The little stranger av Sarah Waters

"A classic gothic page-turner." "The #1 book of 2009... Several sleepless nigths are guaranteed." Det står på forsiden av min utgave av denne boka, selv om det slettes ikke var grunnen til at jeg kjøpte den... men det får meg litt til å lure på om de som har uttalt dette har lest samme bok som meg.

Vi møter familien Ayres, Mrs. Ayres og hennes to barn Roderick og Caroline (begge i 20-årene), som bor på det gamle godset Hundreds Halls nær en liten landsby i Warwickshire i England. Det er like etter 2. verdenskrig, og mens familien levde i velstand før krigen, har situasjonen nå endret seg. Familien sliter med å få endene til å møtes, huset forfaller, og de er nødt til å selge unna deler av eiendommen for å ha inntekter å leve for. Den lokale legen, Dr. Faraday, blir en dag tilkalt for å undersøke tjenestepikens magesmerter, og han blir fascinert av huset og familien, som han husker fra tiden etter forrige verdenskrig, da hans mor jobbet der som barnepleierske. Han får for vane å stikke innom, og utvikler seg til en venn av familien, spesielt av datteren Caroline, samtidig som han blir vitne til at flere og flere merkelige ting begynner å skje på Hundreds Hall. Familien Ayres lever i en annen tid, men lever de også sammen med noe som ikke helt kan forklares?!

Jeg pleier å like Sarah Waters, og jeg har gledet meg til å lese denne boka helt siden jeg hørte om den for første gang. Jeg vil, vil, så gjerne like den... men det gjør jeg altså ikke. Kanskje sjangeren ikke treffer meg, kanskje jeg har gått glipp av ett eller annet... uansett sitter jeg igjen med en følelse av å være skuffet, for jeg hadde forventet noe annet enn det jeg fikk. Det vil egentlig ikke si at boka er dårlig, for den er godt skrevet, og jeg tror jeg skjønner hva forfatteren vil, men det engasjerer meg aldri noe særlig.

Det som faktisk er interessant i denne boka, er bildet Sarah Waters maler av engelsk småbyliv etter 2. verdenskrig, og hvordan klasseskillene endrer seg. Dr. Faraday, som er fortelleren av historien, er legen som ble født i arbeiderklassen, og som ofte føler seg underlegen overfor familien Ayres, hvis status, på sin side, forfaller i takt med Hundreds Halls. Det som burde være interessant -og spennende- en spøkelseshistorien som forfatteren legger opp til... alle i Hundreds Halls, fra Mrs. Ayres til tjenestepiken, og til og med hunden, blir påvirket av denne mystiske tilstedeværelsen i det gamle huset, men for meg blir det aldri verken spennende eller skummelt. Det kommer selvfølgelig også en liten romanse inn i bildet, men jeg får aldri helt sympati for denne heller... Dr. Faraday er en litt irriterende forteller, og virker litt for opptatt av Hundreds Halls og posisjonen han vil kunne få som husets nye herre, og Carolines distanserte holdning gjør at jeg heller ikke bryr meg så veldig om henne.

500 sider er ganske langt når det ikke skjer så mye. Jeg ventet hele tiden på at noe skulle skje, men til slutt sitter jeg bare igjen med spørsmålet: Var det et spøkelse? Et poltergeist? Psykiske vrangforestillinger? Hvem vet.