En fortelling om kjærlighet og mørke

"Amos Oz (født 4. mai, 1939), opprinnelig navn Amos Klausner, er en israelsk forfatter og journalist. Oz er også professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet, og er ansett som den ledende nålevende israelske forfatter." Dette er introduksjonen om Amos Oz på Wikipedia, og det er derfor også bakgrunnen for denne boka, som er Amos Oz sin selvbiografi.

Jeg har allerede skrevet litt om denne boka i her i bloggen, for boka krever litt av leseren sin, og jeg brukte derfor litt tid før jeg ble ferdig med den. En fortelling om kjærlighet og mørke er nemlig en lang bok, en bok full av masse ord og lange setninger, men det er også en bok med masse historier, atmosfærer og inntrykk. Handlingen er lagt til Oz sin oppvekst i Jerusalem på 1940- og 50-tallet, men i store deler av boka er det vel så mye slektshistorien vi får høre, og bakgrunnen for hvordan de endte opp i Jerusalem... morens familie fra Polen, farens fra Lituaen. Vi får høre om livet i bydelen Kerem Abraham, om besøk hos slektninger og bekjente, om bøker, om farens drøm om å bli en stor forsker som sin onkel, men som jobbet og strevde i en mindre stilling på nasjonalbiblioteket, om morens liv i leiligheten, og hvordan hun etterhvert går til grunne.

Vi får også høre om livet som jøde i staten Israel, den gangen staten ble opprettet, og for meg ble det som en stemme i konflikten som jeg egentlig ikke hadde tenkt over før. Vi er så vant med det bildet mediene har skapt av konflikten mellom Israel og Palestina, men uttalelsene til en mann i kibbutzen Oz etterhvert flytter til sitter igjen i meg etter at jeg er ferdig med å lese. Han mente at det ikke var så rart at palestinerne er sinte på israelerne, men hvor skulle de ellers dra, de jødene som ingen ville ha?!

Oz skriver levende og godt, han har en historie å fortelle, og hans og hans families historie er tett vevd sammen med historien til jødene i Europa i moderne tid og fremveksten av staten Israel.  Etter å ha lest ut denne boka sitter jeg igjen med lysten til å lese og lære mer, og å lese flere bøker fra Midtøsten, et område jeg egentlig kan altfor lite om.

Boka fikk dessuten den perfekte avslutningen, dog litt tilfeldig, for i kveld var vi på en flott konsert med musikere fra nettopp Israel, Palestina, Jordan, Norge og USA (med påfølgende kulinariske smakebiter)! Konserten var et ledd i et prosjekt, som på sikt forhåpentligvis skaper mer forståelse mellom de ulike partene i konflikten i Midtøsten... enkelte av musikerne uttalte at de aldri hadde møtt et menneske fra motpartens side før de deltok i prosjektet, at deres inntrykk også var det media hadde gitt dem, men at de nå hadde venner over landegrensene.  Et lite skritt i riktig retning...