde forventet noe annet enn det jeg fikk. Det vil egentlig ikke si at boka er dårlig, for den er godt skrevet, og jeg tror jeg skjønner hva forfatteren vil, men det engasjerer meg aldri noe særlig.

Det som faktisk er interessant i denne boka, er bildet Sarah Waters maler av engelsk småbyliv etter 2. verdenskrig, og hvordan klasseskillene endrer seg. Dr. Faraday, som er fortelleren av historien, er legen som ble født i arbeiderklassen, og som ofte føler seg underlegen overfor familien Ayres, hvis status, på sin side, forfaller i takt med Hundreds Halls. Det som burde være interessant -og spennende- en spøkelseshistorien som forfatteren legger opp til... alle i Hundreds Halls, fra Mrs. Ayres til tjenestepiken, og til og med hunden, blir påvirket av denne mystiske tilstedeværelsen i det gamle huset, men for meg blir det aldri verken spennende eller skummelt. Det kommer selvfølgelig også en liten romanse inn i bildet, men jeg får aldri helt sympati for denne heller... Dr. Faraday er en litt irriterende forteller, og virker litt for opptatt av Hundreds Halls og posisjonen han vil kunne få som husets nye herre, og Carolines distanserte holdning gjør at jeg heller ikke bryr meg så veldig om henne.

500 sider er ganske langt når det ikke skjer så mye. Jeg ventet hele tiden på at noe skulle skje, men til slutt sitter jeg bare igjen med spørsmålet: Var det et spøkelse? Et poltergeist? Psykiske vrangforestillinger? Hvem vet.