The secret garden: Gode barndomsminner

Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett leste jeg mange, mange ganger da jeg var yngre... den var en av mine definitive favorittbøker. Jeg eide den ikke selv, så den ble flittig lånt på biblioteket (men i voksen alder har jeg kjøpt et eksemplar likt det jeg pleide å låne på loppemarked, og den ligger nok i en eller annen bokeske hjemme hos mamma og pappa og venter på at jeg en gang skal få nok bokhyller her). Derfor var selvfølgelig et eksemplar av originalversjonen på engelsk - complete and unabridged - uimotståelig da jeg så den på et bookcrossingmøte for en stund siden.

Jeg har også kost meg veldig med å lese om Mary, som vokste opp i kolonitidens India, men som blir sendt "hjem" til England når foreldrene og tjenerne dør i et kolerautbrudd. Hennes eneste gjenlevende slektning er onkelen Archibald, en gretten mann med pukkelrygg, som bor på den store herregården Misselthwaite Manor i Yorkshire. Mary er en bortskjemt og ufordragelig jentunge som egentlig ikke er interessert i noen ting, men snart er både husets hundre avstengte rom og hager for fristende, godt hjulpet av en jordnær lokal tjenestejente, Martha. Aller mest spennende er historien om hagen ingen har sett på 10 år, den hemmelige hagen, og Mary leter selvfølgelig helt til hun finner den.

Misselthwaite Manor rommer flere hemmeligheter, inkludert Marys fetter Colin, som alltid har hørt at han er sykelig og aldri vil vokse opp. Sammen med nabogutten Dickon og dyrevennene hans, en gammel gartner og en rødstrupe, våkner den hemmelige hagen til liv igjen, og Mary og Colin sammen med den. En herlig historie om vennskap og håp, og om det magiske som omgir oss i verden.