Det femte barnet av Doris Lessing

For et par år siden leste jeg Lessings debutroman, Det synger i gresset, og likte den godt! Når jeg her om dagen kom over 3 av Doris Lessings bøker på boksalg måtte jeg bare kjøpe dem, rett og slett fordi omslagene er så fine, og det skader jo ikke å lese litt mer Lessing heller. En av bøkene jeg kjøpte var nettopp Det synger i gresset, en annen var Det femte barnet, som jeg nå altså også har lest.

Harriet og David møtes, og føler at de passer perfekt sammen. Med sine gammeldagse og konservative holdninger velger de i 60-årenes atmosfære av fri sex og lite forpliktelser i stedet å gifte seg, og de flytter ut av London til et stort hus med hage og plass til mange barn. Barna begynner raskt å komme, raskere enn de hadde planlagt, men de er lykkelige, og slekningene renner ned huset i feriene og virker også til å trives. Helt til barn nr. 5 er på vei. Harriet merker tidlig at noe er galt, og plages gjennom hele svangerskapet i så stor grad at det går utover menneskene rundt henne. Når Ben blir født blir det ikke bedre...

Boka er lettlest og engasjerende, selv om det er en vanskelig historie å lese (og å skrive, skal Lessing ha sagt). Vi følger familien Lovetts forandring, fra en lykkelig storfamilie, til et ektepar som ikke lenger har noe til felles, og hvis barn er ute av huset, alle bortsett fra den de egentlig ønsker skulle være borte. En gang forsøker de å sende ham bort, med hjelp fra noen slektninger, men Harriet klarer ikke å tenke på ham råtnende bort på en institusjon, og henter ham hjem igjen... han er jo også hennes barn. De andre tilgir henne aldri for dette, og veien tilbake til det lykkelige familielivet er stengt for godt.

Vi får aldri helt vite hva som feiler Ben, og det at jeg aldri helt får taket på ham irriterer meg litt. Han beskrives som fysisk sterk, liten av vekst, som "et troll eller en nisse eller noe sånt", neandertaler, hyperaktiv... legene sier det ikke er noe fysisk i veien med ham, ikke noe ut over det normale, og setter spørsmålstegn ved Harriets morskjærlighet. At omgivelsene kan reagere så sterkt på ham hvis det ikke er noe galt med ham virker likevel usannsynlig, samtidig som jeg sliter med å sette ham inn i en surrealistisk setting som "noe av en annen verden", slik Harriet oppfatter ham. Nå er det kanskje heller ikke poenget å vite akkurat hva det er som gjør at Ben faller utenfor heller, men Lessing skrev tydeligvis en oppfølger til denne boka, Ben - ute i verden, så for de som er nysgjerrige nok er det kanskje mulig å få vite mer.