Stalins kyr av Sofi Oksanen

Jeg har hatt lyst til å lese Utrenskning helt siden jeg hørte om den første gang, men det er ikke ofte jeg spanderer på meg hardcoverbøker, så foreløpig er det bare Stalins kyr som har ankommet bokhyllene mine... men det er ikke noe dårlig valg det heller!

Anna er halvt finsk og halvt estisk. Hun vokser opp i "Stein-Finland" på 80-tallet, med en finsk far som tilbringer all sin tid på jobb i Sovjetunionen, og en estisk mor som ikke får jobb som ingeniør i Finland, og som ikke vil at deres estiske bakgrunn skal bli kjent fordi de da vil få stempelet som russer-horer. Anna er flink på skolen, men bak fasaden sliter motsetningene mot mellom øst og vest på henne... hun sliter med å finne en identitet, lenger etter "sitt Estland", og utvikler en alvorlig spiseforstyrrelse, som tar stor plass i livet hennes.

Stalins kyr er også historien om Annas mor Katariina, som forlater Sovjet-Estland, en god jobb og en kjæreste for å gifte seg med "Finnen" og til et bedre liv, men som ender opp i et ulykkelig ekteskap. Det er historien om Annas bestemor Sofia i en landsby i Estland, om fattigdom, mannen som skjulte seg i skogene for å ikke bli tatt for motstandsarbeid mot Sovjetunionen, og venner og slektninger som blir sendt til straffearbeid i Sibir.

Annas opplevelse av motsetningene mellom øst og vest er spennende, det samme er de parallelle historiske beretningene fra Estland under den kalde krigen. Her finner vi masse ensomhet, skam, og nostalgi over det som ikke er lenger... Stalins kyr er Sofi Oksanens debutroman, og hun var bare 26 år da hun skrev den. Jeg gleder meg allerede til å lese neste bok av henne!

Small wars av Sadie Jones

Det er midten av 1950-tallet, nærmere bestemt 1956. Det er uroligheter på Kypros, og britiske militærstyrker er utstasjonert på øya for å hjelpe til med å bekjempe EOKA, en terroristorganisasjon som kjemper for Kypros' politiske union med Hellas og frigjøring fra britene. Hit kommer Hal Treherne, en ung engelskmann med militærkarriere, kone og to små tvillingdøtre.

Men det er ingen dans på roser å bli utstasjonert på solskinnsøya Kypros. Hal, som er major, opplever for første gang å delta i kamp, og opplevelsene preger ham. Han blir fjernere og fjernere mens han sliter med de moralske dilemmaene krigshandlingene skaper i ham, mens kona Clara er redd.

Dette er en bok som handler mye mer om det indre i mennesker og hva de velger å gjøre når de står overfor vanskelige situasjoner enn om krigen på Kypros. Sadie Jones skal da også ha valgt Kypros som setting for historien fordi landskapet der minner om Afghanistan, og romanfiguren Hal skal være inspirert av en soldat som ble stilt for krigsrett fordi han nektet å delta i krigshandlinger i Irak på grunnlag av at okkupasjonen der var ulovlig. Moralske dilemmaer som vi møter i denne boka er derfor alltid aktuelle, også i dag...

Samtidig ble jeg litt inspirert til å gjenoppfriske litt kypriotisk historie. Dette er nemlig ikke den føste boka jeg leser med handling fra krigen der... som ung leste jeg utallige ganger Brevet fra krigen, en ungdomsbok i serien Damms blå skrevet av den svenske forfatteren Sven Ingvar. Jeg har ikke funnet bilde av boka på nett, men før eller senere finner jeg kanskje igjen mitt eget eksemplar og kan legge ut bilde av den... :) Som ung hadde jeg ikke råd til så mange bøker, så jeg var en flittig biblioteklåner, men jeg pleier å raske med meg sånne bøker jeg husker godt når jeg kommer over dem på loppemarked, og etterhvert får jeg kanskje lest noen av dem på nytt også.

Uansett, jeg liker Sadie Jones sin stil godt, og anbefaler gjerne denne boka!

Bøker til jul! :)

Ja, det ble ingen bok-fri jul i år heller! Og det er jo bra! :)

Her er årets fangst:

De to første første var fra ønskelista, den siste har jeg i hvert fall hørt godt om, så den er sikkert verdt å prøve seg på også... :) Jeg fikk ikke Utrenskning av Sofi Oksanen eller noen bøker, men da har jeg jo noe å kjøpe neste gang jeg gir meg selv lov til å kjøpe bøker...

Jeg ga bort noen bøker også... lite skjønnlitterært i år, ser jeg, for bøkene er så absolutt preget av mottakerens interesser:

Og ikke nok med det, men jeg leser faktisk noe for øyeblikket også (arbeidskravet ble nemlig levert et par dager før jul, så nå er det helt studiefri et par uker...)! Jeg har dessuten et par leste bøker jeg ikke har blogget om enda også... forhåpentligvis husker jeg nok til at de dukker opp her etterhvert de også!

God bok-jul! :)

Joda, det leses fortsatt...

men fokuset er på pensumlitteratur om dagen...

Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake når denne runden med obligatorisk arbeidskrav er innlevert og julefreden har senket seg litt... :)

Brente skygger av Kamila Shamsie

9. august 1945. Nagasaki. Hiroko Tanaka står på verandaen i huset hun har vokst opp i, og hun har akkurat sagt farvel til kjæresten Konrad Weiss, den tyske mannen hun er dypt forelsket i og skal gifte seg med, da atombomben faller over byen hennes. Plutselig er livet som hun kjente forsvunnet for alltid....

Dette er en familiehistorie som strekker seg gjennom Hirokos liv, fra Japan, via India og Pakistan til USA og Afghanistan, fra atombomben i Nagasaki til ettervirkningene av 11. september. Det er en fortelling om to familier og hvordan deres historie flettes sammen, men samtidig en fortelling der verdenshistorie, kulturer, vennskap og kjærlighet flettes sammen men enkeltskjebner. Det er ikke minst en fortelling om utviklingen mellom den vestlige verden og den muslimske verden, om paranoia og virkningene av "the war against terror".

Ambisiøst? Ja! Men vellykket, etter min mening. Brente skygger er seriøs, men ikke tung. Den er velskrevet, med gode miljøskildringer, og den er dessuten vanskelig å legge fra seg. Jeg hadde aldri hørt om Kamila Shamsie før... Brente skygger er den første av bøkene hennes som er oversatt til norsk, men jeg satser på flere bekjentskaper med hennes forfatterskap i framtiden.

Anbefales! :)

Little bee av Chris Cleave

I sommer hadde jeg en følelse av at jeg måtte lese denne boka. Jeg kom egentlig aldri lenger enn til å kjøpe den, men da jeg dro på jobbtur til Berlin i forrige uke, var det endelig tid for å plukke den med seg fra bokhylla.

Little Bee er historien om den 16-årige flykningejenta som kaller seg nettopp for Little Bee. Vi møter henne i England 2 år etter at hun kom fra Nigeria, hvor hun ble truet på livet fordi hun hadde sett ting hun ikke burde da oljeselskapene utryddet landsbyer for å utvinne oljen som fantes under dem. I disse 2 årene har hun levd under dårlige forhold i en interneringsleir/asylmottak, og når hun nå har sluppet ut, velger hun å oppsøke de to eneste menneskene hun kjenner i England, ekteparet Sarah og Andrew, som hun møtte på stranda i Nigeria og delte en opprivende hendelse med.

Sarah er den vellykkede engelske kvinnen i 30-åra. Hun jobber i et populært magasin, har en 4 år gammel sønn hun forguder, men også problemer i ekteskapet med Andrew og en langvarig affære med Lawrence på siden. Turen til Nigeria 2 år tidligere var nettopp et forsøk på å redde ekteskapet, men det de opplevde der gjorde det vanskeligere enn noensinne å redde forholdet mellom dem.

Historien fortelles annenhver gang fra Little Bees og Sarahs perspektiv, og vi blir dermed hele veien minnet om kontrastene mellom det fattige Afrika og den hvite vestlige verden, personifisert gjennom disse to kvinnene. I begynnelsen syntes jeg det funket fint. Historiene til Little Bee var sjarmerende morsomme ("if I was telling this story to the girls back home..."), og utgangspunktet, en historie om en jente som kommer til Europa som illegal flykning, er interessant... Sarahs endring fra å ikke ville ha Little Bee der, til sakte å ville "gjøre" noe mer... Sarahs sønn, som har sin egen måte å takle det vanskelige som skjer i livet hans... men etter hvert synes jeg det blir overdrevet og "too much". Jeg vil gjerne, men klarer ikke helt å tro på fortelleren (og når jeg begynner å tenke på at han faktisk er en engelsk mann i 30-åra, begynner jeg tross alt å tvile enda mer). Jeg begynner også å savne mer "kjøtt på beina"... en bok som tar for seg en sånn konflikt burde kanskje gi et enda bedre innblikk i det som faktisk skjedde?! Det er hjerteskjærende og opprivende, men på slutten av boka har jeg mistet mye av det engasjementet jeg hadde i starten. Dette er "alvorlig" underholdning, den funker helt sikkert bra for mange (og derav kommer vel også de mange gode anmeldelsene jeg har lest), men inntrykket jeg sitter igjen med er blandet.

Og så må jeg bare kommentere forsidene... min utgave er amerikansk, men når det sto mellom den og denne norske, var jeg ikke så veldig i tvil om hvilken jeg skulle velge. Hadde jeg bare sett den norske ville jeg aldri vurdert å kjøpe denne boka. Mye er også mistet i forhold til originaltittelen, "The other hand", som faktisk er veldig god på grunn av sin assosiasjon til "on the other hand".

En annen ting jeg virkelig likte med denne boka var innledningen...

Most days I wish I was a British pound coin instead of an African girl. Everyone would be pleased to see me coming. Maybe I would visit with you for the weekend and then suddenly, because I am fickle like that, I would visit with the man from the corner shop instead - but you would not be sad because you would be eating a cinnamon bun, or drinking a cold Coca-Cola from the can, and you would never think of me again. We would be happy, like lovers who met on holiday and forgot each others names.

Og forresten, er det bare meg som får assosiasjon til Sarah Ferguson og prins Andrew når jeg hører navnet på det engelske ekteparet, hehe... very British indeed!

Det er en viss fare for at...

shoppestoppen min er brutt! Enda det egentlig ikke har vært noe problem å holde den, en gang... men så skulle jeg bare se nærmere på oktobers hovedbok i Hobbyklubben, og plutselig var avbestillingsfristen gått ut.

Nå ser boka heldigvis veldig fin ut, så det er ikke den verste tingen som har skjedd (og nei, det var ikke med vilje heller... jeg har strengt tatt shoppet så mye annet i det siste at jeg helt sikkert burde vært foruten bokregninger)... og hvor lett det nå enn hadde vært å fortsette på denne måten, så har jeg vært flink og avbestilt en annen hovedbok som står på ønskelista om dagen, nemlig Øya under havet av Isabel Allende. Jeg får ønske meg den til jul i stedet... ;)

Så -til tross for et lite feilskjær- shoppestoppen fortsetter!

One day av David Nicholls

Twenty years, two people, one day...

Emma og Dexter ender opp med å tilbringe natten sammen etter avslutningen av universitetsstudiene. De har ikke hatt noe nært forhold i studietiden, og kanskje skilles deres veier for alltid... men livene til Dexter, overklassegutten som har kommet til det meste i livet uten større problemer, og Emma, den idealistiske og skoleflinke jenta, er for alltid knyttet sammen etter denne natten, og vi følger livene deres ved å møte dem igjen hvert år, på den samme datoen, i 20 år etter graduation day.

Dette er en bok om håp og drømmer (noen ganger knuste), om å bli voksen og finne seg selv og hva man vil gjøre med livet sitt, om kjærlighetens uransakelige veier, og om tapte muligheter. Dette er en historie alle kan finne noe de kjenner seg igjen i. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke har fått somlet meg til å skrive om denne boka før, for jeg likte den kjempegodt! Og la deg ikke lure av likhetene med chick lit-sjangeren... det er faktisk ikke alltid det går helt som man hadde trodd!

Anbefales!

Chick lit til forglemmelse...

For en stund siden plukket jeg opp en chick lit, siden min kjære fant det for godt å stjele boka jeg egentlig hadde begynt å lese. Boka var altså Someone special av Sheila O'Flanagan, for meg heller ukjent, men plukket opp fra bookcrossinghyllene på Sherlock Holmes pub i Valencia med håp om litt lett og underholdende ferielektyre (utvalget av engelske bøker var .for øvrig ikke det største, men noe måtte jeg uansett få med meg, bookcrosser som jeg er)...

 Vel, jeg holdt ut i omtrent 250 sider. Av 590. Og fortsatt ventet jeg på litt feel good-litteratur, men det eneste jeg fikk var den hele tiden selvmedlidende Romy. Romy Kilkenny har skuffet familien og valgt en jobb som aldri vil gi rikdom og status, og har reist rundt i verden og deltatt på forskjellige utgravinger som rettsmedisinsk arkeolog. Nå har hun bodd i Australia sammen med Keith, kollega og kamerat (som hun plutselig lurer på om hun føler noe mer for), men lar seg overtales til å dra fra ham og en mulighet for forfremmelse når moren Veronica må operere ryggen og halvsøskenen Darragh og Kathryn er lei av å ta ansvar for familien alene. Det er ikke som om Romy har noe viktig hun absolutt ikke kan forlate i Australia...

And it goes on and on and on... Romy synes synd på seg selv, og fortsetter å synes synd på seg selv (det irske uttrykket er "chip on her shoulder", og jeg har tolket det til å bety selvmedlidende). Personene er endimensjonale og ikke troverdige, og jeg bryr meg bare ikke om hvordan det går med Romy. Og det strider virkelig mot mine prinsipper å gi opp en bok, men etter så mange sider får jeg bare innse at denne boka ikke kommer til å bli lest ferdig. Jeg har faktisk allerede glemt den...

Alone i Berlin av Hans Fallada

Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i 2. verdenskrig. Jeg klarer aldri å slutte og fascinere meg over (på en litt skremmende måte) det faktum at dette faktisk har skjedd, og det for ikke altfor lenge siden, mens det jeg leser fra den tiden, fiksjon eller ikke, ofte fremstår som ting man ikke kan forestille seg en gang i fantasien. Og det var nok derfor jeg på ren impuls bestilte denne boka i sommer, siden jeg verken hadde hørt om den eller forfatteren før.

Rett etter at jeg begynte å lese, fant jeg en ganske interessant historie bak boka også... Alone in Berlin ble gitt ut allerede i 1947, men kom i engelsk oversettelse i 2009. Forfatteren het egentlig Rudolf Ditzen, og han døde like etter at Alone in Berlin var ferdigskrevet, men før den var blitt utgitt. Livet hans var preget av kaos... en selvmordspakt med en venn der vennen døde mens han selv overlevde, opphold i psykiatriske institusjoner, drapsforsøk på kona, fengselsdommer etter tyveri og underslag og rusmisbruk innimellom bokskrivingen (eller kanskje det var omvendt, hehe).

Uansett, boka starter i Berlin i 1940, og vi møter menneskene som bor i 55, Jablonski strasse og folk som på en eller annen måte blir involvert med dem. Her har vi blant annet postkvinnen Eva Kluge,ektemannen som hun har kastet ut fordi han er litt for glad i gambling, inspektør Escherich i Gestapo, Borkhausen med tvilsomme aktiviteter, prostituert kone og 5 barn (som han ikke vet om er hans) i kjelleretasjen, den rettferdige dommer Fromm i 1. etasje, nazistfamilien Persicke i 2. etasje, jødiske fru Rosenthal i 4. etasje, og bokas mest sentrale personer, ekteparet Anna og Otto Quangel, som etter at sønnen dør under invasjonen av Frankrike bestemmer seg for å gjøre opprør mot nazistene på sin egen, stillferdige måte... ved å legge ut anti-nazistiske postkort i trappeoppganger rundt omkring i Berlin.

Stemningen i denne boka er dyster. Vi treffer en litt broket forsamling av mennesker som har mistet sine illusjoner, og som i mange tilfeller ikke går noen god skjebne i møte heller. Berlin under krigen fremstår som en by fylt av frykt, kanskje mer for hva naboen kan finne på å gjøre (eller si om deg) enn hva som faktisk skjedde i krigen. Gestapo framstår som maktens sentrum, der de som vil kan leve ut sine sadistiske tendenser, og hvor de som ikke følger spillet like fort kan bli ett av ofrene.

Ekteparet Quangels historie er inspirert av faktiske hendelser, nemlig arbeiderklasseparet Elise og Otto Hampel, som skrev og distribuerte slike postkort i Berlin etter at Elises bror døde i krigen. I etterordet får vi lese mye om Hans Falladas liv (som jeg altså også hadde lest litt om på forhånd), og litt om ekteparet Hampels historie... men jeg må vel innrømme at jeg kanskje gjerne hadde lest enda litt mer om sistnevnte.

Uansett, lesverd historie fra 2. verdenskrig, som selv om den er fiksjon fremstår som litt virkelig også, fordi den er inspirert av faktiske hendelser, men ikke minst fordi den ble skrevet rett etter at krigen var slutt, av en som faktisk var til stede.

Mockingjay av Suzanne Collins

Vi starter med en ***spoiler alert*** med en gang. Ikke les dette om du ikke har lest serien allerede, for det er umulig å skrive om denne boka uten å avsløre for mye av handlingen. Her kan du for øvrig lese hva jeg syntes om de foregående bøkene i trilogien; The hunger games (bok 1) og Catching fire (bok 2).

Tredje og siste bok i serien, Mockingjay, starter i District 13, dit de overlevende etter at District 12 ble bombet har blitt evakuert. Det er krig i Panem. Presidenten i District 13, Coin, tar opp kampen sammen med rebellene mot President Snow i Capitol, og Katniss blir overtalt til å bli deres symbol, deres Mockingjay, etter at hun har overlevd The hunger games to ganger.

At det er krig er vesentlig i denne boka, og forfatteren lar mye av krigens brutalitet komme fram i handlingen. Det er jo ingen egentlige vinnere i en krig, og håpet er heller ikke til stede her på samme måte som i de foregående bøkene. Noen ganger skulle jeg likevel ønske at det var plass for litt mer refleksjon over noe av det som skjer underveis, for krig er forferdelig og uforståelig, men deltakerne i krig er fortsatt mennesker med følelser. Katniss er helt klart blitt et annet menneske ved å ha gått igjennom det hun har gjort, det forstår leseren, og det gjør at jeg til dels kan unnskylde væremåten hennes. Samtidig klarer jeg ikke lenger helt å overse disse sidene ved henne... det har nemlig vært noe med henne i hele serien, men det er først nå jeg virkelig lar meg irritere over henne. Og måten kjærlighets-trekantdramaet mellom Katniss, Peeta og Gale blir løst, vel, det var kanskje den ene "happy endingen" jeg synes jeg som leser burde fått, men heller ikke den blir helt realisert, synes jeg.

Ting går altså ikke helt som jeg innerst inne ønsker i denne boka. Prinsipielt liker jeg det... forfatteren lar seg ikke friste av å lage "happy ending" av alt, og noen vendinger i historien er faktisk veldig overraskende. Andre ganger blir det derimot kanskje litt for åpenlyst hva det er som skal skje... boka som helhet føles litt mer forutsigbar enn de foregående, men kanskje det bare er fordi det går som det må gå?!

Jeg likte nok den første boka i trilogien aller best, men synes hele serien var verdt å lese. Så da kan du jo gjøre det opp en mening om den selv... :)

Jeg leser fortsatt...

Jada, jeg leser fortsatt, selv om det kanskje ikke virker sånn! Men i forrige uke ble jeg faktisk student igjen, og jeg merker nesten umiddelbart min gamle dårlige samvittighet med å plukke opp en bok bare for hyggen når jeg egentlig har noe annet jeg burde ha lest. Studiet er et deltidsstudium innenfor veiledning, 30 studiepoeng på ett år, og det blir sikkert nok å gjøre ved siden av full jobb, små barn hjemme og annet jeg gjerne vil bruke litt av tiden min på. I tillegg har studieplanene litt uventet resultert i at jeg i 40 % av min stilling skal begynne i en ny jobb, så nå har jeg også litt forberedelser i den forbindelse. Spennende, og litt skummelt også! :)

Men det er klart jeg leser også! For øyeblikket er det Mockingjay, siste bok i The hunger games-trilogien, og jeg koser meg  med den! Ved siden av litt prosjektrapporter, pensumlitteratur og annen moro... men det kommer nok oppdateringer her med jevne eller ujevne mellomrom uansett!

Shoppestopp!

Jepp, jeg har bestemt meg! Det blir shoppestopp på bøker en stund framover nå... faktisk satser jeg friskt og freidig med shoppestopp helt fram til jul! Så vil jo tiden vise hvordan det går... :)

Grunnene er enkle og greie...
Jeg har kjøpt mye bøker i det siste, og trenger å få lest noen av dem også (og min bedre halvdel har begynt å kommentere antall pakker som kommer i postkassa, så det har kanskje vært i overkant mye i det siste).
Jeg har egentlig veldig mye annet jeg burde bruke pengene på...
Jeg har begynt å studere, så jeg har strengt tatt andre bøker som bør prioriteres, så da trenger jeg i alle fall ikke enda flere fristelser enn jeg allerede har i bokhyllene.
Høstens bakgårdssalg er dessuten unnagjort, så da er det vel ingen åpenbare helt uunngåelige fristelser framover (jeg rakk ikke Tronsmo sitt, og syntes jeg begrenset meg veldig på de to andre).

Det eneste unntaket fra shoppestoppen er gavekort... selv om jeg sikkert har vunnet i boklotteriet på jobben min tildelte gang denne høsten, men siden gavekortet er på 100 kroner må det altså være lov å legge til så man faktisk får kjøpt seg en bok. Faglitteratur teller jeg ikke med, for selv om jeg kjøper den, så får jeg pengene refundert av jobben, og jeg må uansett ha bøkene jeg trenger til studiene... ;) Og barnebøker er lov, for de er jo ikke til meg.

Og gaver er selvfølgelig også lov, men jeg forventer ikke så mange av dem framover, siden bursdagen min er i dag! Og bookcrossing-bøker er også lov... det er ikke så ofte jeg er på treff, så om jeg finner noe jeg har lyst til å lese må jeg nesten få lov til å ta dem med.

Og gavebokuttellingen i dag ble for øvrig en muffins-bok og Brente skygger av Kamila Shamsie. Dessuten vant jeg visst Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna på giveawayen hos Julies bokbabbel også! :)

Corduroy mansions av Alexander McCall Smith

Jeg har ikke lest Alexander McCall Smith før. Plutselig fikk jeg muligheten, siden jeg måtte finne en ønskelistebok til en annen bookcrosser, så da prøvde jeg meg på denne... og jeg kan også si at det ble en positiv overraskelse! :)

Corduroy mansions ligger i Pimloco i London. En eldre og litt sliten bygning, men med sitt særpreg... og det har også bygningens forskjellige beboere. I øverste etasje bor den middelaldrende vinhandleren William med sønnen Eddie, som han så gjerne vil skal flytte ut. I etasjen under bor det 4 jenter som deler leilighet... Caroline studerer kunsthistorie og lurer på om hun skal bli forelsket i den homofile vennen James, Jo jobber i vinbar, Dee jobber i helsekostbutikk og lever som hun preker, mens Jenny jobber for den ufordraglige Oedipus Snark, MP. Vi møter også Marcia, som gjerne vil gifte seg med William (eller hvem som helst, egentlig), den litt fjerne Basil Wickramsinghe i 1. etasje, Barbara Ragg, Oedipus sin ikke så verdsatte kjæreste, Berthea Snark, Oedipus sin mor som skal skrive en uatorisert biografi om sønnen hun slettes ikke liker, og Oedipus sin onkel, den litt alternative Terence Moongrove. Og ikke minst... deltidshunden Freddie de la Hay!

Historien i boka er karakterdrevet, men fordi karakterene er interessante gjør det ingenting at det ikke er noen spesifikk handling som driver historien framover... jeg smilte for meg selv av noen av situasjonene personene i Corduroy mansions kom ut for, og hadde en veldig hyggelig lesestund sammen med dem.

Corduroy mansions ble skrevet som en online roman, der et kapittel ble publisert daglig i 20 uker fra 20. september 2008 på The Telegraph's nettsider, og ble senere gitt ut samlet som en roman. Det skal også ha kommet ut en bok nummer to i denne serien, The dog who came in from the cold, i 2009. Skrivingen var for øvrig inspirert av Charles Dickens' føljetongskriving. Jeg har lest anmeldelser som sammenligner denne boka med 44 Scotland street-serien, og kan selvfølgelig ikke uttale meg siden jeg ikke har lest dem selv (men kanskje jeg gjør det etterhvert).

Giveaway hos Julies bokbabbel

Julies bokbabbel har for tiden giveaway, der du kan vinne bøker og flotte bokmerker! Bokmerkene er forresten laget av mammaen hennes, Papirdama! Frist for giveawayen er 12. september (en veldig fin dag, forresten, for da har jeg bursdag!). Og denne boka har jeg ønsket meg (må jo ha med et bilde i bloggposten, hehe):

Apropos bokmerker, så vet jeg at jeg har noen fine bokmerker liggende rundt omkring, og hvis jeg først bruker et, så bruker jeg det gjerne leeenge (sånn omtrent til det utslitt eller jeg mister det). Men som oftest ender jeg opp med en eller annen tilfeldig papirlapp som bokmerke... en merkelapp fra et klesplagg (sånne papirlapper man tar av etter å ha kjøpt dem, altså), en kvittering, eller noe annet som befinner seg i nærheten når jeg trenger et bokmerke - for øyeblikket er et forsikringsbevis i lommeformat! :) Jeg liker bokmerker, altså, men det viktigste er vel kanskje bare å vite  hvor langt man er kommet i boka! Så får det være en ekstra bonus om det faktisk er fint å se på i tillegg!

Mer bakgårdssalg

Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus, Humanist, Omnipax, Imprintforlaget, Bokvennen/Vidarforlaget/Transit, Pegasus, Manifest, Kolon, Solum og Dreyer, arrangerer det tradisjonsrike salget også i år.

Her blir det tusenvis av billige bøker og muligheter for å gjøre fantastiske bok-kupp!

Salget avholdes som vanlig i Huitfeldtsgt 15 i Vika (bakgården til Pax).

Åningstider:
Torsdag: 11.00 - 19.00
Fredag: 11.00 - 18.00
Lørdag: 10.00 - 15.00

Bakgårdssalg hos Aschehoug

Aschehoug har sendt ut e-post om høstens bakgårdssalg.

"Titusenvis av bøker til sterkt nedsatte priser.
Du vil finne barnebøker, gavebøker, romaner, faktabøker, nerdebøker, ungdomsbøker, gjør- det- selv-bøker, spenningsbøker, reisehåndbøker og gode klassikere."

Åpningstider:
Torsdag 2. september: 11–18
Fredag 3. september: 11–18
Lørdag 4. september: 11–16

Det motsatte av chick lit :)

Min kjære klarer stort sett å definere alt jeg leser som han ikke har lyst til å lese som chick lit. Mine innvendinger om at chick lit faktisk er en spesifikk sjanger blir glatt overhørt... chick lit er bøker skrevet av kvinner, for kvinner, eller de er i hvert fall ikke interessante i hans øyne. Derfor kunne jeg nå i helga med stor glede si at det ikke var noen som helst måte for ham å definere boka jeg leste nå som chick lit... Things fall apart er nemlig skrevet av en afrikansk mann, og er også en roman om Afrika, nærmere bestemt om Nigeria og dets historie før og under koloniseringen av britiske misjonærer. Den ble utgitt første gang i 1958.

I går var jeg hjemme med sykt barn, og sykt barn hadde endelig tatt seg en lur, så jeg tenkte jeg skulle sette meg ut i det fine været (før høsten kommer for fullt), og da helst med en bok som selskap. Men fant jeg boka mi?! Nei. Og jeg syntes jeg lette overalt, til og med under sofaen. I går kveld lå boka på kommoden i gangen, og jeg kunne ikke helt skjønne at jeg hadde oversett den. Så, i dag var den borte igjen, og da jeg kom hjem fra jobben fikk jeg mine mistanker bekreftet... min kjære hadde like gjerne begynt å lese boka selv, han! Da jeg beskyldte ham for å stjele bøkene jeg holder på med, svarte han bare: "Jammen, hadde du ikke lest den, da?!". Joda, bare ikke ferdig, men det er kanskje ikke så nøye...

Jeg har begynt på en ekte chick lit i stedet. Det var ingen annen utvei (særlig siden jeg ikke liker å lese 2 bøker på en gang, så da måtte jeg ha noe som ikke krever tenking).

After dark av Haruki Murakami

Haruki Murakami gjester Litteraturhuset denne helga. Jeg har i utgangspunktet ikke planer om å dra dit, men jeg har i hvert fall lest en Murakami-bok for anledningen! :)

After dark er fortellingen om en natt i søstrene Mari og Eris liv. Mari sitter på en nattåpen café i Tokyo med en bok for å fordrive tiden, mens Eri har sovet i 3 måneder i strekk. Mari vil ikke dra hjem, og i løpet av nattens timer møter hun tilfeldigvis et tidligere bekjentskap, en ung trombonist, som får henne involvert i en hendelse med en kinesisk prostituert på et love hotel. På Eris soverom slår TVen seg på av seg selv, og en mystisk mann betrakter henne gjennom skjermen.

After dark gir til tider uttrykk for å "være" en film, med en tydelig utenforstående som observerer handlingen gjennom en kameralinse, og dialog mellom personene i fortellingen skreves som i et manus. Hvert kapittel starter med et klokkeslett, og tidsrommet strekkes seg fra 23:56 til 6:52 morgenen etter, akkurat i de timene natten er som mørkest. Boka har også en mørk, mystisk stemning i seg som jeg likte veldig veldig godt, og man får som vanlig ikke svar på alle spørsmål i Murakamis litt surrealistiske univers, men det gjør ingenting! Herlig spennende atmosfære, og noen merkelige timer i Tokyos natt(-everden) gjorde denne boka til en fin leseropplevelse for meg (og så kunne jeg jo også mimre litt tilbake til Tokyo by night samtidig, da).

Push av Sapphire

Push er boka bak filmen Precious, som jeg så i vinter, og som virkelig gjorde inntrykk på meg, og derfor hadde jeg også lyst til å lese boka.

Precious er 16 år gammel, gravid for andre gang med farens barn. Hun fødte sitt første barn, Little Mongo, da hun var 12, hjemme på stuegulvet, etter at moren slo henne i hodet med en stekepanne da hun fikk veer. Moren mishandler datteren både fysisk og psykisk, og reagerer med sjalusi og sinne på overgrepene fra faren. Når den nye gravididteten blir oppdaget blir Precious utvist fra skolen, men hun er ikke klar for å gi opp og leve på trygd som sin mor. Hun blir satt i kontakt med en alternativ skole i Harlem der hun bor, og der møter hun både en lærer som bryr seg og et fellesskap i medelever som har hatt sin del av vanskeligheter i livet,. Precious begynner endelig å lære og lese og skrive, og begynner samtidig prosessen med å ta livet sitt tilbake... 

Språket i boka følger Precious sin utvikling fra analfabet til lesedyktig, og er med på å understreke Precious sin personlige utvikling også. Det gjør historien mer virkelig, jeg tror på dette selv om det er fiksjon (men sikkert også realitet for noen også, hvor skremmende det enn er å tenke på det). Dette er altså en vond bok, full av brutalitet og overgrep som det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig er det en bok om håp, og om å ikke gi opp. Jeg anbefaler både filmen og boka!

Shoppinggal?

Hm... plutselig hadde jeg visst sendt av gårde en liten bokbestilling til. Det skjedde nesten uten at jeg merket det... ;) Jeg har handlet ganske mye garn i det siste også, til andre hobbyprosjekter, så nå tror jeg jeg sier stopp for shoppingen...

Helt til noen uimotståelige bakgårdssalg til høsten (som strengt tatt ikke er så langt unna), eller noe sånt! :) Sesongen starter kanskje allerede på Tronsmo i slutten av måneden: 

BAKGÅRDSSALG!
26.-28. august er det tid for årets bakgårdssalg! Det betyr at vi igjen fyller bakgården med romaner, kunstbøker, graffiti, musikk, politikk og overraskelser til usivilisert lave priser. Vi har vært inne i de mørkeste kjellerdyp for å sikre at dette blir Marianergropa av boksalg, tre dager til ende.
Torsdag 26. aug. 11-18
Fredag 27. aug. 09-18
Lørdag 28. aug 10-16

Love letters av Katie Fforde

Sommeren er en fin tid for litt lett litteratur, så derfor var det på tide med litt chick lit! Katie Fforde var et nytt men hyggelig bekjentskap for meg rett før sommeren, og derfor ble jeg fristet til å prøve en bok til av henne.

I Love letters møter vi Laura, som jobber i en bokhandel som snart skal stenge, og som blir overtalt til å være med på å arrangere en litteraturfestival. Som en av oppgavene reiser hun til Irland for å prøve og overtale den populære forfatteren Dermot til å komme til festivalen. Skrivesperre og særheter til tross, han er selvfølgelig den kjekkeste mannen på jord, og Laura avstandsforelskelse fra hun var student våkner til live igjen... men hva er han egentlig interessert i fra henne?!

Det var settingen i det litterære miljøet som gjorde at jeg valgte denne boka av Katie Fforde da jeg impulsshoppet den på sommersalg på play.com tidligere i sommer, men det er ikke umulig at jeg burde ha valgt en annen av hennes bøker. Her er oppskriften lik den forrige jeg leste: Ung kulturell kvinne fra England møter kjekk kunstner i Irland, og forviklinger oppstår. Problemet er bare at i denne boka ble historien alt for forutsigbar, og Laura er verken søt eller sjarmerende, men en litt irriterende og tafatt hovedperson som jeg strengt tatt ikke bryr meg om. Jeg forventer ikke stor litteratur når jeg leser chick lit, men jeg vil gjerne la meg rives med og drømme litt... det skjedde dessverre ikke denne gangen.

The boy in the striped pyjamas av John Boyne

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese lenge, interessert i 2. verdenskrig som jeg er, og av en eller annen grunn har jeg også innbilt meg at den allerede sto i bokhylla. Når jeg oppdaget at den ikke gjorde det likevel, benyttet jeg meg av sjansen til å få den hjem på Norlis 3-for-2-tilbud her om dagen, og siden jeg ikke hadde noe å lese på trikken hjem ble den påbegynt ganske umiddelbart også.

Nine year old Bruno knows nothing of the Final Solution and the Holocaust. He is oblivious to the appalling cruelties being inflicted on the people of Europe by his country. All he knows is that he has been moved from a comfortable home in Berlin to a house in a desolate area where there is nothing to do and no-one to play with. Until he meets Shmuel, a boy who lives a strange parallel existence on the other side of the adjoining wire fence and who, like the other people there, wears a uniform of striped pyjamas. Bruno's friendship with Shmuel will take him from innocence to revelation. And in exploring what he is unwittingly a part of, he will inevitably become subsumed by the terrible process. 
(baksidetekst)

Jeg likte idéen bak denne boka veldig godt, og den er helt grei og rask å lese, men jeg klarer dessverre ikke helt å tro på den. En ting er at det tyske folk ikke visste sannheten om holocaust, men Bruno er altfor naiv for å være en 9-årig gutt i nazi-Tyskland mot slutten av 2. verdenskrig... og han forblir naiv mye lenger enn det som er sannsynlig for en gutt i hans situasjon. Jeg er heller ikke noen ekspert i emnet, men jeg leser bøker fra 2. verdenskrig nå og da, og jeg tror ikke denne boka er særlig godt faktasjekket... og når det handler om en så alvorlig del av vår moderne historie forventer jeg at historien som presenteres skal være i nærheten av virkeligheten slik den var. Boka er skrevet fra en 9-årings perspektiv, men jeg vet ikke om det er rettet mot yngre, og jeg synes den faller litt igjennom uansett målgruppe. Det er kanskje en fare når man har store forventninger til en bok, men denne levde i alle fall ikke opp til mine, selv om jeg gjerne vil like den.

Booker prize 2010 longlist

Her er listen med nominerte til årets Booker prize. Hoveddommeren uttaler som følgende: "Here are thirteen exceptional novels - books we have chosen for their intrinsic quality, without reference to the past work of their authors. Wide-ranging in their geography and their concern, they tell powerful stories which make the familiar strange and cover an enormous range of history and feeling. We feel confident that they will provoke and entertain."

Jeg synes det er like morsomt hver gang å konstatere at jeg ikke har lest en eneste bok, og ikke en eneste forfatter heller denne gangen (eneste jeg kan skryte av er å ha en bok av Andrea Levy i bokhylla, foreløpig ulest). Før shortlisten er annonsert er jeg sånn umiddelbart mest interessert i Helen Dunmore, og putter henne på ønske-meg-listen inntil videre, selv om en Booker-nominasjon ikke er noen garanti for at jeg vil like boka... det er The little stranger fra shortlisten i 2009 et bevis for! :)

Shortlisten annonseres 7. september.

Catching fire av Suszanne Collins

Jeg fortsatte like gjerne direkte på bok nr. 2 i The hunger games-trilogien, Catching fire, når jeg likevel var i gang. Og om du ikke har lest nr. 1 ennå (men har planer om det), er det kanskje like greit å ikke lese videre her nå... :)

Det har gått et halvt år siden Katniss vant The hunger games. Hun er tilbake i District 12, og livet er tilbake til det gamle vante, bortsett fra at Katniss ikke lenger jakter ulovlig for at familien skal få mat, men for at hun skal få tiden til å gå. Sammen med søsteren og moren har hun flyttet in i Victors' village, der hennes eneste naboer er mentoren Haymitch og medvinneren Peeta. Nå er det tid for seiersturné, og Katniss reiser sammen med teamet fra The hunger games til de andre distriktene... meningen er at vinnerne skal hylles, men ting blir ikke helt som planlagt, for det er tendenser til uroligheter i noen av Panems distrikter, og Katniss har inspirert dem ved å gjøre opprør mot Capitol med sine handlinger under lekene.

I anledning 75-årsjubileet til The hunger games kommer arrangørene så opp med en liten vri... årets deltakere skal bestå av tidligere vinnere, og da er det ingen overraskelse hvem som blir den kvinnelige deltakeren fra District 12...

Jeg synes det er ganske tydelig at dette er bok nr. 2 i en planlagt trilogi. Her er det mange tilbakeblikk på det som skjedde i den første boka, og i tillegg avsluttes det med en skikkelig cliffhanger. Det er vel ikke noen stor overraskelse hva som skjer underveis heller, og spenningen og overraskelsene fra den første boka er dermed ikke tilstede på samme måte i bok nr. 2, men jeg hadde likevel en hyggelig lesestund sammen med Katniss & co. Og nå venter vi selvfølgelig på avslutningen av trilogien, som jeg håper blir enda mer lesverd enn denne!

The hunger games av Suzanne Collins

Dette var en av bøkene jeg faktisk hadde fått med meg i min lite bokoppdaterte periode med flytting og nyfødt baby i hus, men jeg var ikke overbevist... jeg trodde ikke egentlig at denne boka ville være noe for meg. Men så hørte jeg enda mer positivt om denne, så da var plutselig begge de første bøkene bestilt. Og nå er den første lest også...

 

Vi er i Panem, fremtidens versjon av Nord-Amerika, et land bestående av hovedstaden Capitol og 12 omkringliggende distrikter. Det 13 distriktet ble tilintetgjort da det ble gjort opprør for 74 år siden, og siden den gang har Capitol hvert år arrangert The hunger games, en konkurranse hvor en jente og en gutt fra hvert distrikt velges ut til å delta, og den siste som overlever vinner - en virkelig dødslek. Konkurransen sendes direkte på TV, som underholdning for menneskene i Capitol, og det er obligatorisk for innbyggerne i distriktene å se på deler av sendingene, slik at de aldri skal glemme hvem det er som bestemmer.

Katniss Everdeen bor i distrikt 12 sammen med sin mor og søster, og bruker tiden til å jakte ulovlig på mat for at familien skal overleve etter at faren døde i en gruveulykke. På utvelgelsesdagen til The hunger games er det helt uventet søsteren Primrose som blir valgt ut, og Katniss melder seg frivillig som deltaker i hennes sted... og deretter gjelder det å overleve...

The hunger games er kanskje ment som en ungdomsbok, men dette er lesning som burde friste de fleste. Spenningen er godt bygget opp, historien er forferdelig, men også både tankevekkende og samfunnskritisk... uansett er det en bok det var vanskelig å legge fra seg. Jeg har allerede begynt på nr. 2 i serien, den 3. kommer om en måneds tid.

Spørsmål og svar! :)

Jeg henger meg på spørsmålstrenden, dog uten tagging!

Hvilken bok leser du akkurat nå?
Akkurat nå leser jeg The hunger games av Suzanne Collins. Jeg er kanskje ikke så flink til å kaste meg på sånne bølger at ting man "må" lese, men denne har jeg hørt nok om til at jeg ble interessert likevel, og bestilte de 2 første bøkene tidligere i sommer. Etter noen litt mer krevende bøker i det siste måtte jeg lese noe ren underholdning, og liker boka godt så langt!

Hvor liker du best å lese?
Jeg er veldig glad i å lese på senga før jeg skal sove, eller i en god stol ute i hagen (eller et annet passende sted). Eller i en god stol foran peisen på andre årstider. Eller når jeg reiser kollektivt eller venter på legen eller noe annet kjedelig, ikke fordi jeg liker så godt å lese der, men fordi jeg ikke kan tenke meg noe bedre å bruke tiden som ellers ville vært bortkastet på. Strengt tatt liker jeg vel å lese nesten hvor som helst.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?
Det har jeg egentlig ingen mening om. Jeg bryr meg ikke så mye om bøker blir filmatisert eller ikke, for som oftest liker jeg jo boka best uansett. Men nå nylig kom jo nyheten om av Sagaen om isfolket skulle bli TV-serie, og det er ikke noen dum idé synes jeg. Jeg ga riktignok opp etter et par-og-tjue bøker, men tror det kunne blitt en bra TV-serie!

Hva er favorittboken din?
Jeg har ikke noen "en favorittbok"... jeg hadde mange som yngre, men jeg vet jo ikke hva jeg ville syntes om dem i dag. I tillegg kommer det an på dagformen og humøret mitt. Men om jeg skal nevne noen, så blir det kanskje disse: American gods av Neil Gaiman, Balansekunst av Rohinton Mistry, The poisonwood bible av Barbara Kingsolver, New York-trilogien av Paul Auster og Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. For eksempel... :)

Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene? Hvilke?
Jeg er helt elendig til å lage lister og sånt, og planlegger nesten aldri hva jeg skal lese på forhånd. Akkurat nå har jeg egentlig ikke noen sterke formeninger om hva som står for tur, selv om jeg kanskje tenker at jeg må lese ferdig The hunger games-trilogien når jeg først har begynt. Og Sofi Oksanen kanskje? Eller John Ajvide Lindqvist? Og så er jeg så heldig at jeg har mange flere uleste bøker som venter på meg i bokhylla!

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Jeg kan fint finne på å kjøpe en bok på grunn av forsiden, men har vel ikke egentlig noen absolutte favoritter. Den første jeg kommer på er Pinnsvinets eleganse av Muriel Barber, som jeg falt for første gang jeg så boka (den perfekte kombinasjon av kattepus og pent papir, to gamle favoritter)... nå har jeg også kjøpt den på salg, så vi får se hva jeg synes etterhvert... dette er nemlig en bok jeg ikke tror jeg ville vurdert å kjøpe på grunn av baksideteksten!

Morgen i Jenin av Susan Abulhawa

"Palestina, 1941. I den lille landsbyen Ein Hod fører en patriark sitt følge med familiemedlemmer og arbeidere gjennom olivenlundene. Mens de går mellom trærne, faller de grønne fruktene til marken og velsigner folket med årets bugnende grøde.

1948. Abulheja-slekten jages fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Det er Amal, patriarkens sønnedatter, som forteller om lillebroren som blir stjålet i kaoset som oppstår og hvordan han vokser opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede som ung er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag står brødrene ansikt til ansikt.

Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap - men mest av alt om forsoning og kjærlighet."

Dette står på baksiden av boken min, men jeg synes egentlig ikke dette først og fremst er historien om Amal eller om brødrene som vokser opp som fiender - en israeler og en palestiner. Dette er historien om fire generasjoner i en palestinsk familie, og om Palestinas historie fra 1941 til 2002. Og det er kanskje akkurat det jeg liker best ved denne boka også.

Susan Abulhawa skrev The star of David (som Morgen i Jenin er en videre bearbeidelse av) fordi det manglet en palestinsk stemme i litteraturen, og jeg syntes det var veldig interessant å høre denne stemmen... for at palestinerne har en historie å fortelle er helt sikkert. Her får vi glimt inn i den arabisk-israelske krig i 1948, opprettelsen av staten Israel, fordrivelsen av palestinerne fra sine landsbyer, livet i flyktningeleirene, seksdagerskrigen i 1967, selvmordsbombere og massakren i Jenin, mange fryktelige situasjoner som gjøres mer virkelige ved at Abulhawa bruker faktiske historiske kilder i teksten sin også. At det personifiseres gjennom en families historie gjør at jeg engasjerer meg og føler med de mange triste skjebnene.

Samtidig er det nettopp deler av den "personifiserte" historien jeg ikke likte like godt, og kanskje særlig den delen som handler om det stjålne barnet som blir til den jødiske broren David. Historien føles oppkonstruert for at leseren skal bli "dratt inn i et drama" som jeg egentlig ikke føler er der, for denne familien opplever så utrolig mye gjennom de historiske hendelsene i Palestina at det nesten ikke blir troverdig at de skal oppleve enda mer drama. Kanskje er det bare meg som ikke evner å forestille meg hvordan det kan ha vært, men det føles som at boka prøver å være mer enn den klarer. Språket, som jeg vanligvis ikke henger meg så veldig opp i når jeg leser, varierer fra nærmest dokumentarisk til å forsøke å være veldig poetisk, og bidrar kanskje til at jeg føler at det blir "too much" noen ganger. Jeg irriterte meg også litt over forfatterens struktur, hvor hun forteller om hendelser i framtiden allerede tidlig i boka.

Nå skal det sies at jeg hadde en riktig hyggelig lesestund med denne boka likevel! Jeg fikk lyst til å lese denne etter å ha lest Amos Oz' selvbiografi En fortelling om kjærlighet og mørke, som tar for seg mye av samme tidsperiode fra et israelsk perspektiv, så å lese historien fra andre siden passet meg perfekt. Forlagets forsøk på å framstille dette som en bok om den israelsk-palestinske konflikten blir derimot feil... dette er ikke en balansert fremstilling av konflikten, men Palestinas stemme fortjener å bli hørt den også.

Snopeshopping igjen! :)

Jeg var på jobben på søndag. Jeg har en jobb hvor det er det motsatte av stille når fellesferien setter inn, så en ekstra tur på jobben var visst ganske nødvendig... men da må man jo finne på noe hyggelig også! Som å legge inn en ny bestilling på play.com sitt sommersalg! En litt sommerlig bestilling kanskje, siden det tross alt er ferietid...

Og dette kommer snart til en postkasse nær meg! ♥

Denne har jeg ønsket meg lenge. Nå skal jeg endelig lese den!

Da jeg hørte at denne boka var fra Mississippi (jeg har til og med vært i Jackson), måtte jeg jo ha den! Men det er ikke sikkert jeg hadde hørt om den ennå hvis det ikke hadde vært for at den norske oversettelsen, Barnepiken, hadde vært med på bokbloggturné.

Bøker med handling fra 2. verdenskrig tiltrekker meg alltid. Har ikke hørt om denne før, men måtte ta den med når det var salg.

Denne ser kanskje ikke så spennende ut, men hovedpersonen jobber i en bokhandel som trues med nedleggelse, jobber frivillig på en litteraturfestival, og mannen med stor M er forfatter. Hadde dessuten et hyggelig første møte med Katie Fforde tidligere i våres, så prøver med en bok til.

Impulskjøp! Det er lov når det er salg, ikke sant? Forfatteren hadde jeg aldri hørt om før jeg leste om henne i en blogg (husker ikke hvilken akkurat nå), så verdt et forsøk, tenkte jeg!

Utskudd av Sadie Jones

"Året er 1945. Syv år gamle Lewis sitter på toget sammen med moren sin. De er på vei til London der de skal møte Lewis’ far, som er på vei hjem fra krigen. De gleder seg, men livet tar en brå vending denne dagen. Faren er ikke lenger den han var, og den lille familien går i oppløsning. Så ofte de kan, drar Lewis og moren på piknik. De spiser, prater og bader – akkurat som de gjorde under krigen. Når Lewis kommer hjem alene en dag, blir det klart at en tragedie har inntruffet..."

Dette er historien om en gutts oppvekst. Lewis har det godt hjemme sammen med sin mor, han en populær blant venner og flink på skolen, men plutselig endrer alt seg. Først kommer faren hans hjem fra krigen, og han har mistet evnen/ønsket om å elske sin sønn. Senere skjer ulykken som gjør at Lewis mister moren sin også, og Lewis må takle sorgen sin alene, uten støtte fra den som burde stått ham nærmest. Faren finner seg raskt en ny kone, og selv om hun har gode hensikter er hun ung og uerfaren, og klarer ikke å bryte med mønsteret familien har kommet inn i. Lewis sliter med å komme over det som har skjedd, og når omgivelsene begynner å se på ham som et problembarn er det sakte men sikkert nettopp det han blir...

Det var ett eller annet med denne boka som gikk veldig inn på meg. Historien er mørk, og det finnes flere triste skjebner her, men behandlingen Lewis fikk av faren sin gjør at jeg sitter igjen med en vond følelse inni meg. Det er helt ubegripelig for meg hvordan noen kan forstå og bry seg så lite om barnet sitt... Faren legger indirekte skylden på Lewis for at han har mistet kona si, folk i den lille byen utenfor London skylder på ham for alt som kan gå galt, og til slutt gjør det også det. Lewis soner sin straff, og kommer tilbake, men folk har ikke glemt fortiden, og de aller fleste er ikke villige til å gi Lewis en ny sjanse... og det til tross for at de ikke akkurat lever perfekte liv selv.

Historien er innom flere vanskelige temaer... her er det alkoholmisbruk, selvskading, vold i hjemmet, fordommer, men også kjærlighet, hvor vanskelig den enn er. Det var en vond historie å lese, men like fullt en jeg vil anbefale. Boka fikk for øvrig Costa First Novel Award, og ble også shorlisted til The Orange Prize for Fiction i 2008.

Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov

Josef Nikolaj Rubashov får nyttårsaften 1899 en fremmed gjest til sin leilighet i St. Petersburg. En merkelig gjest som utfordrer ham til et slag poker, med sjelen som innsats. Rubashov taper selvsagt, og blir dømt til et udødelig liv. I begynnelsen snur Rubashov dette til sin fordel... han vinner penger i spill, starter noen lønnsomme forretninger, blir gift med drømmekvinnen, og de får til og med et barn sammen. Men lykken kan ikke vare... Rubashov mister alt, forlater St. Petersburg og starter på sin forunderlige og makabre reise gjennom Europa på 1900-tallet, gjennom verdenskriger, Warszawa-ghettoen og Jugoslaviakrigen, gjennom norske skoger, spanske fjellandsbyer, italienske jordskjelv og Berlinmuren, på leting etter sin gjest, døden, eller bare en tilværelse som er akseptabel...

 

Det er vanskelig å beskrive denne boka. Den er full av eventyr, historiske situasjoner, overnaturlige hendelser, ondskap, lidelse og humor... kort sagt det meste! Jeg hadde ingen forventninger til denne boka, som jeg dro med meg fra loppemarked for en god stund siden og som ble stående i bokhylla (framfor å bli registrert og sluppet fri gjennom bookcrossing) fordi jeg hadde hørt mye bra om Vallgrens mer kjente roman, Den vidunderlige kjærlighetens historie, men jeg likte den godt! Historien drives godt framover gjennom Europas blodige historie på 1900-tallet og av Rubashovs søken etter sin gjest, djevelen, som til tider fremstilles på en nesten sympatisk måte. Og hva skal man vel med helvete når man har jorden?!

Min lesepersonlighet

I kveld er det disse spørsmålene om lesepersonlighet som dukker opp overalt i bokbloggverdenen... så da kan vel ikke jeg være dårligere, og legger herved ut mine svar på spørsmålene også. Hva det sier om min lesepersonlighet er jeg derimot ikke sikker på... :)

1. Leser du rutinemessig bøker om igjen?
Nei, jeg leser nesten aldri bøker om igjen, for jeg har så masse andre ting jeg har lyst til å lese at jeg sjelden prioriterer å lese noe jeg har lest før. Unntaket er kanskje noen klassikere fra barndommen... da leste jeg ofte bøkene jeg likte flere ganger, og det er hyggelig å lese noen av dem om igjen som voksen også.

2. Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Sånn passe. Før ville jeg helst at bøkene skulle se ulest ut, men nå synes jeg det er finere å se at bøkene faktisk er lest. Men helst lest pent, da!

3. Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Niks! Jeg har masse bøker jeg planlegger å lese, jeg har masse bøker jeg har lyst til å lese, men lister funker rett og slett ikke for meg. Jeg klarer uansett aldri å holde meg til dem.

4. Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Det er som oftest bøkene som velger meg. Jeg har ofte en idé om hvilken bok som blir den neste jeg skal lese, selv om den idéen gjerne forandrer seg underveis (i foregående bok, hehe). Dersom boka ikke har utpekt seg selv må jeg gjerne titte litt i hyllene mine, og tenke på hvilken type bok jeg har lyst til å lese... finne frem noen og lese bakpå etc, men det hører til sjeldenhetene.
Når det gjelder hvilke bøker jeg kjøper, så kan det være hva som helst... bøker som høres spennende ut utfra baksideteksten, som jeg har hørt om eller fått anbefalt, eller som tiltrekker meg av en eller annen grunn (ser fine ut, tittel som gjør meg nysgjerrig etc).

5. Finnes det bøker du aldri ville nedverdighet deg til å lese grunnet omtale?
Nei, jeg leser de bøkene jeg har lyst til å lese. Jeg er ingen boksnobb i så måte, og leser gjerne bøkene "alle" leser også, i den tro at det kanskje må være en grunn til at "alle" leser den (og noen ganger er det det... andre ganger ikke).

6. Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Innerst inne har jeg en stemme som sier at en påbegynt bok må leses ferdig, men jeg prøver å lære meg til å ikke lytte til den! Jeg har blitt flinkere til å legge bort bøker jeg absolutt ikke liker, men om jeg er usikker fortsetter jeg, i den tro at boka kan være verdt det til slutt.

7. Hvor mye leser du hver dag?
Det varierer, og det er slettes ikke alle dager jeg har tid til å lese mye, men jeg leser i hvert fall på trikken og på senga... og gjerne mer om jeg har muligheten til det! Jeg prøver også å bli flinkere til å legge bort PCen og slå av TVen, men det er ikke alltid jeg klarer det likevel.

8. Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Ja, jeg tenker vel ofte at jeg burde lese flere klassikere, og noen ganger prøver jeg å tenke at jeg burde lese mer norske forfattere, men stort sett går det like dårlig med de forsettene som alle de andre... jeg leser akkurat det jeg føler for der og da uansett. Og egentlig synes jeg det er helt greit... sånn innerst inne!

9. Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort.
Handling. Språk kan være viktig det også, altså, og det beste er jo at begge deler er bra, men jeg leser nok heller en bok utfra handling enn at språket er godt.

10. Regner du mer enn 60 prosent av din lesetid som avslapning?
Ja, all lesetid er avslapning, så lenger det ikke handler om pensumlesning (og det har jeg ikke bedrevet så mye i det siste).

11. Er litteratur hovedsakelig underholdning, dannelse eller flukt?
Alt sammen, men kanskje aller mest underholdning. Det kommer jo an på hva slags bøker man leser også...

12. Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Nei, ikke som jeg kan huske. Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre synes, selv om jeg kanskje gjerne vil like bøker man burde like av kulturstatusårsaker. Men jeg innrømmer gjerne at Da Vinci-koden funket helt fint som underholdning for min del, like fullt som at jeg har lest Ringenes herre, og er en av de rare menneskene som godt klarer meg uten å lese den flere ganger... :) Og jeg liker ikke Paulo Coelho, men jeg leste 2 av bøkene hans før jeg bestemte meg for det!

Et livs musikk av Andreï Makine

Jeg er en utålmodig leser, så etter 2 uker med samme bok måtte jeg finne en liten bok å lese som motvekt. Den tynneste i bokhyllene mine var Et livs musikk av Andreï Makine, så da ble det den. :)

To mennesker møter hverandre på en øde jernbanestasjon full av folk som venter på forsinkede tog i snøværet. Jeg-personen blir forstyrret i sin tankestrøm av forakt for "homo sovjeticus", begrepet som representerer alt han misliker ved sitt folk, av lyden av piano, og finner en aldrende mann i stasjonens stengte restaurant, spillende for det meste lydløst på pianoet. Sistnevnte, Aleksej Berg, deler sin historie på togturen mot Moskva,om hvordan han ble fratatt hjem, familie, karriere og navnet sitt under krigen.

Et livs musikk føltes som en liten tankestrek av en bok... på 109 sider får vi høre om en manns skjebne, men vi får også blikk inn i et land med en vond historie, om menneskenes kamp for å overleve, om krig og kjærlighet og hvilken påvirkning det har på mennenskene som lever under disse forholdene, og ikke minst om musikkens makt til å forandre alt.

En fortelling om kjærlighet og mørke

"Amos Oz (født 4. mai, 1939), opprinnelig navn Amos Klausner, er en israelsk forfatter og journalist. Oz er også professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet, og er ansett som den ledende nålevende israelske forfatter." Dette er introduksjonen om Amos Oz på Wikipedia, og det er derfor også bakgrunnen for denne boka, som er Amos Oz sin selvbiografi.

Jeg har allerede skrevet litt om denne boka i her i bloggen, for boka krever litt av leseren sin, og jeg brukte derfor litt tid før jeg ble ferdig med den. En fortelling om kjærlighet og mørke er nemlig en lang bok, en bok full av masse ord og lange setninger, men det er også en bok med masse historier, atmosfærer og inntrykk. Handlingen er lagt til Oz sin oppvekst i Jerusalem på 1940- og 50-tallet, men i store deler av boka er det vel så mye slektshistorien vi får høre, og bakgrunnen for hvordan de endte opp i Jerusalem... morens familie fra Polen, farens fra Lituaen. Vi får høre om livet i bydelen Kerem Abraham, om besøk hos slektninger og bekjente, om bøker, om farens drøm om å bli en stor forsker som sin onkel, men som jobbet og strevde i en mindre stilling på nasjonalbiblioteket, om morens liv i leiligheten, og hvordan hun etterhvert går til grunne.

Vi får også høre om livet som jøde i staten Israel, den gangen staten ble opprettet, og for meg ble det som en stemme i konflikten som jeg egentlig ikke hadde tenkt over før. Vi er så vant med det bildet mediene har skapt av konflikten mellom Israel og Palestina, men uttalelsene til en mann i kibbutzen Oz etterhvert flytter til sitter igjen i meg etter at jeg er ferdig med å lese. Han mente at det ikke var så rart at palestinerne er sinte på israelerne, men hvor skulle de ellers dra, de jødene som ingen ville ha?!

Oz skriver levende og godt, han har en historie å fortelle, og hans og hans families historie er tett vevd sammen med historien til jødene i Europa i moderne tid og fremveksten av staten Israel.  Etter å ha lest ut denne boka sitter jeg igjen med lysten til å lese og lære mer, og å lese flere bøker fra Midtøsten, et område jeg egentlig kan altfor lite om.

Boka fikk dessuten den perfekte avslutningen, dog litt tilfeldig, for i kveld var vi på en flott konsert med musikere fra nettopp Israel, Palestina, Jordan, Norge og USA (med påfølgende kulinariske smakebiter)! Konserten var et ledd i et prosjekt, som på sikt forhåpentligvis skaper mer forståelse mellom de ulike partene i konflikten i Midtøsten... enkelte av musikerne uttalte at de aldri hadde møtt et menneske fra motpartens side før de deltok i prosjektet, at deres inntrykk også var det media hadde gitt dem, men at de nå hadde venner over landegrensene.  Et lite skritt i riktig retning...

De siste ukenes bokshopping

Ja, jeg tar visst igjen for et år (minst!) med lite bokshopping, så nå har det blitt det desto mer... men et par boksalg inni der kom jo som en ekstra fristelse. Først var det boksalg på Norli, og selv om jeg ikke kjøpte så mye på salget, så dro jeg en tur innom butikken samtidig og fant et par bøker der. Deretter var det boksalg for Tanums bokklubber, og vips var det 3 bøker til i bokhylla hjemme. Så skulle jeg bare bestille en strikkebok, som var så billig at jeg måtte ta med to billige pocketbøker for å få gratis frakt... det endte med at strikkeboka var utsolgt for øyeblikket, så det var bare pocketbøkene som kom hjem til postkassa mi... og til slutt avrundet jeg det hele med en kosebestilling fra det store utland (det var sommersalg på Play.com)!

Her er det flere bøker jeg håper på å få lest i sommer... både bøkene av Suzanne Collins, Pinnsvinets eleganse og Little bee tror jeg kan passe som sommerlektyre, og jeg har også planer om en liten snarvisitt i psykiatriens verden i forbindelse med en utstilling på Teknisk museum som jeg har tenkt til å få med meg. Om et ikke dukker opp noen flere uimotståelige boksalg i nær framtid tror jeg nå kanskje at jeg skal vente litt med neste bokbestilling, men vi får se... jeg har allerede noen bøker på ønskelisten på The book depository, og noen av dem tror jeg bare at jeg må ha! ;)

For tiden er jeg i Jerusalem...

sammen med Amos Oz, i hans selvbiografi En fortelling om kjærlighet og mørke. Jeg har vært der en stund, og enda er jeg bare litt over halvveis i de 674 sidene...

Dette er nemlig en bok som krever litt av leseren, og kanskje er den ikke det rette å lese på vei hjem fra jobben på en varm trikk, trøtt etter atter en natt med avbrutt søvn på grunn av en liten frøkens avgjørelse om å ikke sove hele natten, og en travel dag på jobben. Men til tross for dette, så er det et spennende opphold i Jerusalem. Det er interessant å lese om Amos' sine forfedres historie i et Europa på vei mot 2. verdenskrig, og hvordan de alle endte i Jerusalem, i sitt Erez Israel. Det er interessant å lese om livet der etter krigens slutt, og hvordan det er å vokse opp i en intellektuell familie som aldri helt kommer seg dit de ønsker å være i samfunnet.

"Du kommer sikkert noen ganger til å forlate dem, bøkene, mange av dem vil du sikkert også forlate for mange år, eller for bestandig. Men de, bøkene, selv om du forråder dem, så vil de aldri vende deg ryggen: I den dypeste stillhet og ydmykhet vil de vente på deg i hyllen. De kan gjerne vente i tiår etter tiår. Uten å kny. Helt til en natt da du plutselig får behov for en av dem, om så klokken skulle ha blitt tre om morgenen, selv om det skulle være den boken du sviktet, som kanskje har vært ute av dine tanker i alle år, så vil den ikke skuffe deg, men stige ned fra hyllen og være sammen med deg i tunge stunder. Den vil ikke være smålig, den vil ikke finne påskudd, den vil ikke spørre seg selv om det passer eller om du har fortjent det og om du fremdeles behager den, den kommer straks du ber den. Den vil aldri forråde deg."

Kanskje burde jeg sporenstreks finne fram den litt lettere sommerlektyren... men jeg er ram til å ikke gjenoppta bøker jeg tar pause i, og denne boka vil jeg lese ferdig, så dermed skal jeg også det. Forhåpentligvis om ikke altfor lenge, siden jeg også er litt utålmodig for å begynne på noe nytt! ;)