Engelens spill av Carlos Ruiz Zafón

Jeg elsket Vindens skygge da den kom for noen år siden, og jeg har gledet meg lenge til å lese "oppfølgeren" (som slutter der Vindens skygge starter). Men ikke uventet er det en viss fare for å bli skuffet når man leser noe man har store forventninger til...

Vi er i Barcelona i 1920-årene, og unggutten David jobber i avis mens han drømmer om å bli forfatter. Han får endelig muligheten når en redaktør lar ham få skrive en føljetong i avisa, og deretter får han sitt store gjennombrudd ved å skrive bestselgerbøker på slavekontrakt hos noen tvilsomme forleggere. Men det neste blir slettes ikke noe bedre... når den mystiske og hemmelighetsfulle forleggeren Andreas Corelli ber David skrive et bestillingsverk - en religiøs fortelling og en ny verdensorden, begynner merkelige ting å skje, med David og etterhvert også med menneskene rundt ham.

I starten slet jeg litt med denne boka, jeg klarte liksom ikke helt å tro på historien, men etterhvert som handlingen skrider framover, med den ene vrien på historien etter den andre, blir jeg revet med likevel. Her er det mye som skjer underveis, men jeg sitter likevel igjen med blandede følelser... akkurat som at jeg har gått glipp av ett eller annet, eller at jeg ikke helt forsto meningen med alt. Jeg tror likevel det ikke hadde hatt noen betydning om Engelens spill hadde fått meg til å føle det samme som Vindens skygge, men den spesielle og magiske atmosfæren jeg husker fra sistnevnte mangler i Engelens spill, dessverre... og det er vel den største skuffelsen for min del.