Good omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett

Forrige bok ble ferdiglest i oktober (og innlegget skrevet for sikkert to måneder siden også - hvorfor det ikke var publisert allerede aner jeg slettes ikke)... nå får man vel oppsummere novembers bok (for nei, det har ikke blitt mest lesing på undertegnede den siste tiden).

Jeg er veldig glad i bøkene til Neil Gaiman, og gledet meg veldig til denne. Samtidig har jeg ikke helt falt for bøkene til Terry Pratchett, så kanskje det er derfor jeg ble litt skuffet?!

I alle fall - apokalypsen nærmer seg. Planene er lagt for lengst, og anti-krist ble plassert på jorden i et lite menneskebarns skikkelse for 11 år siden. Nå er tiden kommet, men både guds og satans sendebud på jorda, henholdsvis engelen Aziraphale og demonen Crowley, vet ikke helt om de kan støtte jordas undergang. De har vent seg til den komfortable livsstilen, og etter tusenvis av år sammen nærmest utviklet et slags vennskap. Planene har blitt ytterligere forvansket ved at satans engler den gangen for 11 år siden forbyttet babyene på feil måte, så nå er det rett og slett ingen som vet hvor anti-krist befinner seg. Og sannheten er at han lever som en normal 11-åring i en engelsk landsby... eller, kanskje ikke helt normalt da, som han snart skal finne ut!

Agnes Nutter skrev noen århundrer tidligere en av de populære bøkene som forutsa framtiden, rent bortsett fra at den ikke ble populær nettopp fordi forutsigelsene faktisk var sanne! Den eneste kopien av boka er nå i hendene i en av Agnes' etterkommere, Anathema Device. Sammen med etterkommeren av heksejakteren Pulsifer, som i sin tid brant Agnes på bålet, prøver de å finne anti-krist for å påvirke den nært forestående apokalypsen, men det er de jo ikke alene om... :)

Heseblesende, underholdende, noen ganger i overkant komisk, kanskje... at forfatterne hadde det gøy da de skrev denne, som det hevdes her, det tror jeg nok stemmer! Men min favorittbok av Neil Gaiman ble det ikke, og jeg kommer nok ikke til å bli like glad i min kopi av boka som fansene som blir beskrevet i forordet her.

En sannolik historia av Karin Alvtegen

Jeg har likt Karin Alvtegens krimromaner veldig godt. Denne gangen har hun forflyttet seg inn i en annen sjanger...

Helena har fått oppfylt en gammel drøm. Hun har, sammen med mannen og tenåringsdatteren, gitt opp sine travle tidsklemmeliv i Stockholm, og har flyttet til en liten bygd i Norrland. Der har de overtatt Helenas barndoms sommerparadis, og har startet hotell på den gamle gården. Men alt er ikke som det skal være i ekteskapet, og Helena ender opp alene med datteren og hotelldriften, i en liten bygd der alle har en mening om alle, og hun fortsatt er en innflytter.

Anders har både en vellykket karriere og en millionformue i banken, men etter at han sluttet å jobbe kjennes tilværelsen bare mer og mer meningsløs. På en rett veistrekning i Norrland, på jakt etter et sjeldent samlerobjekt, lar Anders skjebnen rå. Han ender på sykehus, og etterhvert på Helenas lille hotell. Meningen var å bli en natt, men kanskje var det skjebnen som ville det annerledes?!

På denne måten møtes to ulykkelige mennesker. To mennesker som gjennom sitt møte sakte finner en måte å bryte ut av den situasjonen de er i. Med den trangsynte nabodamen Anna-Karin og einstøingen og originalen Verner som de nærmeste vitnene, sammen med Helena ulykkelige datter Emelie, tør de etterhvert å ta sine første steg for å kunne gå videre i livene sine.

Karin Alvtegen har egentlig skrevet en fin bok. Den høres kanskje ikke spennende eller original ut, men historien blir aldri direkte kjedelig, og Alvtegen er flink til å bruke mellommenneskelige forhold for å drive historien framover. Allikevel blir jeg ikke ordentlig kjent med menneskene i historien, det blir kanskje litt klisjepreg over det hele, selv om det faktisk er forhold mellom mennesker som er mye av det viktigste i denne historien. Selv om jeg ikke har noen veldig store innvendinger mot boka, så er kanskje savnet etter et mord litt til stede, tross alt... :)

Invisible av Paul Auster

"There is much to be explored in this hesitation, I believe, for it seems to suggest that I already understood that I would do well to keep my distance... that allowing myself to get involved with him could possibly lead to trouble. How did I know this?"

1967. Adam Walker er litteraturstudent og wannabe-poet, og møter en tilfeldig vårkveld en mann ved navn Rudolf Born på en fest. Dette møtet fører til flere ting, men først og fremst at Adam har en affære med Borns (eks-)kjæreste Margot, og at han i tillegg er øyenvitne til en forbrytelse utført av Born. Disse to hendelsene definerer på sett og vis Adams liv, og i de neste delene av boka får vi høre om tiden umiddelbart etter at det skjedde, samt mange år senere, når Adams liv går mot slutten.

"By writing about myself in the first person, I had smothered myself and made myself invisible, had made it impossible for me to find the thing I was looking for. I needed to separate myself from myself..."

Hvordan og når fortellinger fortelles er et viktig moment i denne historien. Boka fremstår i utgangspunktet som boka Adam skriver, med tittelen "1967", men de fire delene fortelles fra ulike perspektiver (første, andre og tredje person), de to første av Adam selv, og de to neste, som nøster opp hva som skjedde til slutt, av mennesker han møtte underveis. Her er ingenting åpenbart, handlingen slettes ikke vakker, men den er særdeles godt skrevet, og handlingen flyter godt framover gjennom fortellingens forskjellige stadier, som har fått navn etter årstidene: Vår, sommer, høst og vinter. Symbolikken til Adams liv og til historien vi leser er klar, og selv om svarene ikke alltid er like klare (som de ikke alltid er i Austers bøker), så får leserne en slags løsning til slutt.

Særdeles godt skrevet, og dessuten lesverdig! Jeg likte denne veldig godt!

No and me av Delphine de Vigan

Nok en bookcrossing-bok som ble med på tur. Denne hadde jeg hørt om og satt på ønskelista litt tilfeldig, og ble kontaktet av en annen bookcrosser som ville sende den til meg - så slik dukket den opp i min hylle! Nå har den vandret videre til en bookcrossinghylle på en pub i Amsterdam, men jeg leste den altså først... :)

Lou Bertignac er 13 år og har en IQ på 160. Hun går to trinn over sitt eget alderstrinn på skolen, og foretar ulike tankeutfordringer og eksperimenter på fritiden - både fordi hodet trenger å gjøre det, og fordi det får henne til å tenke på noe annet. For Lou har ikke mange venner, og morens depresjon har påvirket familiens liv i mange år. Men Lou gjør en dag noe som forandrer både hennes og familiens liv, og også livet til No, den hjemløse jenta Lou ser på Austerlitz stasjon en desemberdag i Paris, og som hun bestemmer seg for å bli kjent med. Og Lou oppdager at ikke alle problemer kan løses med hjernen alene...

En enkel, sjarmerende og vakker liten fortelling, men også en fortelling som tar opp mer alvorlige temaer og får deg til å tenke. Kanskje en bok man enten elsker eller hater... bookcrosseren som sendte denne boka til meg likte den ikke i det hele tatt, men jeg kommer definitivt i den første kategorien!

The princess bride av William Goldman

To år etter at jeg plukket med meg denne boka fra et bookcrossingtreff (uten å ha hørt om den på forhånd) fikk jeg tilfeldigvis se denne filmen - på busstur hjem fra et bryllup! At det var en kultklassiker forsto jeg nokså umiddelbart, siden det ellers er vanskelig å se hva den er, hehe... men at det var den samme boka som sto i hylla mi hadde jeg ikke fått med meg før jeg plukket den med meg for å ta med på ferie (for det geniale med bookcrossingbøker er jo at det nesten er bedre å ikke ta de med seg hjem igjen).

The princess bride er et moderne eventyr (det er kanskje fantasy også, men det føles ikke som et gammeldags eventyr. Det gjør denne boka). Historien blir presentert som en forkortet versjon av en bok, lest av en far til sin syke sønn - og forfatterens kommentarer underveis om det vi ikke får høre mer om (samt om hans liv) er gjennomgående. Og morsomme!

Og dette eventyret har alle ingredienser som skal til... når den vakre unge bondedatteren Buttercup mister sin elskede (og tjenestegutt) Westley på havet sier hun ja til å gifte seg med prins Humperdinck av Florin, men når tre års prinsesseskole tar slutt og bryllupet endelig nærmer seg, blir hun kidnappet av tre røvere - en spanjol, en sicilianer, og en kjempe. De bestiger den fryktede fjellveggen Cliffs of Insanity på vei mot nabolandet Guilder, men etter dem følger først den ukjente mannen i sort, og deretter prins Humperdinck og hele hans hær. Slik starter eventyret, og videre får du det meste - helter og skurker, sverdkamper (og andre kamper), pirater, trollmenn, skumle dyr, ildsprutende sumper med kvikksand, humor, politikk, krig, og selvsagt kjærlighet... :)

Filmen har 25 årsjubileum i år. Jeg så aldri den som ung, men kanskje jeg hadde elsket den om jeg faktisk hadde gjort det! Og boka er god underholdning den også!

Dead until dark av Charlaine Harris

Jeg har sett serien før jeg leste boka... det burde jeg ikke har gjort! :)

Jeg har ikke vært den store leseren av vampyrbøker. Noen gang. Men på et bookcrossingtreff for (altfor) lenge siden plukket jeg med meg denne, siden jeg da skulle få sjansen til å sjekke ut hva "greia" med vampyrbøker er. Jeg hadde vel allerede da sett True blood, men tenkte vel egentlig ikke på hvor nærme handlingen i boka og i serien faktsk ligger hverandre.

Men i alle fall, Sookie bor i Bon Temps, en liten plass i bondeknølland i Louisiana. Hun jobber som servitrise på Merlotte's bar, og møter en dag en vampyr når Bill stikker innom. Han forsøker å mainstreame (leve sammen med menneskene) i en tid da vampyrene har fått offisiell status som innbyggere, men som langt fra er akseptert av de fleste mennesker. Men Sookie finner noe spesielt med Bill helt fra starten, hun kan nemlig ikke høre tankene hans, og surprise surprise, disse to vesenene med evner utover det vanlige faller selvsagt for hverandre. Men uproblematisk skal det selvfølgelig ikke være, og det er snart tydelig at noen som ikke liker vampyrer har begynt å drepe kvinner som har nærkontakt med dem i den lille byen, og Sookie er derfor selvsagt i fare...

Handlingen i boka følger TV-serien ganske så nøyaktig, hvis jeg husker rett (vel, det er vel omvendt, men nå har det seg slik at jeg ikke leste boka først denne gangen). Ulempen er selvfølgelig at jeg assosierer handlingen i boka med det jeg har sett, og det er litt kjedelig å ikke så sine egne bilder i hodet av hvordan ting er (jeg har til og med vært i bondeknølland i Louisiana, så jeg burde jo ha hatt et ypperlig utgangspunkt også).

Lett og grei underholdning, og helt sikkert morsommere å lese når man ikke allerede vet hva som skjer. Derfor må jeg altså lese forbi bok 3 for å kunne vurdere ogm jeg egentlig synes det er verdt å lese disse bøkene, men akkurat nå føles det ikke helt sannsynlig å lese bok nr. 2 og 3 først. Ikke noe galt med vampyrbøker altså, men jeg er fortsat ikke frelst... :)

When god was a rabbit av Sarah Winman

Første gang jeg så When god was a rabbit lurte jeg på om jeg skulle kjøpe den på grunn av coveret. Jeg motsto fristelsen i bokhandelen i London den gangen, men falt senere for fristelsen igjen da jeg leste positive omtaler av den i bloggverdenen... og nå er den altså lest også!

I denne boka forteller Elly (eller Elanor Maud, som hun egentlig heter) om sitt liv. Om oppveksten i Essex og Cornwall i en familie som ikke er helt A4, om foreldre som er spesielle men kjærlige, en bror som alltid er litt annerledes, bestevenninnen som lever et helt annet liv enn henne selv, men som betyr noe helt spesielt for Elly, og om menneskene som kommer denne familien nær. Og selvsagt, og kaninen med navnet Gud... :)

Det er sagt at dette er en bok om kjærlighet i forskjellige former, og det kan jeg si meg enig i. Det er i høyeste grad en roman om forhold mellom mennesker, og en oppvekstroman. Historien vi møter har dessuten en helt spesiell stemning, det er litt som å bli dratt inn i et annet univers (og noen ganger skjer det ting som grenser opp til det magiske, men det føles egentlig helt naturlig - bare du evner å ikke henge deg altfor mye opp i detaljene). Jeg likte starten av boka aller best, for mot slutten synes selv jeg at det nesten måtte være grenser for hva denne familien skal komme borti. Jeg føler heller aldri helt at jeg kommer inn under hudet på Elly, selv om historien er skrevet fra hennes synsvinkel... det er hendelser i denne boka jeg lurer på hvordan hun håndterer og lever videre med, men forfatteren går liksom aldri noe nærmere inn i enkelte av problemstillingene her. Likevel synes jeg ikke det ødelegger for leseropplevelsen i veldig stor grad... alt i alt var dette et hyggelig og sjarmerende lesebekjentskap.

Fifty shades of Grey av E.L. James

"These books are really my fantasy" har Erika Leonard sagt... bedre kjent som E.L. James, forfatteren av 50 shades-bøkene. Og nei, det overrasker meg ikke...

Jeg har hørt om bøkene lenge, og hadde ikke tenkt til å lese dem. Men hva gjør vel ikke en stakkars nysgjerrig bokelsker når første bok i trilogien presenterer seg som den eneste boka hun får på bursdagen sin?! Gir etter for nysgjerrigheten, og leser den likevel.

Vi møter Ana, uskyldigheten selv i en 21-åring avgangsstudents skikkelse. Ana har studert litteratur, liker best de britiske klassikerne, og hennes erfaring med menn er i høyeste grad begrenset, siden ingen lever opp til forventningene hun har fått fra de allerede nevnte britiske klassikere. Men en dag blir Anas "roommate" og beste venninne syk, og Ana må avbryte eksamenslesingen og reise til Seattle for å gjennomføre et intervju til studentavisa. På den måten møter Ana Christian Grey, fantastiske kjekke, og ufattelige rike og vellykkede (og unge) Christian, som selvsagt også vil ha Ana, men som har issues fra barndommen og en oppfatning av sex og nærhet som ikke passer en ung uskyldig kvinne som Ana. Men ikke en gang Anas "inner godess" kan ta knekken på tiltrekningen mellom dem (selv om den stort sett tar knekken på selvfølelsen, siden Ana åpenbart ikke aner at hun er en vakker og sexy ung kvinne).

Handlingen videre beskrives etter min mening aller best i den mest populære kommentaren til boka på Amazon: "the rest of the book is basically about Ana wondering if she should let him hit her with stuff and then letting him hit her with stuff and Mr Grey wondering if he should stop hitting her with stuff but still hitting her with stuff while she whines on about wanting "more" love and less of the hitting stuff and he whines on about how he doesn't know how to give "more" cos he has only ever hit people with stuff." Les gjerne hele kommentaren her.

Kanskje kan jeg forstå hvorfor noen liker denne boka... men bra er den ikke. Lite troverdige personer, ikke særlig godt skrevet, og en irriterende mengde gjentakelser på den ene og andre måten. Cliffhanger til tross, jeg tror nok ikke jeg plukker opp bok nr. 2 med det første... (og for øvrig forstår jeg hvorfor forfatteren har sagt at hun håper ikke sønnene hennes leser boka... for jeg synes egentlig den var litt pinlig å lese selv!)

Skugga-Baldur av Sjón

Så ble det en pause i Erlendur-lesingen, men vi holder oss like gjerne på Island når vi først er i gang... :)

En historie om en revejakt i islandsk fjell og vidder. En ung kvinne med Downs syndrom som blir funnet på et forlatt skip, og senere tatt hånd om av en mann som tilfeldigvis så henne. En prest i en avsidesliggende bygd. Og en poetisk vakker liten bok som sluttet nesten før den begynte, men som jeg ble sittende å smile av når jeg var ferdig... :)

Skugga-Baldur kan jeg egentlig ikke huske hvordan fant veien inn i bokhyllene mine, men den har i høyste grad stått der en stund. Fram kom den fordi jeg egentlig ikke klarte å komme på å lese noe annet enn Erlendur, men ikke hadde flere Erlendur i hylla (ja, blitt litt hekta), så da valgte jeg en annen islandsk bok helt på måfå. En helt annerledes bok, skulle det vise seg. For dette er en rar liten bok. Jeg leste ikke en gang bakpå før jeg begynte, og ble overrasket over den poetiske syngende stilen, og assosiasjonene til tradisjonelle folkeeventyr jeg får mens jeg leser (nå er jo undertittelen også Et folkeeventyr, så det er kanskje ikke så overraskende, men jeg tenkte altså ikke over det når jeg begynte).Grensene mellom menneske og dyr, levende og død, er ikke alltid klare, og det er overraskende mye humor her også (selv om man ikke akkurat kan forvente en humoristisk bok, altså)... :)

Boka fikk Nordisk Råds litteraturpris i 2005. Jeg falt altså også fullstendig, og fikk lyst til å lese enda mer islandsk litteratur (det er maaange år siden sist jeg hadde en slik periode, da jeg falt for fullstendig for Island på mitt første besøk der i 1992)!

Vannet av Arnaldur Indridason

Da var vi kommet til Erlendur nr. 4, og foreløpig siste (siden jeg ikke har flere stående i hylla nå): Vannet.

Og jammen finner de ikke et lik denne gangen også...det kommer til syne når vannet i Kleifarvatn av uforklarlige årsaker synker, og liket er bundet fast til en gammel sojvetisk radiosender. Etterforskningen fører dem tilbake til den kalde krigen, til islandske studenter i det gamle Øst-Tyskland, spioner og sosialisme. Erlendut fascinerer seg også igjen for en helt spesiell del av etterforskningen, nemlig den om kvinnen som skulle bli hentet på jobben av sin kjæreste, som var sporløst forsvunnet og som hun siden har ventet på, og om en Ford som ble funnet forlatt på rutebilstasjonen. Har historiene i det hele tatt noe med hverandre å gjøre, og hvem har de egentlig funnet i Kleifarvatn?!

Denne gangen er jeg tilbake i en Erlendur-historie jeg likte. Jeg har jo en forkjærlighet for historier som omhandler noe med krig, og jeg syntes settingen i Øst-Tyskland var interessant. Erlendur er jo den samme gamle, og hans totale fascinasjon for en liten del av etterforskningen er en smule uforståelig, men samme kan det være når resultatet likevel er at gåten blir løst.

Røsten av Arnaldur Indridason

Erlendur-lesingen fortsetter med bok nr. 3, Røsten...

I denne boka blir Erlendur tilkalt til en mordetterforskning på et hotell. En mann blir funnet drept i kjelleren, i julenissekostyme og i en pinlig positur. Mannen var dørvakt på hotellet, men som barn var han en lovende sanger med en ambisiøs familie. Erlendur selv flytter like gjerne inn på hotellet siden han ikke har lyst til å dra hjem til leiligheten sin i Reykjaviks førjulstid, og hotelldirektøren, som selvsagt også har sine svin på skogen, har selvsagt ikke lyst til at nyheten om den drepte mannen skal komme ut og skremme turistene vekk. Erlendur har derfor ingen enkel jobb når han graver i mannens fortid og nåtid for å finne ut hva som skjedde da den unge barnestjernen endte sitt liv som en ensom mann på Reykjaviks nest største hotell.

Indridason skriver enkelt, men i denne boka blir det egentlig litt for enkelt for meg. Kanskje det bare er fordi jeg ikke har like sansen for historien denne gangen, den fremstår som en litt mer typisk politikrim, selv om bakteppet fortsatt er dystert Islandsk. Erlendur fremstår også litt ensformig etter å ha lest 3 bøker på rad... riktignok får vi gradvis mer innblikk i Erlendurs forhold til sine to barn, Eva Lind og Sindri Snær, men ellers er han den samme einstøingen som sitter i leiligheten sin og leser bøker om forsvinninger, mens han jobber med saker som strekker seg bakover i tid... På en måte har jeg sansen for sånne krimhelter, men denne boka var vel bare ikke helt en høydare for meg. Men en typisk Erlendur har det blitt, så vel verdt å lese om du liker bøkene...

Gravstille av Arnaldur Indridason

Jeg fortsetter med islandsk krim, og heldigvis... det løsnet allerede med Erlendur nr. 2 etter skuffelsen med Myren.

Erlendur får et skjelettfunn i fanget i denne boka, oppdaget i et nyere byggefelt i utkanten av Reykjavik. Men skjelettet har ligget i jorda i noen tiår, og Erlendur begynner å grave i en historie fra krigens dager som ikke mange lenger kan fortelle noe særlig om. Som lesere følger vi historiene parallelt, og får servert et mørk og trist historie om en familie som bodde her på den tiden da byens grenser enda ikke var nådd så langt ut... en historie om en mishandlet kvinne, en ond mann, redde barn, og en amerikaner som ikke klarer å se på det som skjer i denne familien. Spenningen over hva som virkelig skjedde holdes til siste slutt, selv om Erlendur er en tålmodig mann som bruker den tiden han trenger for å løse opp i gamle mysterier.

Denne boka likte jeg kjempegodt! Oppbygningen med veksling mellom nåtid og fortid fungerte veldig godt, og en historie som både har med seg Island og 2. verdenskrig er jo strengt tatt midt i blinken for meg. Jeg forsto også Erlendur litt bedre etter denne boka, selv om jeg fortsatt sliter litt med forholdet mellom ham og datteren Eva Lind... selv for en mann av få ord klarer jeg ikke helt å forstå noen av dialogene mellom dem, men det utvikler seg i hvert fall i riktig retning... ;)

Myren av Arnaldur Indridason

Etter noen oppdateringer av bøker jeg har lest for en stund siden, har jeg endelig kommet til det jeg har lest i det siste (lite sommerlesing og oppdateringer skyldes andre forhold, som manglende datamaskin etter innbrudd, sykdom hos både små og store etc. Det har med andre ord ikke vært den helt store sommeren for vår del, og da snakker jeg ikke om været...). Og det er altså Erlendur som har vært sommerlesningen min. Da vi dro på hytta, ba min bedre halvdel meg om å ta med meg "noe krim", så da gjorde jeg det... den boka han ikke valgte å lese ble min, og det ble første bok av Arnaldur Indridason om politimannen Erlendur.

I Myren skal Erlendur og hans to kollegaer Elinborg og Sigurdur Oli løse en mordsak der en eldre mann blir funnet myrdet i kjellerleiligheten sin. Sammen med ham finner de en mystisk lapp lagt igjen av morderen, og bildet av en gravstøtte som de etterhvert finner ut er det siste hvilestedet til en 4 år gammel jente som døde flere tiår tidligere. Erlendur graver i fortiden for å finne ut av gåten, som skjuler ulykklige skjebner og familietragedier både i fortid og nåtid. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup, og Erlendur har også problemer på hjemmebane, der datteren, narkoman og hjemløs, er gravid...

Jeg ble kanskje bittelitt skuffet over første bok, for jeg har hørt mye bra om bøkene, og den levde ikke helt opp til forventningene. Litt enkel løsning på et interessant plot, og en sidehistorie med et alvorlig tema som knapt blir berørt...  Dette var Indridasons debutbok, og siden jeg har flere av bøkene hans, har jeg like gjerne lest noen av dem i rekkefølge. Oppdatering kommer etterhvert...

Lesesirkelforsøket som feilet...

Jeg skulle ha lest Vredens druer. Jeg som endelig skulle være med på boksirkellesing (i Lines regi). Jeg skulle virkelig det. Og opptil flere ganger i sommer har jeg tatt fram boken, som i min variant (den engelske) heter Grapes of wrath. Bladd litt i den. Lest noen linjer. Og lagt den bort igjen...

Hodet mitt er bare ikke klart for å lese klassikere på engelsk akkurat nå. Sommeren der det meste som kan skje, har skjedd (bortsett fra å faktisk reise på sommerferie, som jo normalt også er en ting som kan skje om sommeren...) innbyr ikke til tyngre lesning. Jeg har bare lyst til å lese krim og chick lit, og derfor gjør jeg bare det også. Enkelt og greit. Litt irritert er jeg over at jeg ikke klarte å fullføre lesesirkelprosjektet første gang jeg meldte meg på, men snart er forhåpentligvis hverdagen tilbake, hodet mer klart for utfordinger, og Lines bibliotek har flere bøker på lesesirkellisten framover også...

For nå får jeg klare meg med Erlendur. Fjerde bok av Arnaldur Indridason er påbegynt...

Anybody out there av Marian Keyes

Marian Keyes var i mange år en av mine store favoritter, fra den tiden jeg studerte og leste mest enkel underholdende litteratur som krim og chick lit. Fra den bakerste raden i Billyhyllene mine fant jeg en dag fram den siste boka jeg har kjøpt av henne, men aldri lest... og det var et hyggelig gjensyn.

 

Dette er hvordan boken beskrives i en nettbokhandel: "Anna Walsh er offisielt et vrak. Hun er følelsesmessig knust og har bare en tanke i hodet: hun må tilbake til New York. New York består av vennene hennes, en fantastisk jobb og ikke minst ektemannen hennes. Ingenting i Annas liv er imidlertid enkelt lenger. Ikke bare blir returen til Manhattan vanskeliggjort av hennes fysiske og følelsesmessige arr, det virker også som om Aidan er forsvunnet. Er det på tide for Anna å gå videre, og kan hun i så fall klare det?"

Jeg har egentlig ikke lyst til å si mer om handlingen, bortsett fra at vi møter Anna, en av søstrene til Rachel i Rachel's holiday, min tidligere favorittbok av Marian Keyes. Og Anna reiser tilbake til New York, og hun gjennomgår ikke bare en fysisk reise, men også en personlig og følelsesmessig reise. Vel er dette chick lit, men det er en sart og trist og god fortelling, en historie jeg ikke hele veien kunne gjette meg til handlingen i, men som tross den såre undertonen også gir følelse av håp. Jeg har fått en ny Keyes-favoritt (og har bestilt de to neste bøkene hun har gitt ut også...)!

Født til å løpe av Christopher McDougall

På engelsk har jeg funnet denne tittelen på boka, og den stemmer nok ganske bra:
Born to Run: The Hidden Tribe, the Ultra-Runners, and the Greatest Race the World Has Never Seen

 
Født til å løpe er en slags sakbok, en selvbiografisk berettelse med biografiske innslag, en reiseskildring, og en bok som handler om ting jeg aldri har hørt om før, som tarahumarafolket i Mexico og ultramaratonløp (og -løpere). Innimellom føles den som et eventyr, eller nesten en skrønehistorie, eller den er en fantastisk beretning om en manns vei til å forstå meningen med å løpe. Andre ganger er den en spennende historie om et løp ulikt alle andre. Den føltes også litt som et korstog mot joggeskoprodusentene og den, etter forfatterens mening, unaturlige utviklingen av joggesko. Og for min del føltes den innimellom altfor altfor lang... men min bedre halvdel elsket boka og synes den er den beste han har lest i år, så det er mulig det bare er min litt negative innstilling til joggesko som har påvirket meg litt for mye. For ja, jeg har en litt negativ innstilling til joggeskoene, selv om de de siste ukene faktisk har fått lufte seg jevnlig... for gode forsetter må man jo ha likevel! :)

Og den fantastiske løperstammen tarahumaraene finnes virkelig. Ultramaratonløpere også. Selv om jeg knapt klarer å tro på det. Boka har solgt i millioner over hele verden og har oppnådd kultstatus i løpemiljøer, så om du er bare litt glad i joggeskoene, eller noe i den retning, så er den visst verdt å få med seg!

The year of the flood av Margaret Atwood

The sun brightens in the east, reddening the blue-grey haze that marks the distant ocean. The vultures roosting on the hydro poles fan out their wings to dry them. the air smells faintly of burning. The waterless flood, a manmade plague, has ended the world. But two young women have survived: Ren, a young dancer trapped where she worked, in an upmarket sex club (the cleanest dirty girls in town); and Toby, who watches and waits from her rooftop garden. Is anyone else out there? 

(fra baksideteksten)

Etter å ha lest min fjerde bok av Margaret Atwood konkluderer jeg bare med at jeg liker bøkene hennes bedre og bedre! Og kanskje særlig de dystopiske, som denne og The handmaid's tale - selv om dystopi egentlig føles litt utypisk meg. ;)

I The year of the flood følger vi to kvinner, den unge Ren og den middelaldrende Toby, etter at "the waterless flood" har feid over verden - vi befinner oss i et ikke definert land (i Nordamerika, så kanskje vi er i Canada) i en framtid dominert av store corporates som styrer alt som skjer, der genmodifisering er dagligdags og det lite er tilfeldigheter... men motbevegelser finnes, selv om de må leve forsiktig, og en av dem er God's Gardeners, hvis hymner og ritualer lager en ramme rundt historien i denne boka. Ren og Toby er alene, men kanskje er de likevel ikke det? Og litt etter litt får vi vite om forhistorien deres, og hva det er som binder dem sammen...

The year of the flood kom etter Oryx og Crake, men skal visstnok ikke være en oppfølger, men en sidestilt roman. Jeg har ikke lest sistnevnte enda, men satser på at det er så uproblematisk som enkelte som har skrevet om boka før mener... og Atwood har bekreftet ryktene om at det også blir en bok nr. 3 i "serien", slik at vi kanskje får vite noe om det som skjer når historien her slutter. Og det håper i hvert fall jeg! :)

En titt i bokhyllene

Jeg hadde lenge planlagt å vise fram bokhyllene her, i mangel av noen leste bøker å omtale, men det har tatt sin tid... men nå tenkte jeg det var på tide å gjøre noe med saken.

Her stapper vi inn der det er plass!

Ikke at jeg har mye bokhyller å vise fram. Bokhyller er mangelvare her i huset, og vi har bygget ut huset i vinter, men økningen i antall bokhyller er (så langt) lik 0. Noe som selvsagt er et problem for alle de eskene med bøker som står hjemme i kjelleren hos foreldrene mine. I løpet av noen flyttinger prioriterte jeg bøker jeg ikke hadde lest inn i min tildelte ene Billy-hylle, og det må sies at mange av dem som står der fortsatt ikke er lest. Og noen nye har kommet til, selvsagt... både leste og uleste...

Husets totale beholdning av bokhyller...

Og system, nei, det har vi ikke. Så lenge bøkene får plass i hylla er jeg fornøyd jeg, altså. Og de står i to rader bak hverandre der det er mulig, og med ytterligere bøker liggende på toppen (som dere sikkert kan se). Vel, kokebøkene står sånn ca. samlet, og reisehåndbøker er også samlet på rad to et sted... og til og med noen 2. verdenskrig-bøker står samlet oppi hjørnet der, ser jeg... men i mitt hjem er det nok ingen spor av mitt ene år på bibliotekhøyskolen...

Og altså, disse bildene er av ryddige bokhyller, altså... det er nemlig ikke mer enn et par måneder siden jeg ryddet, så da så! :)

...men det har vissr sneket seg inn noen bøker her også!

En sniktitt i noen andres bloggebokhyller får du her!

Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen

Jeg fortsatte like gjerne med neste bok om Carl Mørcks gjeng i Avdeling Q: Flaskepost fra P, og denne gangen ble jeg ikke skuffet! Denne gangen får Carl og hans hjelpere en flaskepost i hendene, nærmest uleselig etter år i dårlige farvann (og i vindusposten på et politihus i Skottland), men istedetfor guttestreker viser det seg at flaskeposten fører til en kidnapper og drapsmann som har helt spesielle ofre i tankene, og det av helt spesielle grunner. For ofrene blir aldri meldt savnet, og ingen lik har blitt funnet...

Historien fortelles fra flere perspektiver, og holder spenningen oppe til siste slutt - dette er virkelig en "pageturner", som holdt meg oppe langt etter leggetid den dagen jeg nærmet med slutten, for jeg bare måtte lese videre! Vi får også bli litt bedre kjent med personene i Adler-Olsens persongalleri, som i seg selv er interessant... og vi får ikke vite alt ennå, ser det ut til, så da er det vel bare å fortsette på neste bok om Avdeling Q, Journal 64.

Boka ble igjen lest på dansk, og anbefales! :)

Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen

Første bok om Avdeling Q ble slukt en gang i fjor, og fikk lysten til å lese krim til å komme tilbake etter et lengre fravær. Andre bok levde dessverre ikke helt opp til forventningene. Mens Kvinnen i buret var intens, spennende og engasjerende fra start til slutt, er Fasandreperne bare helt grei underholdning, og ikke så mye mer. Denne gangen har Carl Mørcks assistent Assad plukket fram en sak som egentlig er løst... en mann er dømt for mordene på et søskenpar i et sommerhus en gang i 1987, men litt graving viser raskt at saken er mer omfattende som så, og at det er grunn til å tro at de andre i kostskolegjengen som den dømte mannen tilhørte også har spilt en rolle i forbrytelsene. Dette vet vi helt fra starten, og spenningen ligger i å finne ut akkurat hvilken rolle de har spilt, og hvorfor de er så redde for det kvinnelige medlemmet i "fasangjengen", Kimmie, som har levd som uteligger i København de siste 12 årene, i skjul for sine tidligere venner.

Carl Mørck og Assad er et pussig par, som nå kompletteres med den uregjerlige sekretæren Rose, men vi kommer ikke spesielt inn på personene i denne boka, og det lønner seg nok å ha lest Kvinnen i buret før denne boka, så man blir kjent med bakgrunnshistorien.Vi kommer heller ikke dypt inn på gjerningsmennene, og jeg klarer ikke helt verken å forstå eller tro på grusomhetene som blir beskrevet. Ikke at krim nødvendigvis må være troverdig, men uten mer dybde i karakterene blir dette litt som amerikansk actionfilm for meg.

Bildet skyldes for øvrig at jeg leste boka på dansk.

Ritualer av Mo Hayder

April ble en bedre måned enn mars, sånn bokmessig, får man vel si! Bloggmessig var det altså lenge usikkert, men her kommer i alle fall oppdateringen over årets påskekrim, godt fordelt utover hele måneden... ;) 3x krim skyldes for øvrig at jeg har lånt bøkene av Karin for leeenge siden... så nå er det på høy tid at de blir returnert til sin rette eier!

Påskekrimlesingen ble innledet i påskeferien med Mo Hayders tredje bok om politimannen Jack Caffery, Ritualer. Mens de to første hadde handling fra London, har Jack Caffery nå flyttet til Bristol, og sammen med politidykkeren Flea Marley blir han denne gangen innblandet i en sak med forgreininger inn i menneskehandel og afrikanske ritualer, etter et funn av en avkappet hånd i Bristols havnebasseng.

Mo Hayder er til tider litt skummel lesning, men denne boka opplevdes litt mindre grotesk enn de to første. Spennende er det fortsatt, og Jack Caffery har så langt kledd flyttingen fra London... han er den samme politimannen med sine demoner, men har utviklet seg siden London. Ikke umulig at jeg leser mer av denne forfatteren etterhvert, kanskje på en fin lys sommerdag?! ;)

Bartimaeus-trilogien III: Ptolemy's Gate

Endelig fikk jeg også lest siste  bok i Bartimaeus-trilogien av Jonathan Stroud, Ptolemy's Gate. De to første bøkene er omtalt her: The Amulet of Samarkand og her: The Golem's Eye, og om du ikke har lest dem allerede og har tenkt til å gjøre det, så kan det være at noe av handlingen blir avslørt lenger ned i dette innlegget...

Det har igjen gått litt tid siden vi møtte Nathaniel, Bartimaeus og Kitty sist, men situasjonen er ikke mindre tilspisset mellom magikerne og "the commoners". Kitty har gått under jorden, og ingen rundt henne vet om hennes motstandskraft mot magi. Nathaniel kjemper for sin politiske posisjon som minister, med Bartimaeus i sin tjeneste, mens "the commoners" blir mer og mer misfornøyd med situasjonen i landet deres, og viser det med uro og demonstrasjoner. Men i denne boka er det en uventet fiende som fører til at de tre må samarbeide, og som leder mot en svært spennende avslutning av trilogien!

Ptolemy's Gate fortsetter i samme spor som de to første bøkene, og Bartimaeus' vittige fotnotekommentarer gjør det både underholdende og spennende. Vi blir enda bedre kjent med de tre hovedpersonene denne gangen, og også litt mer om situasjonen for "the commoners", slik at historien fortelles fra flere perspektiver. Vi får også vite litt mer om Ptolemy, en person fra Bartimaeus' fortid, som blir viktig for historien denne gangen.

Og enda mer kan man få vite om Bartimeus' fortid, om man ønsker det... det har også kommet ut en bok med Bartimaeus som hovedperson og handling fra Kong Salomons tid, The Ring of Solomon, mens forfatteren varsler en ny serie på gang med utgivelsesdato en gang i 2013. Nyhetene står på Bartimaeus-trilogiens hjemmeside, som er verdt en titt for de interesserte.

Om (bok)blogging

Jeg har lenge tenkt i at det ikke er noe vits i å ha en bokblogg... å være i bloggeverdenen forplikter liksom, selv om jeg egentlig skriver mest for meg selv. De siste månedene har jeg ikke lest så mye. Hverdagen tok overhånd, med ny baby i hus og et stort utbyggings-/oppussingsprosjekt i gjennomføringsfasen (dvs. håndverkere i hus også). Kveldene som var ledige når minstemann endelig var i seng og ingen praktiske ting måtte diskuteres eller avgjøres ble stort sett brukt til "vegetering" (foran TV eller PC), det var det eneste hodet var klart for. Og ingen bøker lest = stille bokblogg.

Men endelig har leselysten så smått sneket seg tilbake, og fortsatt ønsker jeg et sted å skrive om bøkene jeg har lest... så da kommer det vel noen oppdateringer her likevel etterhvert. Og en liten bloggoppussing, kanskje... Jeg legger nok ikke lista altfor høyt enn så lenge, men krysser fingrene for at leselysten vedvarer en god stund framover - minst! :)

Et bilde må man ha... derfor er denne ganske pene boken her! ;)

Jeg har lest en bok igjen... :)

Så har jeg faktisk lest en bok igjen... endelig! Det har jammen rukket å bli noen måneder siden sist. Første bok ut etter en lang lesepause ble Jeg tenker nok du skjønner det sjøl av Jon Gangdal.

Christoffer-saken er en av de mest opprørende sakene jeg vet om. Jeg kjøpte boka i fjor, men nå når saken mot moren til Christoffer kom opp i retten følte jeg at det endelig var på tide å lese en bok som man kanskje egentlig ikke har lyst til å lese. For å være sikker leste jeg boka ut på en dag, det meste i løpet av luren til mini, fordi jeg bare måtte lese den.

Dette er en sammenstilling av historien om livet til Christoffer, fra mange kilder rundt ham, bare ikke fra ham selv, eller moren eller stefaren som er tiltalt/dømt for å ha medvirket til hans død. De eneste menneskene som kan ha visst hva som virkelig skjedde... Mye er allerede kjent fra media, og historien er som forventet ubehagelig. Forfatteren prøver å skrive objektivt og usentimentalt, men vi vet at vi hele veien får vite bare en side av saken. Samtidig er det vanskelig å kunne tenke seg noen annen forklaring på det som skjedde enn den som nå lever sitt liv i retten... for det jeg tenker mest av alt, i tillegg til å sørge over den triste skjebnen til Christoffer som bare ble 8 år, er "hvordan kunne du?" om moren hans. Uansett hva hun trodde om det som skjedde, hvordan kunne hun ikke vise større bekymring for sitt eget barn?! At systemet har sviktet er jo helt klart i en slik sak, men når man leser hva rettsmedisinerne sier i møte med forfatteren, så er det uforståelig at ikke en mamma har slått alarm... om ikke hun da visste hva som skjedde selv...

Dom i saken mot moren faller for øvrig etter påske.

Vi leser februar...

på kalenderen, men det leses fortsatt lite bøker her i huset. Følgelig har denne bloggen gått i dvale, og jeg synes liksom det kunne stå her, så de som eventuelt stikker innom vet hvordan ståa er.

Bokleselysten kommer tilbake før eller senere, det vet jeg. Hvorvidt det medfører "blogging", eller om denne siden går tilbake til det den opprinnelig var tenkt til å være (et verktøy for meg selv til å reflektere litt over det jeg har lest), det vet jeg ikke. Takk for all inspirasjon jeg har fått fra andres bokblogger, og takk for at noen faktisk har lest mine simple skriblerier - så langt! Så får tiden vise om jeg kommer sterkere tilbake! :)

Boktema: Årskavalkade

I fjor oppsummerte jeg leseåret. I år slenger jeg meg litt forsinket på ukens boktema hos Anette for å få med en liten årskavalkade... det totale antallet bøker lest tilsier at 4 kategorier er tilstrekkelig som årskavalkade uansett, for 27 bøker er vel ikke akkurat noe å rope høyt over... :)

Uansett...

Årets beste bok
Jeg synes jeg har lest overraskende mange gode bøker i år, til å ha lest så få bøker, men jeg tror kanskje To kill a mockingbird er vinneren. En vakker, tankevekkende historie fra 30-tallets Amerika som reiser problemstillinger som fortsatt er aktuelle i dag.

Jeg må nesten ta med en bok i en annen kategori også... det er lenge siden jeg har lest noe særlig krim, men i år ble det faktisk noen få bøker, og Kvinnen i buret var nok den beste...  en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, og en forfatter jeg fikk lyst til å lese mer av. Det mangler bare å faktisk gjøre det, for jeg har 2 bøker stående klar i hylla for lesning, lånt av Karin! :)

Årets dårligste bok
Constance var en bok jeg strengt tatt ikke hadde store forventninger til heller, men satset på at det var grei ferieunderholdning da jeg plukket den fram. Den var vel ikke det helt store i den konteksten en gang, for det engasjerte meg bare ikke, på noen som helst måte... så derfor får den æren av å bli kåret til årets dårligste bok.


Årets overraskelse
Etterpå ble plukket opp fordi jeg hadde hørt forfatternavnet, men jeg hadde ikke forventet meg en annen bok jeg ikke klarte å legge fra meg, og som faktisk ble lest ut på et døgn (noe som ikke skjer særlig ofte lenger, men jeg hadde jo fordelen av å være på jobbtur med litt tid til overs til å lese, da).

Årets skuffelse
Underverden var litt påtvungen lesning, og slike bøker har lett for å skuffe meg, eller i hvert fall å bli litt mer slit enn jeg skulle ønske. Jeg har også lest andre skuffelser fra 1001 bøker du må lese før du dør (tør jeg nevne Paulo Coelho, som jeg synes er 1000 ganger verre enn denne her), men oppskrytte Underverden når ikke helt opp på lista for min del. Veldig mange ord... om... vel, jeg er fortsatt ikke helt sikker, jeg! :)

Hele listen over mine leste bøker i 2011 finnes for øvrig her!

Bok-julen 2011

Jeg fikk bøker til jul i år også... og her er resultatet av årets bokpakker!

Ellers må det sies at jeg ga bort usedvanlig få bøker i år... det ble med denne ene, som var ønsket av mottakeren (men kanskje jeg skal sniklåne den når det blir vår og bedre forhold for trilleturer, for jeg har neppe gått alle disse turene før...).

Bøker lest i 2012

21. Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant - Jonas Jonasson
20. Good omens - Neil Gaiman og Terry Pratchett
19. Invisible - Paul Auster
18. The princess bride - William Goldman
17. No and me - Delphine de Vigan
16. Dead until dark - Charlaine Harris
15. When god was a rabbit - Sarah Winman
14. Fifty shades of grey - E.L. James
13. Skugga-Baldur - Sjón
12 Vannet - Arnaldur Indridason
11. Røsten - Arnaldur Indridason
10. Gravstille - Arnaldur Indridason
9. Myren - Arnaldur Indridason
8. Anybody out there - Marian Keyes
7. Født til å løpe - Christopher McDougall
6. The year of the flood - Margaret Atwood
5. Ptolemy's gate - Jonathan Stroud
4. Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen
3. Fasandreperne - Jussi Adler-Olsen
2. Ritualer - Mo Hayder
1. Jeg tenker nok du skjønner det sjøl - Jon Gangdal

Godt nytt (lese-)år!

Ja, nytt år - nye muligheter, det er vel det det heter!? Og det stemmer i høyeste grad her... ingen bøker har blitt ferdiglest siden Jane Eyre (som ennå ikke ar fått noen omtale heller), og plutselig var året 2011 over. Siden lillebror kom til oss for 7 uker siden har leselysten bare ikke vært til stede, og tiden som ikke har blitt brukt til baby har som oftest gått til husprosjektet (siden vi fortsatt bygger ut huset), men det prosjektet nærmer seg heldigvis/endelig slutten, så om ikke min manglende leselyst dukker opp snarlig, så får jeg oppdatere bloggen med bokhyller istedet... ;)

Godt nytt år ønskes dere alle uansett!