Et livs musikk av Andreï Makine

Jeg er en utålmodig leser, så etter 2 uker med samme bok måtte jeg finne en liten bok å lese som motvekt. Den tynneste i bokhyllene mine var Et livs musikk av Andreï Makine, så da ble det den. :)

To mennesker møter hverandre på en øde jernbanestasjon full av folk som venter på forsinkede tog i snøværet. Jeg-personen blir forstyrret i sin tankestrøm av forakt for "homo sovjeticus", begrepet som representerer alt han misliker ved sitt folk, av lyden av piano, og finner en aldrende mann i stasjonens stengte restaurant, spillende for det meste lydløst på pianoet. Sistnevnte, Aleksej Berg, deler sin historie på togturen mot Moskva,om hvordan han ble fratatt hjem, familie, karriere og navnet sitt under krigen.

Et livs musikk føltes som en liten tankestrek av en bok... på 109 sider får vi høre om en manns skjebne, men vi får også blikk inn i et land med en vond historie, om menneskenes kamp for å overleve, om krig og kjærlighet og hvilken påvirkning det har på mennenskene som lever under disse forholdene, og ikke minst om musikkens makt til å forandre alt.