NRK skal kåre Norges fineste bokhylle! For å bli med i konkurransen, som avgjøres 29. september, må du sende inn bilde av bokhyllen din, og i tillegg svare på to spørsmål:
– Hvor står favorittbøkene?
– Hva er bokhyllens livshistorie?
Jeg kunne godt ha tenkt meg å vinne min egen kroppshøyde i aktuelle bokutgivelser, men jeg har enkelt og greit ikke Norges fineste bokhylle. Mine to overfylte Billy i stua er ikke spesielt pene, originale eller kreative, og resten av bøkene jeg eier står stort sett stablet i esker hjemme hos mamma og pappa... Favorittbøkene er et sted inni der, der de fikk plass i bokhylla antakeligvis, og bokhyllas lange livshistorie er at de ble kjøpt på IKEA da vi flyttet inn hit for 2 år siden (jeg orket ikke mer av de gamle, akkurat like kjedelige Billy, i bøk, så de solgte vi billig på finn.no). Mer enn to hyller var det ikke plass til, så da ble det ikke fler i denne omgang (men det blir forhåpentligvis litt mer når vi får bygget ut i kjelleren vår, forhåpentligvis i løpet av de neste månedene...).
Og ja, konkurransen har selvfølgelig en blitt en Facebook-event også...
tirsdag 30. august 2011
Den glemte hagen av Kate Morton
Jeg har visst flere forfattere som må sjekkes ut... det ble Kate Morton denne gangen, og valget falt på Den glemte hagen, kanskje mest på grunn av min assosiasjon til Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett... :)
Og selv om Kate Morton i sitt etterord ikke nevner noen inspirasjon fra nevnte fru Hodgson Burnett, så er ikke jeg i tvil om at hun er inspirert... her har vi selvfølgelig store triste gods på den engelske landsbygda, hemmelige hager med magisk stemning, litt over middels eventyrlystne piker (unge eller ikke lenger så unge) med en eller annen tilknytning til land på andre siden av jorden, og forfatteren selv (Frances Hodgson Burnett altså) dukker i tillegg opp i et selskap på denne historiens engelske gods, selvsagt langt mer interessert i den hemmelige hagen enn i det hennes vertskap synes hun skal være interessert i! Og jeg visste ikke at hennes mellomnavn nettopp er fornavnet til forfatterinnen i Den glemte hagen, men det er det faktisk også... :)
Uansett inspirasjonen fra fru Hodgson Burnett eller ei, så er ikke denne boka lik Den hemmelige hagen. Den glemte hagen handler om mysteriet med en liten pike som blir funnet alene og forlatt på kaia i en by i Australia i 1913, og som ikke kan huske annet enn at damen som skulle passe på henne ombord på skipet fra England forsvant etter at hun sa at hun skulle komme tilbake. Piken får navnet Nell, og vokser opp i en australsk familie, men begynner å lete etter sin opprinnelse da hun på 21-årsdagen får vite at hun er et hittebarn. Letingen bringer henne til England, til godset Blackhurst manor i Cornwall og til familien Mountrachet, som viser seg å ha hatt mange hemmeligheter. Nell rekker ikke å avdekke alle sammen, for en dag får hun et annet lite barn å passe på, barnebarnet Cassandra som blir forlatt av sin mor til fordel for en ny familie. Etter Nells død arver Cassandra både et lite hus i Cornwall, og et mysterium å løse...
Boka er lettlest og engasjerende, og jeg likte den egentlig overraskende godt. Forfatteren bruker kanskje litt mange ord på å skrive det hun gjør, og som leser var det ikke vanskelig å gjette store deler av den endelige løsningen lenge før personene i boka begynner å nærme seg, men det gjorde egentlig ikke så mye. Fin-fin underholdning var det, og jeg kommer sikkert til å plukke opp en ny bok av Kate Morton etterhvert også.
Og selv om Kate Morton i sitt etterord ikke nevner noen inspirasjon fra nevnte fru Hodgson Burnett, så er ikke jeg i tvil om at hun er inspirert... her har vi selvfølgelig store triste gods på den engelske landsbygda, hemmelige hager med magisk stemning, litt over middels eventyrlystne piker (unge eller ikke lenger så unge) med en eller annen tilknytning til land på andre siden av jorden, og forfatteren selv (Frances Hodgson Burnett altså) dukker i tillegg opp i et selskap på denne historiens engelske gods, selvsagt langt mer interessert i den hemmelige hagen enn i det hennes vertskap synes hun skal være interessert i! Og jeg visste ikke at hennes mellomnavn nettopp er fornavnet til forfatterinnen i Den glemte hagen, men det er det faktisk også... :)
Uansett inspirasjonen fra fru Hodgson Burnett eller ei, så er ikke denne boka lik Den hemmelige hagen. Den glemte hagen handler om mysteriet med en liten pike som blir funnet alene og forlatt på kaia i en by i Australia i 1913, og som ikke kan huske annet enn at damen som skulle passe på henne ombord på skipet fra England forsvant etter at hun sa at hun skulle komme tilbake. Piken får navnet Nell, og vokser opp i en australsk familie, men begynner å lete etter sin opprinnelse da hun på 21-årsdagen får vite at hun er et hittebarn. Letingen bringer henne til England, til godset Blackhurst manor i Cornwall og til familien Mountrachet, som viser seg å ha hatt mange hemmeligheter. Nell rekker ikke å avdekke alle sammen, for en dag får hun et annet lite barn å passe på, barnebarnet Cassandra som blir forlatt av sin mor til fordel for en ny familie. Etter Nells død arver Cassandra både et lite hus i Cornwall, og et mysterium å løse...
Boka er lettlest og engasjerende, og jeg likte den egentlig overraskende godt. Forfatteren bruker kanskje litt mange ord på å skrive det hun gjør, og som leser var det ikke vanskelig å gjette store deler av den endelige løsningen lenge før personene i boka begynner å nærme seg, men det gjorde egentlig ikke så mye. Fin-fin underholdning var det, og jeg kommer sikkert til å plukke opp en ny bok av Kate Morton etterhvert også.
torsdag 25. august 2011
Boktema fra A til Å #V
Jeg ble veldig betatt da jeg leste Vindens skygge for noen år siden, så den blir mitt valg når vi nå har kommet til bokstaven V i boktema fra A til Å. Denne boka har en stemning som jeg ble dratt inn i når jeg leste den, den har mystikk og eventyr, et spennende persongalleri, og når den i tillegg har forsvunnede forfattere, glemte bøker og antikvariater som ingredienser, så må det jo bli bra, eller?!
Omtale (fra bokkilden.no):
Omtale (fra bokkilden.no):
En helt, fullstendig, totalt og absolutt vidunderlig og mangslungen roman fra byen der Verdens bokdag har sitt opphav: Barcelona. Ti år gamle Daniel har mistet sin mor, og for å prøve og døyve guttens smerter over savnet, tar faren ham med til De glemte bøkers kirkegård, et stort bibliotek med bøker ingen leser eller husker lenger. Der får Daniel velge seg en bok av den avdøde forfatteren Julián Carax, og jakten på denne forfatterens liv fyller store deler av Daniels tilværelse gjennom mange år. Handlingen har en forførende tiltrekningskraft og driver oss gjennom flere miljøer befolket med mange bipersoner som vies stor plass og er beskrevet i et medrivende og billedrikt språk.Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
onsdag 24. august 2011
Bok-spørsmål
Disse spørsmålene kom jeg først over hos Anita her om dagen, selv om jeg har sett flere slenge seg på trenden siden da. Vel, uansett, her kommer mine svar...
Favorittbok i barndommen?
Jeg leste masse i barndommen, og hadde mange favoritter. Noen av dem var bøkene til Astrid Lindgren, Roald Dahl, Disney-bokklubb-bøker (som litt større var det særlig Sølvhingsten-bøkene som ble lest om og om igjen), Michael Ende, Maria Gripe, Frøken Detektiv, Anne fra Bjørkely, Polyanna og mange mange flere...
Hva leser du nå?
Etter noen lesekvaler falt valget på Den glemte hagen av Kate Morton... passelig lett sommerlig lektyre, håper jeg.
Dårlig bokvane?
Jeg har visse hamstre-tendenser, så antallet bøker jeg har ulest i bokhyllene vil nok alltid overstige det jeg faktisk klarer å lese. Likevel synes jeg at jeg må ha det sånn, for jeg klarer ikke å følge en leseplan heller, så boka må liksom føles riktig der og da... og det jeg føler den ene dagen kan være helt feil den neste. Ellers synes jeg jo ofte det er vanskelig å legge fra seg en bok jeg egentlig ikke liker... det kan jo hende den er verdt å lese om man leser hele (selv om det stort sett ikke er tilfellet)...
Verste boka du har lest?
Forhåpentligvis en jeg klarte å la være og lese ut! :) Ellers må jeg si at Paulo Coelhos The Devil and Miss Prym kommer høyt på lista... leste den ut fordi den sto på 1001 bøker du må lese før du dør, og den var jo ikke så lang heller, men fikk så absolutt ikke sansen for å lese mer av Coelho etter den (Veronika decides to die var heller ikke noe høydepunkt, selv om den var hakket mindre klisjefylt, og etter det har jeg holdt meg unna Coelho).
Beste boka du har lest i år?
Tja, jeg begynte året ganske bra, og at flere gode bøker tror jeg kanskje To kill a mockingbird var favoritten.
Favorittforfatter?
Jeg synes egentlig det er enklere å snakke om favorittbøker enn forfattere, men i de siste årene vil jeg kanskje si Neil Gaiman.
Favorittbøker?
Kanskje Neil Gaimans American Gods, Jonathan Safran Foers Extremely loud and incredibly close eller Barbara Kingsolvers The poisonwood bible, kanskje?! Eller sannsynligvis en bok jeg ennå ikke har lest... ;)
Kan du lese på bussen?
Bare en liten stund, som oftest. Jeg er heldigvis mye flinkere til å lese på trikk, tog eller fly...
Hvor er din favorittplass å lese på?
Sofaen, senga, i en park (eller hagen) i fint vær, på trikken på vei til jobb, eller på fly på vei til et spennende sted (helst).
Hva tenker du om å låne bort bøker?
Hvorfor skulle jeg ikke ville det?! Men hvis det er snakk om lån, så vil jeg jo gjerne ha dem tilbake også, da.
Lager du eselører i bøkene dine?
Nei, jeg hater eselører! Vet ikke hvorfor, for jeg synes godt boka kan se lest ut, men vil bare ikke ha eselører. Om jeg ikke har bokmerke, så prøver jeg å huske hvor i boka jeg var til neste gang, men det er jo veldig mye som kan brukes som bokmerke da... :)
Skriver du noen gang i bøkenes marg?
Nei, det kan kanskje skje i en pensumbok, men ellers ikke.
Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Leser mye på norsk og engelsk, og leser gjerne svensk også (men helst bare bøker av svenske forfattere... det samme gjelder egentlig for dansk, men jeg har lest mindre danske forfattere).
Hva får deg til å elske en bok?
At jeg ikke klarer å legge boka fra meg, eller at jeg husker boka veldig godt i ettertid er gode indikatorer.
Favorittsjanger?
Skjønnlitteratur, og valget faller ofte på nyere skjønnlitteratur av utenlandske forfattere.
Sjanger du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?
Norsk samtidslitteratur kanskje (hvis det kan kalles en sjanger)... selv om jeg aldri savner å lese det, så synes jeg kanskje at jeg burde lese litt mer av det. Og de siste årene har det blitt lite biografier. Klassikerne har jeg så smått begynt å jobbe med, men har mye igjen der også...
Favorittbiografi?
Kanskje fordi jeg akkurat har vært i England, men jeg har for øyeblikket fryktelig lyst til å lese Richard Herrmanns bøker om de engelske dronningene igjen... Ellers har jeg en svakhet for overlevelsesberetninger fra 2. verdenskrig.
Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?
Kan ikke komme på noen nå, egentlig... det er ikke en sjanger som tiltaler meg så veldig.
Favorittbok i barndommen?
Jeg leste masse i barndommen, og hadde mange favoritter. Noen av dem var bøkene til Astrid Lindgren, Roald Dahl, Disney-bokklubb-bøker (som litt større var det særlig Sølvhingsten-bøkene som ble lest om og om igjen), Michael Ende, Maria Gripe, Frøken Detektiv, Anne fra Bjørkely, Polyanna og mange mange flere...
Hva leser du nå?
Etter noen lesekvaler falt valget på Den glemte hagen av Kate Morton... passelig lett sommerlig lektyre, håper jeg.
Dårlig bokvane?
Jeg har visse hamstre-tendenser, så antallet bøker jeg har ulest i bokhyllene vil nok alltid overstige det jeg faktisk klarer å lese. Likevel synes jeg at jeg må ha det sånn, for jeg klarer ikke å følge en leseplan heller, så boka må liksom føles riktig der og da... og det jeg føler den ene dagen kan være helt feil den neste. Ellers synes jeg jo ofte det er vanskelig å legge fra seg en bok jeg egentlig ikke liker... det kan jo hende den er verdt å lese om man leser hele (selv om det stort sett ikke er tilfellet)...
Verste boka du har lest?
Forhåpentligvis en jeg klarte å la være og lese ut! :) Ellers må jeg si at Paulo Coelhos The Devil and Miss Prym kommer høyt på lista... leste den ut fordi den sto på 1001 bøker du må lese før du dør, og den var jo ikke så lang heller, men fikk så absolutt ikke sansen for å lese mer av Coelho etter den (Veronika decides to die var heller ikke noe høydepunkt, selv om den var hakket mindre klisjefylt, og etter det har jeg holdt meg unna Coelho).
Beste boka du har lest i år?
Tja, jeg begynte året ganske bra, og at flere gode bøker tror jeg kanskje To kill a mockingbird var favoritten.
Favorittforfatter?
Jeg synes egentlig det er enklere å snakke om favorittbøker enn forfattere, men i de siste årene vil jeg kanskje si Neil Gaiman.
Favorittbøker?
Kanskje Neil Gaimans American Gods, Jonathan Safran Foers Extremely loud and incredibly close eller Barbara Kingsolvers The poisonwood bible, kanskje?! Eller sannsynligvis en bok jeg ennå ikke har lest... ;)
Kan du lese på bussen?
Bare en liten stund, som oftest. Jeg er heldigvis mye flinkere til å lese på trikk, tog eller fly...
Hvor er din favorittplass å lese på?
Sofaen, senga, i en park (eller hagen) i fint vær, på trikken på vei til jobb, eller på fly på vei til et spennende sted (helst).
Hva tenker du om å låne bort bøker?
Hvorfor skulle jeg ikke ville det?! Men hvis det er snakk om lån, så vil jeg jo gjerne ha dem tilbake også, da.
Lager du eselører i bøkene dine?
Nei, jeg hater eselører! Vet ikke hvorfor, for jeg synes godt boka kan se lest ut, men vil bare ikke ha eselører. Om jeg ikke har bokmerke, så prøver jeg å huske hvor i boka jeg var til neste gang, men det er jo veldig mye som kan brukes som bokmerke da... :)
Skriver du noen gang i bøkenes marg?
Nei, det kan kanskje skje i en pensumbok, men ellers ikke.
Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Leser mye på norsk og engelsk, og leser gjerne svensk også (men helst bare bøker av svenske forfattere... det samme gjelder egentlig for dansk, men jeg har lest mindre danske forfattere).
Hva får deg til å elske en bok?
At jeg ikke klarer å legge boka fra meg, eller at jeg husker boka veldig godt i ettertid er gode indikatorer.
Favorittsjanger?
Skjønnlitteratur, og valget faller ofte på nyere skjønnlitteratur av utenlandske forfattere.
Sjanger du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?
Norsk samtidslitteratur kanskje (hvis det kan kalles en sjanger)... selv om jeg aldri savner å lese det, så synes jeg kanskje at jeg burde lese litt mer av det. Og de siste årene har det blitt lite biografier. Klassikerne har jeg så smått begynt å jobbe med, men har mye igjen der også...
Favorittbiografi?
Kanskje fordi jeg akkurat har vært i England, men jeg har for øyeblikket fryktelig lyst til å lese Richard Herrmanns bøker om de engelske dronningene igjen... Ellers har jeg en svakhet for overlevelsesberetninger fra 2. verdenskrig.
Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?
Kan ikke komme på noen nå, egentlig... det er ikke en sjanger som tiltaler meg så veldig.
søndag 21. august 2011
Kuren av Mo Hayder
Jeg fortsatte like gjerne med bok nr. 2 om Jack Caffery når jeg hadde lest ferdig Fuglemannen og allikevel var i gang... :)
Denne gangen leter Jack Caffery etter en mann som har holdt en familie fanget i deres eget hjem i flere dager... ofrene blir funnet fastbundet, dehydrert og mishandlet, og sønnen er forsvunnet men blir etterhvert funnet død i en park like ved, noen dager etterpå. Etterhvert mistenker politiet at gjerningsmannen har overvåket ofrene sine i lang tid, og Jack er overbevist om at en annen familie snart vil lide samme skjebne... dermed starter et kappløp med tiden både for Jack og for de neste ofrene...
Bok nummer to skiller seg en del fra første boka, synes jeg. Mens første bok ville sjokkere helt fra starten, med groteske detaljer fra obduksjoner allerede i kapittel 3, starter denne mye roligere, og minner mer om "vanlig" krim, hvis man kan si det sånn. Det er selvfølgelig ingen hyggelig lesning denne gangen heller, temaet er pedofili, og Mo Hayder viser igjen at hun har en relativt god fantasi når fortellingen utvikler seg og omfatter elementer som vi slettes ikke klarer å forestille oss på forhånd, men likevel blir jeg ikke fysisk påvirket av det jeg leser på samme måte denne gangen.
For Jack Caffery personlig er denne boka annerledes. Forsvinningen til broren Ewan ble vi kjent med allerede i første bok, men når Jack Caffery får ledetråder om hva som skjedde med broren etter at han forsvant, samtidig som han jakter på noen som fanger og mishandler unge gutter på samme alder som det Ewan var, blir etterforskningen mer personlig for ham. Han og kjæresten Rebecca, også kjent fra første bok, har dessuten sitt å jobbe med i forholdet dem i mellom.
Selv om det er lenge siden jeg leste noe av Val McDermid, så går tankene på en eller annen måte i retning av bøkene hennes når jeg leser Kuren... kanskje det er serieforbrytere eller Jacks tendenser til profilering av gjerningsmannen for å finne den skyldige som gjør det, jeg vet ikke... uansett, spennende krim var det denne gangen også.
Denne gangen leter Jack Caffery etter en mann som har holdt en familie fanget i deres eget hjem i flere dager... ofrene blir funnet fastbundet, dehydrert og mishandlet, og sønnen er forsvunnet men blir etterhvert funnet død i en park like ved, noen dager etterpå. Etterhvert mistenker politiet at gjerningsmannen har overvåket ofrene sine i lang tid, og Jack er overbevist om at en annen familie snart vil lide samme skjebne... dermed starter et kappløp med tiden både for Jack og for de neste ofrene...
Bok nummer to skiller seg en del fra første boka, synes jeg. Mens første bok ville sjokkere helt fra starten, med groteske detaljer fra obduksjoner allerede i kapittel 3, starter denne mye roligere, og minner mer om "vanlig" krim, hvis man kan si det sånn. Det er selvfølgelig ingen hyggelig lesning denne gangen heller, temaet er pedofili, og Mo Hayder viser igjen at hun har en relativt god fantasi når fortellingen utvikler seg og omfatter elementer som vi slettes ikke klarer å forestille oss på forhånd, men likevel blir jeg ikke fysisk påvirket av det jeg leser på samme måte denne gangen.
For Jack Caffery personlig er denne boka annerledes. Forsvinningen til broren Ewan ble vi kjent med allerede i første bok, men når Jack Caffery får ledetråder om hva som skjedde med broren etter at han forsvant, samtidig som han jakter på noen som fanger og mishandler unge gutter på samme alder som det Ewan var, blir etterforskningen mer personlig for ham. Han og kjæresten Rebecca, også kjent fra første bok, har dessuten sitt å jobbe med i forholdet dem i mellom.
Selv om det er lenge siden jeg leste noe av Val McDermid, så går tankene på en eller annen måte i retning av bøkene hennes når jeg leser Kuren... kanskje det er serieforbrytere eller Jacks tendenser til profilering av gjerningsmannen for å finne den skyldige som gjør det, jeg vet ikke... uansett, spennende krim var det denne gangen også.
Boktema fra A til Å #U
Verken blogspot eller tiden har vært på min side denne uka, men i dag kommer endelig ukens utvalgte... en god bok på U. Denne gangen skal jeg ikke velge den første boka på U som jeg kommer på (den ble omtalt for ikke så lenge siden her på bloggen, hehe), men etter litt research over leste bøker på U faller valget denne gangen på Utvalgte emner i katastrofefysikk av Marisha Pessl. Jeg husker egentlig ikke historien så godt, men husker at jeg likte den veldig godt da jeg leste den, og at jeg sammenlignet med Den hemmelige historien av Donna Tartt... mer ut fra hva slags følelse jeg satt med etter å ha lest den, tror jeg, for det er enda veldig mye lenger siden jeg leste den boka... :)
Omtale (fra bokkilden.no):
Omtale (fra bokkilden.no):
Blue Van Meer er en oppvakt tenåring som siden morens død har reist USA rundt med sin arrogante, men hengivne far. Han er professor i statsvitenskap og gjesteforeleser. Når han kunngjør at de skal tilbringe hennes siste år på den private skolen St. Gallway, hilser hun beslutningen velkommen. Blue blir tatt opp i en gruppe utvalgte elever som den karismatiske læreren Hanna von Schneider er en slags mentor for. Blue er en ensom ung jente som tenker at hun endelig har funnet vennskap. Men ingenting er slik det ser ut. Snart blir Hanna funnet hengt i skogen, og Blue lærer at de du stoler mest på, er de som svikter deg i neste øyeblikk. Hennes fortelling avslører hvordan fantasien finner mening i de mest forvirrende tider, hvordan mennesker søker sammenheng, og hvordan de mørkeste hemmelighetene kan frigjøre oss. En fascinerende roman som forener de prøvelser en moderne oppvekst gir, med et klassisk «who-dunnit»-mysterium.Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
fredag 12. august 2011
Fuglemannen av Mo Hayder
Inspirert av en god krimleseopplevelse med Jussi Adler-Olsen prøver jeg meg på en annen ny (for meg) krimforfatter... denne gangen ble det Mo Hayders første bok om politietterforskeren Jack Caffery; Fuglemannen.
Etter å ha lest noen kapitler var jeg ikke overbevist... det eneste jeg reagerte på, var at noe av det forfatteren skriver rett og slett er ekkelt, men ellers følte jeg at det fulgte en ganske standard krimoppskrift.
Jack Caffery er ny i mordavdelingen, og hans første sak blir det sjokkerende funnet av likene av fem prostituerte kvinner på en byggetomt i utkanten av London, og jakten på en noe bisarr seriemorder starter. Caffery får et ekstra team med på laget, ledet an av en typisk håpløs etterforsker som gjør sitt for å rote til saken. I tillegg har han problemer på hjemmebane med kjæresten Veronica, og får i stedet følelser for en annen kvinne han møter i forbindelse med etterforskningen. Og på toppen av det hele har han problemer (selvfølgelig) med noe som skjedde i fortiden... hans bror Ewan forsvant nemlig sporløst fra hagen utenfor barndomshjemmet for mange år siden, hans foreldre kom aldri over tapet og har flyttet bort fra huset og fra sønnen de har igjen, mens Caffery selv er besatt på å finne ut hvilken rolle den pedofile naboen Penderecki spilte i forsvinningen den gangen...
Standard?! Tja... den virkelig store forskjellen på denne krimboka i forhold til mange andre er at Hayder skriver ganske grotesk og detaljert om ting de fleste av oss kanskje vil reagere på... og det er ikke ofte jeg nesten ikke klarer å lese videre av vemmelse, men likevel gjør jeg det, fordi jeg bare må. Jeg må vite hva som skjer, jeg klarer ikke å la være uansett om det er ekkelt, jeg blir bare dratt inn i handlingen ettersom historien skrider fram, og klarer nesten ikke å legge boka fra meg. Men egentlig er jeg fortsatt ikke overbevist... jeg vet ikke om jeg egentlig syntes boka er bra, men Hayder gjør likevel noe riktig når jeg reagerer som jeg gjør... og til og med begynner på bok nr. 2 i serien umiddelbart etterpå! ;)
Med andre ord; Spennende og underholdende krim!
Etter å ha lest noen kapitler var jeg ikke overbevist... det eneste jeg reagerte på, var at noe av det forfatteren skriver rett og slett er ekkelt, men ellers følte jeg at det fulgte en ganske standard krimoppskrift.
Jack Caffery er ny i mordavdelingen, og hans første sak blir det sjokkerende funnet av likene av fem prostituerte kvinner på en byggetomt i utkanten av London, og jakten på en noe bisarr seriemorder starter. Caffery får et ekstra team med på laget, ledet an av en typisk håpløs etterforsker som gjør sitt for å rote til saken. I tillegg har han problemer på hjemmebane med kjæresten Veronica, og får i stedet følelser for en annen kvinne han møter i forbindelse med etterforskningen. Og på toppen av det hele har han problemer (selvfølgelig) med noe som skjedde i fortiden... hans bror Ewan forsvant nemlig sporløst fra hagen utenfor barndomshjemmet for mange år siden, hans foreldre kom aldri over tapet og har flyttet bort fra huset og fra sønnen de har igjen, mens Caffery selv er besatt på å finne ut hvilken rolle den pedofile naboen Penderecki spilte i forsvinningen den gangen...
Standard?! Tja... den virkelig store forskjellen på denne krimboka i forhold til mange andre er at Hayder skriver ganske grotesk og detaljert om ting de fleste av oss kanskje vil reagere på... og det er ikke ofte jeg nesten ikke klarer å lese videre av vemmelse, men likevel gjør jeg det, fordi jeg bare må. Jeg må vite hva som skjer, jeg klarer ikke å la være uansett om det er ekkelt, jeg blir bare dratt inn i handlingen ettersom historien skrider fram, og klarer nesten ikke å legge boka fra meg. Men egentlig er jeg fortsatt ikke overbevist... jeg vet ikke om jeg egentlig syntes boka er bra, men Hayder gjør likevel noe riktig når jeg reagerer som jeg gjør... og til og med begynner på bok nr. 2 i serien umiddelbart etterpå! ;)
Med andre ord; Spennende og underholdende krim!
torsdag 11. august 2011
Gode bøker fra A til Å #T
T er også en vanskelig bokstav... her er det opptil flere bøker jeg kunne ha valgt, men jeg har endt opp med å velge den første boka jeg kom på, nemlig The thirteenth tale av Diane Setterfield. Da jeg leste den i 2007 hadde jeg absolutt ingen forventninger, og fant en bok jeg ikke klarte å legge fra meg... dermed sitter jeg igjen med et inntrykk av en veldig god leseropplevelse som jeg ikke har klart å glemme, selv om underholdningsgraden kanskje er større en klassikerfaktoren. I anmeldelsene trekkes likevel parallellene fra denne gotiske fortellingen til nettopp en rekke klassikere, som Jane Austen, Brontë-søstrene og Rebecca av Daphne du Maurier... bøker som fortsatt står i mine bokhyller helt ulest (og det er en smule pinlig å innrømme det, hehe), og som jeg nå fikk en påminnelse om at jeg ikke bare burde ha lest dem, men jeg burde jammen ha lyst til å lese dem også! :)
Omtale (fra bookdepository.co.uk):
Omtale (fra bookdepository.co.uk):
Angelfield House stands abandoned and forgotten. It was once home to the March family - fascinating, manipulative Isabelle, brutal, dangerous Charlie, and the wild, untamed twins, Emmeline and Adeline. But Angelfield House hides a chilling secret which strikes at the very heart of each of them, tearing their lives apart...Now Margaret Lea is investigating Angelfield's past - and the mystery of the March family starts to unravel. What has Angelfield been hiding? What is its connection with the enigmatic writer Vida Winter? And what is the secret that strikes at the heart of Margaret's own, troubled life? As Margaret digs deeper, two parallel stories unfold, and the tale she uncovers sheds a disturbing light on her own life...Omtale (fra bokkilden.no):
Vi møter Vida Winter, Englands fremste forfatter. Hele sitt liv har hun brukt på å fortelle løgner om seg selv. Så ingen kjenner henne. Og kanskje har hun også selv vanskeligheter med å skille fiksjon fra fakta? Skille eget liv fra romankarakterene hun har skapt? Gammel og syk bestemmer hun seg for å få sin biografi skrevet. Og hun legger sin klamme hånd på Margaret Lea, en ung pike som driver et antikvariat sammen med sin far, og som har et helt spesielt kjærlighetsforhold til bøker. Så er det én grunn til. Det viser seg at Vida Winter er tvilling. Det er også Margaret. Men begge lever alene (tilsynelatende ...), og hemmelighetene knyttet til den andre tvillingen er mange. Og overraskende. Og ubehagelige.Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
mandag 8. august 2011
Constance av Rosie Thomas
Constance har kommet min vei helt tilfeldig, gjennom bookcrossing.com. Jeg valgte å plukke den fram nå siden jeg ville ta med meg en bookcrossingbok til London, for å legge den igjen på hotellet før vi dro igjen. Nuvel, det er visst ikke alltid man får lest så mye som man hadde planlagt, så boka, den ble visst med hjem igjen også...
Constance (Connie) vokser opp med mamma, pappa og en eldre søster i det østlige London. Hun føler likevel at hun aldri passer inn, og finner ut på sin fars begravelsesdag at hun er adoptert. Hun flytter hjemmefra så fort hun kan, 16 år gammel, fra en mor som alltid har favorisert den eldre søsteren, og søsteren, som skal gifte seg med mannen også Connie elsker. Nå er de to kvinnene i 40-50-årene, og mange års bittert forhold blir til historie da den eldre søsteren får uhelbredelig kreft, og de finner sammen gjennom sin felles barndom, som de nå er de eneste som faktisk har opplevd. Iblandet historien får vi noen flotte beskrivelser av Connies liv på Bali, og historien om Connies nevø Noah og hans usbekiske venninne, som prøver lykken i London.
Hva skal jeg si om denne boka? Den er helt grei, godt nok skrevet, men den engasjerer meg egentlig ikke. Jeg brukte lang tid på å komme inn i den i det hele tatt, og bryr meg egentlig ikke så veldig om hovedpersonene heller. Temaene kan minne om chick lit, men boka mangler den litt humoristiske feel-good-følelsen som liksom er mye poenget med å lese bøker av denne typen. Historien tar opp temaer som hvordan man finner sin identitet og sin plass i verden, om blod virkelig er tykkere enn vann eller om tilhørighet også handler om andre ting, og om å være "sin egen lykkes smed"... men den kunne gjort så mye mer inntrykk enn den faktisk gjorde. Konklusjonen er at jeg lett går videre til neste bok i bokhylla...
Constance (Connie) vokser opp med mamma, pappa og en eldre søster i det østlige London. Hun føler likevel at hun aldri passer inn, og finner ut på sin fars begravelsesdag at hun er adoptert. Hun flytter hjemmefra så fort hun kan, 16 år gammel, fra en mor som alltid har favorisert den eldre søsteren, og søsteren, som skal gifte seg med mannen også Connie elsker. Nå er de to kvinnene i 40-50-årene, og mange års bittert forhold blir til historie da den eldre søsteren får uhelbredelig kreft, og de finner sammen gjennom sin felles barndom, som de nå er de eneste som faktisk har opplevd. Iblandet historien får vi noen flotte beskrivelser av Connies liv på Bali, og historien om Connies nevø Noah og hans usbekiske venninne, som prøver lykken i London.
Hva skal jeg si om denne boka? Den er helt grei, godt nok skrevet, men den engasjerer meg egentlig ikke. Jeg brukte lang tid på å komme inn i den i det hele tatt, og bryr meg egentlig ikke så veldig om hovedpersonene heller. Temaene kan minne om chick lit, men boka mangler den litt humoristiske feel-good-følelsen som liksom er mye poenget med å lese bøker av denne typen. Historien tar opp temaer som hvordan man finner sin identitet og sin plass i verden, om blod virkelig er tykkere enn vann eller om tilhørighet også handler om andre ting, og om å være "sin egen lykkes smed"... men den kunne gjort så mye mer inntrykk enn den faktisk gjorde. Konklusjonen er at jeg lett går videre til neste bok i bokhylla...
lørdag 6. august 2011
Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen
Ja, det har blitt en dårlig lesesommer hos meg. Kun en bok ble faktisk både påbegynt og fullført i løpet av 3 ukers ferie, men den gikk til gjengjeld fort unna når jeg først fikk kommet i gang... :)
Kvinnen i buret er mitt første møte med den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen, plukket opp først og fremst fordi jeg syntes jeg trengte å lese noen danske forfattere før vi drar til København i august. Dessuten var det lenge siden jeg hadde lest krim... men jeg fikk i hvert fall igjen lysten til å lese litt krim, så det ble en liten bestilling til capris.no med noen flere krimbøker når jeg først var i gang.
Kvinnen i buret er første bok i en serie om Avdeling Q, en spesialavdeling i det danske politiet som skal jobbe med oppklaring av gamle saker av alvorlig grad der etterforskningen har stoppet opp. "Vår mann" er Carl Mørck, den litt erketypiske politimannen, godt voksen, med et problematisk forhold til familien sin, og for øyeblikket også et problematisk forhold til jobben etter en episode der en kollega ble drept og en annen hardt skadet. Carl blir flyttet til Avdeling Q for at hans vanlige kollegaer skal bli kvitt ham, og da han oppdager hvilke midler som følger med opprettelsen av Avdeling Q krever han kontorutstyr og en assistent, Assad, som skal vaske og hjelpe ham med forefallende arbeid. Men Assad både "elske politi" og har noen kvalifikasjoner som etterhvert kommer til nytte, og sammen utgjør de et merkelig men effektivt par.
Første sak for Avdeling Q blir mer eller midre tilfeldig saken om den unge og lovende politikeren Merete Lynggaard, som forsvant fra en ferge 5 år tidligere. Mange har avskrevet Lynggaard-saken som en drukningsulykke eller selvmord, men det finnes små detaljer som ikke helt stemmer, og med litt graving viser det seg selvsagt at saken kan dreie seg om noe helt annet. Parallelt med Carl og Assads etterforskning følger vi Meretes historie fra 2002 og fram til 2007, hvor bokas handling er lagt, så det er ikke noen overraskelse for leseren at Merete ikke druknet den gangen... men vekslingen mellom disse perspektivene funker som bare det, og boka er faktisk ganske vanskelig å legge fra seg! Og spenningen, den holder seg til siste slutt!
Flott sommerunderholdning - neste bok om Avdeling Q blir nok plukket opp om ikke altfor lenge!
Kvinnen i buret er mitt første møte med den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen, plukket opp først og fremst fordi jeg syntes jeg trengte å lese noen danske forfattere før vi drar til København i august. Dessuten var det lenge siden jeg hadde lest krim... men jeg fikk i hvert fall igjen lysten til å lese litt krim, så det ble en liten bestilling til capris.no med noen flere krimbøker når jeg først var i gang.
Kvinnen i buret er første bok i en serie om Avdeling Q, en spesialavdeling i det danske politiet som skal jobbe med oppklaring av gamle saker av alvorlig grad der etterforskningen har stoppet opp. "Vår mann" er Carl Mørck, den litt erketypiske politimannen, godt voksen, med et problematisk forhold til familien sin, og for øyeblikket også et problematisk forhold til jobben etter en episode der en kollega ble drept og en annen hardt skadet. Carl blir flyttet til Avdeling Q for at hans vanlige kollegaer skal bli kvitt ham, og da han oppdager hvilke midler som følger med opprettelsen av Avdeling Q krever han kontorutstyr og en assistent, Assad, som skal vaske og hjelpe ham med forefallende arbeid. Men Assad både "elske politi" og har noen kvalifikasjoner som etterhvert kommer til nytte, og sammen utgjør de et merkelig men effektivt par.
Første sak for Avdeling Q blir mer eller midre tilfeldig saken om den unge og lovende politikeren Merete Lynggaard, som forsvant fra en ferge 5 år tidligere. Mange har avskrevet Lynggaard-saken som en drukningsulykke eller selvmord, men det finnes små detaljer som ikke helt stemmer, og med litt graving viser det seg selvsagt at saken kan dreie seg om noe helt annet. Parallelt med Carl og Assads etterforskning følger vi Meretes historie fra 2002 og fram til 2007, hvor bokas handling er lagt, så det er ikke noen overraskelse for leseren at Merete ikke druknet den gangen... men vekslingen mellom disse perspektivene funker som bare det, og boka er faktisk ganske vanskelig å legge fra seg! Og spenningen, den holder seg til siste slutt!
Flott sommerunderholdning - neste bok om Avdeling Q blir nok plukket opp om ikke altfor lenge!
fredag 5. august 2011
Gode bøker fra A til Å #S
På bokstaven S finnes det flere gode bøker som kunne blitt omtalt denne gangen, men jeg tror likevel valget mitt faller på Song of Solomon av Toni Morrison, en bok jeg likte svært godt da jeg leste den i 2008.
Omtale (fra amazon.co.uk):
Omtale (fra bokkilden.no):
Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Omtale (fra amazon.co.uk):
In an effort to hide his southern, working class roots, Macon Dead, an upper-class northern black businessman, tries to insulate his family from the danger and despair of the rank and file blacks with whom he shares the neighbourhood. The plan leads his son, "Milkman"--a named he earned after his mother nursed him well past the proper age--onto a path exactly opposite the one his father had hoped. Milkman is driven into the arms of a violent, lower-class woman, into a clandestine circle of blacks who repay white violence in kind and into an awareness that he can fulfil his own potential by understanding the mistakes of his ancestors as they relate to his own.Og så tror jeg ikke helt at jeg klarer å la være å nevne en av mine andre favoritter på S heller... :) Siderhusreglene av John Irving! Jeg har egentlig veldig sansen for John Irving, selv om det er en stund siden jeg har lest noe av ham. Siderhusreglene er en av mine favoritter, og filmen er også veldig fin.
Song of Soloman is a work of outstanding beauty and power, whose story covers the years from the 1930's to the 1960's in America. At its centre is Macon Dead Jr, the son of a wealthy black property owner, who has been brought up to revere the white world. Macon learns about the tyranny of white society from his friend Guitar, though he is more concerned to escape the tyranny of his father. So while Guitar joins a terrorist group of poor blacks, Macon goes home to the South, lured by tales of buried family treasure. His journey leads to the discovery of something more valuable than gold, his past. Yet the truth about his origins and his true self is not fully revealed to Macon until he and Guitar meet once again in powerful, and deadly confrontation.
Omtale (fra bokkilden.no):
I St. Cloud's i delstaten Maine driver dr. Wilbur Larch et hjem for foreldreløse barn og tar imot vordende mødre som får velge mellom abort og barnefødsel. Barnehjemsbarnet Homer blir opplært i gynekologiens edle kunst, men kommer i tvil om hva som er rett og galt når det gjelder abort.
Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
mandag 1. august 2011
Boktema fra A til Å #Q og R
Med bokstaven R (ja, jeg dropper Q, for jeg kommer ikke på noen bøker jeg har lest med tittel som begynner på Q, selv om jeg har The queen's fool på skal lese-listen) sier jeg meg endelig i kapp med den offisielle boktema-listen fra A til Å hos Anette... og den utvalgte boken er Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren!
Ronja var en stor favoritt da jeg var yngre. Jeg har ingen anelse om hvor mange ganger boka er lest, filmen er sett, eller hvor mange ganger jeg lekte Ronja selv, i hagen (godt assistert av en bestemor i nabohuset som f.eks. gjerne bakte sånne brød som de hadde i Ronja-filmen), i skogholtet i nærheten av der jeg vokste opp (med en nydelig stor hvitveiseng om våren), eller på de store steinene på campingplassen der barndommens somre ble tilbrakt (steiner = borg, ikke sant?!). Jeg gleder meg allerede til min lille jente er stor nok til å bli prakket på historien om Ronja, røverdatteren som blir venner med Birk, sønnen fra den rivaliserende røverslekten, som er født på akkurat samme dag som henne, da Mattisborgen ble delt i to av et lyn... :)
Boka skal selvfølgelig se akkurat sånn ut...
Men Ronja ser selvfølgelig ut som i filmen... :)
Omtale (fra bokkilden.no):
Ronja var en stor favoritt da jeg var yngre. Jeg har ingen anelse om hvor mange ganger boka er lest, filmen er sett, eller hvor mange ganger jeg lekte Ronja selv, i hagen (godt assistert av en bestemor i nabohuset som f.eks. gjerne bakte sånne brød som de hadde i Ronja-filmen), i skogholtet i nærheten av der jeg vokste opp (med en nydelig stor hvitveiseng om våren), eller på de store steinene på campingplassen der barndommens somre ble tilbrakt (steiner = borg, ikke sant?!). Jeg gleder meg allerede til min lille jente er stor nok til å bli prakket på historien om Ronja, røverdatteren som blir venner med Birk, sønnen fra den rivaliserende røverslekten, som er født på akkurat samme dag som henne, da Mattisborgen ble delt i to av et lyn... :)
Boka skal selvfølgelig se akkurat sånn ut...
Men Ronja ser selvfølgelig ut som i filmen... :)
Omtale (fra bokkilden.no):
Ronja er yngstejenta i Mattisætten. En dag er hun gammel nok til å prøve seg på egenhånd i skogen, hvor mang en fare truer. Hun får beskjed om å passe seg for Helvetesgapet, og drar avgårde for å gjøre nettopp det - øve seg på ikke å falle i Helvetesgapet. Der møter hun Birk fra Borkaætten, en gutt på Ronjas egen alder. De to blir etterhvert som søsken for hverandre, og sammen gjør de alt de kan for å få de rivaliserende ættene til å bli venner.Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Boktema fra A til Å #P
Jeg nærmer meg...og på bokstaven P faller valget på The poisonwood bible av Barbara Kingsolver, en bok jeg likte svært godt da jeg leste den i 2008, og som har ført til at jeg har lest flere bøker av samme forfatter senere (men dette er fortsatt min favoritt).
Omtale (fra amazon.co.uk):
Omtale (fra amazon.co.uk):
The Poisonwood Bible tells the story of an American family in the Congo during a time of tremendous political and social upheaval. The story is told by the wife and four daughters of Nathan Price, a fierce evangelical Baptist who takes his family and mission to the Belgian Congo in 1959. They carry with them all they believe they will need from home, but soon find that all of it - from garden seeds to Scripture - is calamitously transformed on African soil. This tale of one family's tragic undoing and remarkable reconstruction, over the course of three decades in postcolonial Africa, is set against one of history's most dramatic political parables. The Poisonwood Bible dances between the darkly comic human failings and inspiring poetic justices of our times. In a compelling exploration of religion, conscience, imperialist arrogance, and the many paths to redemption, Barbara Kingsolver has written a novel of overwhelming power and passion.Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Boktema fra A til Å #O
One day (på norsk: En dag) av David Nicholls er en av bøkene jeg husker aller best av de jeg leste i fjor, og jeg var aldri i tvil om at dette måtte bli min O-bok. Det er lett å tro at bøker med denne tematikken blir for klisjefylte, for uoriginale, men jeg elsket denne boka, enkelt og greit! Ikke overraskende blir boka nå til film også, men jeg vet ikke om jeg vil se den, og ødelegge inntrykket fra boka... :)
Min omtale fra i fjor finner du her.
Omtale (fra bookdepository.co.uk):
Min omtale fra i fjor finner du her.
Omtale (fra bookdepository.co.uk):
'I can imagine you at forty,' she said, a hint of malice in her voice. 'I can picture it right now.' He smiled without opening his eyes. 'Go on then.' 15th July 1988. Emma and Dexter meet for the first time on the night of their graduation. Tomorrow they must go their separate ways. So where will they be on this one day next year? And the year after that? And every year that follows? Twenty years, two people, ONE DAY.Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Boktema fra A til Å #N
Valget av bok på bokstaven N faller på New York-trilogien av Paul Auster... en samling av tre kortromaner som alle omhandler et mysterium som finner sted i New York, og dette er ikke akkurat typiske krimhistorier, men ganske mystiske historier som på et plan også henger sammen med hverandre. Spennende, annerledes, og på en eller annen måte skikkelig New York - og det er jo tross alt en av de fineste byene i verden! :)
Den ikke så informative omtalen av boka på norsk (fra bokkilden.no):
Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Den ikke så informative omtalen av boka på norsk (fra bokkilden.no):
Auster fekk sit store gjennombrot som forfattar med dei tre kortromanane som er samla her. Dei dreier seg alle om detektivarbeide og menneske som er bortkomne. Ramma for dei labyrintiske forteljingane er lagt til New York, og nokre av personane dukkar opp i fleire av historiane. Boka er eit godt døme på metafiksjon.Og en litt bedre en på engelsk:
Paul Auster's brilliant debut novels, City of Glass, Ghosts, and The Locked Room, are here collected for the first time in the United States. These three novels brought Auster international acclaim for his creation of a new genre, mixing elements of the standard detective fiction and postmodern fiction. City of Glass combines dark, Kafka-like humor with all the suspense of a Hitchcock film as a writer of detective stories becomes embroiled in a complex and puzzling series of events, beginning with a call from a stranger in the middle of the night asking for the author — Paul Auster — himself. Ghosts, the second volume of this interconnected trilogy, introduces Blue, a private detective hired to watch a man named Black, who, as he becomes intermeshed into a haunting and claustrophobic game of hide-and-seek, is lured into the very trap he has created. The final volume, The Locked Room, also begins with a mystery, told this time in the first-person narrative. The nameless hero journeys into the unknown as he attempts to reconstruct the past which he has experienced almost as a dream. Together these three fictions lead the reader on adventures that expand the mind as they entertain.
Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Boktema fra A til Å #M
Min utvalgte bok på M er en stor barndomsfavoritt... Momo - eller kampen om tiden av Michael Ende. En utrolig fabel om tid og hva den bør brukes til, og en fantastisk barnebok som har blitt en klassiker. Jeg lånte denne på biblioteket uttallige ganger, og jeg elsket den... utgaven jeg leste så selvfølgelig ut som på bildet under, og befinner seg dessverre ikke i mine bokhyller i dag... jeg pleier nemlig å kjøpe favorittbøkene mine fra barndommen på loppemarked når jeg kommer over dem, men denne har jeg ennå ikke kommet over - kanskje fordi alle vil beholde den i bokhyllen sine?! :) Uansett, tematikken skal være like aktuell for voksne, og jeg gleder meg til å plukke opp denne igjen en vakker dag!
Omtale (fra bokkilden.no):
Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Omtale (fra bokkilden.no):
Heltinnen i denne historien heter Momo. Hun er en liten, fattig pike som lever av å utveksle tjenester med andre. Hennes eventyrlige hjelpere er en skilpadde, en gammel gatefeier og en fantast som er selvbestaltet turistfører. Skurkene er den tallrike skaren av grå herrer fra Tidssparekassen. Det er de som har stjålet skatten fra menneskene. Og skatten er tiden. Momo er et eventyr om tiden og om den følelseskalde og avstumpede livsstilen i samfunnet vårt. Mange av oss lever som barbereren Fusi, og ergrer oss over at vi ikke har tid til å leve. Men Fusi får besøk av en mystisk, gråkledd herre som tilbyr ham en konto i Tidssparekassen. Ved systematisk sparing av tid kan Fusi om noen år heve den dobbelte mengden tid. Svimmel og ør av fremtidsmulighetene begynner Fusi å spare. All unyttig tid skjæres vekk: Han selger undulaten, sender moren på pleiehjem og gjør det slutt med kjæresten. I Momo utnytter Michael Ende elegant eventyrets muligheter til å skildre et samfunn med akkordarbeid, tidsstudier og time-managere - fullstendig styrt av den endimensjonale forestillingen at tid er penger.
Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Abonner på:
Innlegg (Atom)