Hotellet på hjørnet av bitter og søt av Jamie Ford

Hotellet på hjørnet av bitter og søt ble med meg hjem fra et boksalg i vinter en gang... jeg er jo svak for historier som er relatert til 2. verdenskrig på en eller annen måte, og jeg tenkte at dette ville bli passende sommerlektyre. Og nå nærmer sommeren seg... :)

Det er 1986, og Henry, sønn av kinesiske innvandrere i Seattle, er enkemann. Når et hotell i byen gjenåpnes etter å ha stått avstengt i åresvis bringes Henry tilbake 40 år i tid, til barndomskjæresten og det som skjedde den gangen.
 
Henry møter Keiko, datter av japanske innvandrere, på en hvit skole i Seattle i 1942. De "stipenderer" begge, fordi foreldrene ønsker de beste muligheter i Amerika for sine barn, og finner hverandre i et miljø der de begge føler seg utenfor. Men 2. verdenskrig gjør forholdet mellom dem vanskelig... Henrys far hater japanere mer enn noe annet, og Keikos familie blir sammen med andre japansk-amerikanske familier på USAs vestkyst internert i store leire på utenforliggende plasser, og etterhvert mister Henry og Keiko kontakten. Nå er altså tiden inne for å finne ut hva som skjedde etterpå.

Hotellet på hjørnet av bitter og søt har visstnok blitt en bestselger i forfatterens hjemland USA og internasjonalt, og den norske utgaven skryter av 60.000 eksemplarer allerede solgt i Norge også. Jeg er ikke noen prinsippiell motstander av bestselgere, faktisk synes jeg ofte de er verdt å lese... men noen ganger blir jeg bare ikke helt frelst, og dette er en av de gangene. Faktisk likte jeg ikke boka i det hele tatt i starten, men det er to ting som likevel fikk meg til å lese videre... skildringene av jazzmiljøet i Seattle på 40-tallet og Henrys leting etter en gammel ukjent jazzplate, og interneringen av japansk-amerikanske familier i tvangsleire, et tema fra 2. verdenskrig som jeg slettes ikke kjenner fra før, og som det var interessant å få et innblikk i.

Totalt sett blir dette for klissete for meg, for trass i noen interessante temaer er dette i bunn og grunn en sentimental kjærlighetshistorie. Derimot skjønner jeg godt at boka blir en bestselger, for jeg tror veldig mange faktisk liker dette, og jeg blir vel ikke akkurat altfor sjokkert om filmen kommer på kino etterhvert heller, for det lukter liksom litt Hollywood av det hele.

(og jeg er fortsatt irritert over av Blogger spiste den første anmeldelsen min, så jeg måtte skrive en på ny...)