Booker prize 2010 longlist

Her er listen med nominerte til årets Booker prize. Hoveddommeren uttaler som følgende: "Here are thirteen exceptional novels - books we have chosen for their intrinsic quality, without reference to the past work of their authors. Wide-ranging in their geography and their concern, they tell powerful stories which make the familiar strange and cover an enormous range of history and feeling. We feel confident that they will provoke and entertain."

Jeg synes det er like morsomt hver gang å konstatere at jeg ikke har lest en eneste bok, og ikke en eneste forfatter heller denne gangen (eneste jeg kan skryte av er å ha en bok av Andrea Levy i bokhylla, foreløpig ulest). Før shortlisten er annonsert er jeg sånn umiddelbart mest interessert i Helen Dunmore, og putter henne på ønske-meg-listen inntil videre, selv om en Booker-nominasjon ikke er noen garanti for at jeg vil like boka... det er The little stranger fra shortlisten i 2009 et bevis for! :)

Shortlisten annonseres 7. september.

Catching fire av Suszanne Collins

Jeg fortsatte like gjerne direkte på bok nr. 2 i The hunger games-trilogien, Catching fire, når jeg likevel var i gang. Og om du ikke har lest nr. 1 ennå (men har planer om det), er det kanskje like greit å ikke lese videre her nå... :)

Det har gått et halvt år siden Katniss vant The hunger games. Hun er tilbake i District 12, og livet er tilbake til det gamle vante, bortsett fra at Katniss ikke lenger jakter ulovlig for at familien skal få mat, men for at hun skal få tiden til å gå. Sammen med søsteren og moren har hun flyttet in i Victors' village, der hennes eneste naboer er mentoren Haymitch og medvinneren Peeta. Nå er det tid for seiersturné, og Katniss reiser sammen med teamet fra The hunger games til de andre distriktene... meningen er at vinnerne skal hylles, men ting blir ikke helt som planlagt, for det er tendenser til uroligheter i noen av Panems distrikter, og Katniss har inspirert dem ved å gjøre opprør mot Capitol med sine handlinger under lekene.

I anledning 75-årsjubileet til The hunger games kommer arrangørene så opp med en liten vri... årets deltakere skal bestå av tidligere vinnere, og da er det ingen overraskelse hvem som blir den kvinnelige deltakeren fra District 12...

Jeg synes det er ganske tydelig at dette er bok nr. 2 i en planlagt trilogi. Her er det mange tilbakeblikk på det som skjedde i den første boka, og i tillegg avsluttes det med en skikkelig cliffhanger. Det er vel ikke noen stor overraskelse hva som skjer underveis heller, og spenningen og overraskelsene fra den første boka er dermed ikke tilstede på samme måte i bok nr. 2, men jeg hadde likevel en hyggelig lesestund sammen med Katniss & co. Og nå venter vi selvfølgelig på avslutningen av trilogien, som jeg håper blir enda mer lesverd enn denne!

The hunger games av Suzanne Collins

Dette var en av bøkene jeg faktisk hadde fått med meg i min lite bokoppdaterte periode med flytting og nyfødt baby i hus, men jeg var ikke overbevist... jeg trodde ikke egentlig at denne boka ville være noe for meg. Men så hørte jeg enda mer positivt om denne, så da var plutselig begge de første bøkene bestilt. Og nå er den første lest også...

 

Vi er i Panem, fremtidens versjon av Nord-Amerika, et land bestående av hovedstaden Capitol og 12 omkringliggende distrikter. Det 13 distriktet ble tilintetgjort da det ble gjort opprør for 74 år siden, og siden den gang har Capitol hvert år arrangert The hunger games, en konkurranse hvor en jente og en gutt fra hvert distrikt velges ut til å delta, og den siste som overlever vinner - en virkelig dødslek. Konkurransen sendes direkte på TV, som underholdning for menneskene i Capitol, og det er obligatorisk for innbyggerne i distriktene å se på deler av sendingene, slik at de aldri skal glemme hvem det er som bestemmer.

Katniss Everdeen bor i distrikt 12 sammen med sin mor og søster, og bruker tiden til å jakte ulovlig på mat for at familien skal overleve etter at faren døde i en gruveulykke. På utvelgelsesdagen til The hunger games er det helt uventet søsteren Primrose som blir valgt ut, og Katniss melder seg frivillig som deltaker i hennes sted... og deretter gjelder det å overleve...

The hunger games er kanskje ment som en ungdomsbok, men dette er lesning som burde friste de fleste. Spenningen er godt bygget opp, historien er forferdelig, men også både tankevekkende og samfunnskritisk... uansett er det en bok det var vanskelig å legge fra seg. Jeg har allerede begynt på nr. 2 i serien, den 3. kommer om en måneds tid.

Spørsmål og svar! :)

Jeg henger meg på spørsmålstrenden, dog uten tagging!

Hvilken bok leser du akkurat nå?
Akkurat nå leser jeg The hunger games av Suzanne Collins. Jeg er kanskje ikke så flink til å kaste meg på sånne bølger at ting man "må" lese, men denne har jeg hørt nok om til at jeg ble interessert likevel, og bestilte de 2 første bøkene tidligere i sommer. Etter noen litt mer krevende bøker i det siste måtte jeg lese noe ren underholdning, og liker boka godt så langt!

Hvor liker du best å lese?
Jeg er veldig glad i å lese på senga før jeg skal sove, eller i en god stol ute i hagen (eller et annet passende sted). Eller i en god stol foran peisen på andre årstider. Eller når jeg reiser kollektivt eller venter på legen eller noe annet kjedelig, ikke fordi jeg liker så godt å lese der, men fordi jeg ikke kan tenke meg noe bedre å bruke tiden som ellers ville vært bortkastet på. Strengt tatt liker jeg vel å lese nesten hvor som helst.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?
Det har jeg egentlig ingen mening om. Jeg bryr meg ikke så mye om bøker blir filmatisert eller ikke, for som oftest liker jeg jo boka best uansett. Men nå nylig kom jo nyheten om av Sagaen om isfolket skulle bli TV-serie, og det er ikke noen dum idé synes jeg. Jeg ga riktignok opp etter et par-og-tjue bøker, men tror det kunne blitt en bra TV-serie!

Hva er favorittboken din?
Jeg har ikke noen "en favorittbok"... jeg hadde mange som yngre, men jeg vet jo ikke hva jeg ville syntes om dem i dag. I tillegg kommer det an på dagformen og humøret mitt. Men om jeg skal nevne noen, så blir det kanskje disse: American gods av Neil Gaiman, Balansekunst av Rohinton Mistry, The poisonwood bible av Barbara Kingsolver, New York-trilogien av Paul Auster og Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. For eksempel... :)

Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene? Hvilke?
Jeg er helt elendig til å lage lister og sånt, og planlegger nesten aldri hva jeg skal lese på forhånd. Akkurat nå har jeg egentlig ikke noen sterke formeninger om hva som står for tur, selv om jeg kanskje tenker at jeg må lese ferdig The hunger games-trilogien når jeg først har begynt. Og Sofi Oksanen kanskje? Eller John Ajvide Lindqvist? Og så er jeg så heldig at jeg har mange flere uleste bøker som venter på meg i bokhylla!

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Jeg kan fint finne på å kjøpe en bok på grunn av forsiden, men har vel ikke egentlig noen absolutte favoritter. Den første jeg kommer på er Pinnsvinets eleganse av Muriel Barber, som jeg falt for første gang jeg så boka (den perfekte kombinasjon av kattepus og pent papir, to gamle favoritter)... nå har jeg også kjøpt den på salg, så vi får se hva jeg synes etterhvert... dette er nemlig en bok jeg ikke tror jeg ville vurdert å kjøpe på grunn av baksideteksten!

Morgen i Jenin av Susan Abulhawa

"Palestina, 1941. I den lille landsbyen Ein Hod fører en patriark sitt følge med familiemedlemmer og arbeidere gjennom olivenlundene. Mens de går mellom trærne, faller de grønne fruktene til marken og velsigner folket med årets bugnende grøde.

1948. Abulheja-slekten jages fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Det er Amal, patriarkens sønnedatter, som forteller om lillebroren som blir stjålet i kaoset som oppstår og hvordan han vokser opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede som ung er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag står brødrene ansikt til ansikt.

Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap - men mest av alt om forsoning og kjærlighet."

Dette står på baksiden av boken min, men jeg synes egentlig ikke dette først og fremst er historien om Amal eller om brødrene som vokser opp som fiender - en israeler og en palestiner. Dette er historien om fire generasjoner i en palestinsk familie, og om Palestinas historie fra 1941 til 2002. Og det er kanskje akkurat det jeg liker best ved denne boka også.

Susan Abulhawa skrev The star of David (som Morgen i Jenin er en videre bearbeidelse av) fordi det manglet en palestinsk stemme i litteraturen, og jeg syntes det var veldig interessant å høre denne stemmen... for at palestinerne har en historie å fortelle er helt sikkert. Her får vi glimt inn i den arabisk-israelske krig i 1948, opprettelsen av staten Israel, fordrivelsen av palestinerne fra sine landsbyer, livet i flyktningeleirene, seksdagerskrigen i 1967, selvmordsbombere og massakren i Jenin, mange fryktelige situasjoner som gjøres mer virkelige ved at Abulhawa bruker faktiske historiske kilder i teksten sin også. At det personifiseres gjennom en families historie gjør at jeg engasjerer meg og føler med de mange triste skjebnene.

Samtidig er det nettopp deler av den "personifiserte" historien jeg ikke likte like godt, og kanskje særlig den delen som handler om det stjålne barnet som blir til den jødiske broren David. Historien føles oppkonstruert for at leseren skal bli "dratt inn i et drama" som jeg egentlig ikke føler er der, for denne familien opplever så utrolig mye gjennom de historiske hendelsene i Palestina at det nesten ikke blir troverdig at de skal oppleve enda mer drama. Kanskje er det bare meg som ikke evner å forestille meg hvordan det kan ha vært, men det føles som at boka prøver å være mer enn den klarer. Språket, som jeg vanligvis ikke henger meg så veldig opp i når jeg leser, varierer fra nærmest dokumentarisk til å forsøke å være veldig poetisk, og bidrar kanskje til at jeg føler at det blir "too much" noen ganger. Jeg irriterte meg også litt over forfatterens struktur, hvor hun forteller om hendelser i framtiden allerede tidlig i boka.

Nå skal det sies at jeg hadde en riktig hyggelig lesestund med denne boka likevel! Jeg fikk lyst til å lese denne etter å ha lest Amos Oz' selvbiografi En fortelling om kjærlighet og mørke, som tar for seg mye av samme tidsperiode fra et israelsk perspektiv, så å lese historien fra andre siden passet meg perfekt. Forlagets forsøk på å framstille dette som en bok om den israelsk-palestinske konflikten blir derimot feil... dette er ikke en balansert fremstilling av konflikten, men Palestinas stemme fortjener å bli hørt den også.

Snopeshopping igjen! :)

Jeg var på jobben på søndag. Jeg har en jobb hvor det er det motsatte av stille når fellesferien setter inn, så en ekstra tur på jobben var visst ganske nødvendig... men da må man jo finne på noe hyggelig også! Som å legge inn en ny bestilling på play.com sitt sommersalg! En litt sommerlig bestilling kanskje, siden det tross alt er ferietid...

Og dette kommer snart til en postkasse nær meg! ♥

Denne har jeg ønsket meg lenge. Nå skal jeg endelig lese den!

Da jeg hørte at denne boka var fra Mississippi (jeg har til og med vært i Jackson), måtte jeg jo ha den! Men det er ikke sikkert jeg hadde hørt om den ennå hvis det ikke hadde vært for at den norske oversettelsen, Barnepiken, hadde vært med på bokbloggturné.

Bøker med handling fra 2. verdenskrig tiltrekker meg alltid. Har ikke hørt om denne før, men måtte ta den med når det var salg.

Denne ser kanskje ikke så spennende ut, men hovedpersonen jobber i en bokhandel som trues med nedleggelse, jobber frivillig på en litteraturfestival, og mannen med stor M er forfatter. Hadde dessuten et hyggelig første møte med Katie Fforde tidligere i våres, så prøver med en bok til.

Impulskjøp! Det er lov når det er salg, ikke sant? Forfatteren hadde jeg aldri hørt om før jeg leste om henne i en blogg (husker ikke hvilken akkurat nå), så verdt et forsøk, tenkte jeg!

Utskudd av Sadie Jones

"Året er 1945. Syv år gamle Lewis sitter på toget sammen med moren sin. De er på vei til London der de skal møte Lewis’ far, som er på vei hjem fra krigen. De gleder seg, men livet tar en brå vending denne dagen. Faren er ikke lenger den han var, og den lille familien går i oppløsning. Så ofte de kan, drar Lewis og moren på piknik. De spiser, prater og bader – akkurat som de gjorde under krigen. Når Lewis kommer hjem alene en dag, blir det klart at en tragedie har inntruffet..."

Dette er historien om en gutts oppvekst. Lewis har det godt hjemme sammen med sin mor, han en populær blant venner og flink på skolen, men plutselig endrer alt seg. Først kommer faren hans hjem fra krigen, og han har mistet evnen/ønsket om å elske sin sønn. Senere skjer ulykken som gjør at Lewis mister moren sin også, og Lewis må takle sorgen sin alene, uten støtte fra den som burde stått ham nærmest. Faren finner seg raskt en ny kone, og selv om hun har gode hensikter er hun ung og uerfaren, og klarer ikke å bryte med mønsteret familien har kommet inn i. Lewis sliter med å komme over det som har skjedd, og når omgivelsene begynner å se på ham som et problembarn er det sakte men sikkert nettopp det han blir...

Det var ett eller annet med denne boka som gikk veldig inn på meg. Historien er mørk, og det finnes flere triste skjebner her, men behandlingen Lewis fikk av faren sin gjør at jeg sitter igjen med en vond følelse inni meg. Det er helt ubegripelig for meg hvordan noen kan forstå og bry seg så lite om barnet sitt... Faren legger indirekte skylden på Lewis for at han har mistet kona si, folk i den lille byen utenfor London skylder på ham for alt som kan gå galt, og til slutt gjør det også det. Lewis soner sin straff, og kommer tilbake, men folk har ikke glemt fortiden, og de aller fleste er ikke villige til å gi Lewis en ny sjanse... og det til tross for at de ikke akkurat lever perfekte liv selv.

Historien er innom flere vanskelige temaer... her er det alkoholmisbruk, selvskading, vold i hjemmet, fordommer, men også kjærlighet, hvor vanskelig den enn er. Det var en vond historie å lese, men like fullt en jeg vil anbefale. Boka fikk for øvrig Costa First Novel Award, og ble også shorlisted til The Orange Prize for Fiction i 2008.

Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov

Josef Nikolaj Rubashov får nyttårsaften 1899 en fremmed gjest til sin leilighet i St. Petersburg. En merkelig gjest som utfordrer ham til et slag poker, med sjelen som innsats. Rubashov taper selvsagt, og blir dømt til et udødelig liv. I begynnelsen snur Rubashov dette til sin fordel... han vinner penger i spill, starter noen lønnsomme forretninger, blir gift med drømmekvinnen, og de får til og med et barn sammen. Men lykken kan ikke vare... Rubashov mister alt, forlater St. Petersburg og starter på sin forunderlige og makabre reise gjennom Europa på 1900-tallet, gjennom verdenskriger, Warszawa-ghettoen og Jugoslaviakrigen, gjennom norske skoger, spanske fjellandsbyer, italienske jordskjelv og Berlinmuren, på leting etter sin gjest, døden, eller bare en tilværelse som er akseptabel...

 

Det er vanskelig å beskrive denne boka. Den er full av eventyr, historiske situasjoner, overnaturlige hendelser, ondskap, lidelse og humor... kort sagt det meste! Jeg hadde ingen forventninger til denne boka, som jeg dro med meg fra loppemarked for en god stund siden og som ble stående i bokhylla (framfor å bli registrert og sluppet fri gjennom bookcrossing) fordi jeg hadde hørt mye bra om Vallgrens mer kjente roman, Den vidunderlige kjærlighetens historie, men jeg likte den godt! Historien drives godt framover gjennom Europas blodige historie på 1900-tallet og av Rubashovs søken etter sin gjest, djevelen, som til tider fremstilles på en nesten sympatisk måte. Og hva skal man vel med helvete når man har jorden?!

Min lesepersonlighet

I kveld er det disse spørsmålene om lesepersonlighet som dukker opp overalt i bokbloggverdenen... så da kan vel ikke jeg være dårligere, og legger herved ut mine svar på spørsmålene også. Hva det sier om min lesepersonlighet er jeg derimot ikke sikker på... :)

1. Leser du rutinemessig bøker om igjen?
Nei, jeg leser nesten aldri bøker om igjen, for jeg har så masse andre ting jeg har lyst til å lese at jeg sjelden prioriterer å lese noe jeg har lest før. Unntaket er kanskje noen klassikere fra barndommen... da leste jeg ofte bøkene jeg likte flere ganger, og det er hyggelig å lese noen av dem om igjen som voksen også.

2. Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Sånn passe. Før ville jeg helst at bøkene skulle se ulest ut, men nå synes jeg det er finere å se at bøkene faktisk er lest. Men helst lest pent, da!

3. Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Niks! Jeg har masse bøker jeg planlegger å lese, jeg har masse bøker jeg har lyst til å lese, men lister funker rett og slett ikke for meg. Jeg klarer uansett aldri å holde meg til dem.

4. Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Det er som oftest bøkene som velger meg. Jeg har ofte en idé om hvilken bok som blir den neste jeg skal lese, selv om den idéen gjerne forandrer seg underveis (i foregående bok, hehe). Dersom boka ikke har utpekt seg selv må jeg gjerne titte litt i hyllene mine, og tenke på hvilken type bok jeg har lyst til å lese... finne frem noen og lese bakpå etc, men det hører til sjeldenhetene.
Når det gjelder hvilke bøker jeg kjøper, så kan det være hva som helst... bøker som høres spennende ut utfra baksideteksten, som jeg har hørt om eller fått anbefalt, eller som tiltrekker meg av en eller annen grunn (ser fine ut, tittel som gjør meg nysgjerrig etc).

5. Finnes det bøker du aldri ville nedverdighet deg til å lese grunnet omtale?
Nei, jeg leser de bøkene jeg har lyst til å lese. Jeg er ingen boksnobb i så måte, og leser gjerne bøkene "alle" leser også, i den tro at det kanskje må være en grunn til at "alle" leser den (og noen ganger er det det... andre ganger ikke).

6. Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Innerst inne har jeg en stemme som sier at en påbegynt bok må leses ferdig, men jeg prøver å lære meg til å ikke lytte til den! Jeg har blitt flinkere til å legge bort bøker jeg absolutt ikke liker, men om jeg er usikker fortsetter jeg, i den tro at boka kan være verdt det til slutt.

7. Hvor mye leser du hver dag?
Det varierer, og det er slettes ikke alle dager jeg har tid til å lese mye, men jeg leser i hvert fall på trikken og på senga... og gjerne mer om jeg har muligheten til det! Jeg prøver også å bli flinkere til å legge bort PCen og slå av TVen, men det er ikke alltid jeg klarer det likevel.

8. Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Ja, jeg tenker vel ofte at jeg burde lese flere klassikere, og noen ganger prøver jeg å tenke at jeg burde lese mer norske forfattere, men stort sett går det like dårlig med de forsettene som alle de andre... jeg leser akkurat det jeg føler for der og da uansett. Og egentlig synes jeg det er helt greit... sånn innerst inne!

9. Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort.
Handling. Språk kan være viktig det også, altså, og det beste er jo at begge deler er bra, men jeg leser nok heller en bok utfra handling enn at språket er godt.

10. Regner du mer enn 60 prosent av din lesetid som avslapning?
Ja, all lesetid er avslapning, så lenger det ikke handler om pensumlesning (og det har jeg ikke bedrevet så mye i det siste).

11. Er litteratur hovedsakelig underholdning, dannelse eller flukt?
Alt sammen, men kanskje aller mest underholdning. Det kommer jo an på hva slags bøker man leser også...

12. Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Nei, ikke som jeg kan huske. Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre synes, selv om jeg kanskje gjerne vil like bøker man burde like av kulturstatusårsaker. Men jeg innrømmer gjerne at Da Vinci-koden funket helt fint som underholdning for min del, like fullt som at jeg har lest Ringenes herre, og er en av de rare menneskene som godt klarer meg uten å lese den flere ganger... :) Og jeg liker ikke Paulo Coelho, men jeg leste 2 av bøkene hans før jeg bestemte meg for det!