Jeg er en utålmodig leser, så etter 2 uker med samme bok måtte jeg finne en liten bok å lese som motvekt. Den tynneste i bokhyllene mine var Et livs musikk av Andreï Makine, så da ble det den. :)
To mennesker møter hverandre på en øde jernbanestasjon full av folk som venter på forsinkede tog i snøværet. Jeg-personen blir forstyrret i sin tankestrøm av forakt for "homo sovjeticus", begrepet som representerer alt han misliker ved sitt folk, av lyden av piano, og finner en aldrende mann i stasjonens stengte restaurant, spillende for det meste lydløst på pianoet. Sistnevnte, Aleksej Berg, deler sin historie på togturen mot Moskva,om hvordan han ble fratatt hjem, familie, karriere og navnet sitt under krigen.
Et livs musikk føltes som en liten tankestrek av en bok... på 109 sider får vi høre om en manns skjebne, men vi får også blikk inn i et land med en vond historie, om menneskenes kamp for å overleve, om krig og kjærlighet og hvilken påvirkning det har på mennenskene som lever under disse forholdene, og ikke minst om musikkens makt til å forandre alt.
onsdag 30. juni 2010
tirsdag 29. juni 2010
En fortelling om kjærlighet og mørke
"Amos Oz (født 4. mai, 1939), opprinnelig navn Amos Klausner, er en israelsk forfatter og journalist. Oz er også professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet, og er ansett som den ledende nålevende israelske forfatter." Dette er introduksjonen om Amos Oz på Wikipedia, og det er derfor også bakgrunnen for denne boka, som er Amos Oz sin selvbiografi.
Jeg har allerede skrevet litt om denne boka i her i bloggen, for boka krever litt av leseren sin, og jeg brukte derfor litt tid før jeg ble ferdig med den. En fortelling om kjærlighet og mørke er nemlig en lang bok, en bok full av masse ord og lange setninger, men det er også en bok med masse historier, atmosfærer og inntrykk. Handlingen er lagt til Oz sin oppvekst i Jerusalem på 1940- og 50-tallet, men i store deler av boka er det vel så mye slektshistorien vi får høre, og bakgrunnen for hvordan de endte opp i Jerusalem... morens familie fra Polen, farens fra Lituaen. Vi får høre om livet i bydelen Kerem Abraham, om besøk hos slektninger og bekjente, om bøker, om farens drøm om å bli en stor forsker som sin onkel, men som jobbet og strevde i en mindre stilling på nasjonalbiblioteket, om morens liv i leiligheten, og hvordan hun etterhvert går til grunne.
Vi får også høre om livet som jøde i staten Israel, den gangen staten ble opprettet, og for meg ble det som en stemme i konflikten som jeg egentlig ikke hadde tenkt over før. Vi er så vant med det bildet mediene har skapt av konflikten mellom Israel og Palestina, men uttalelsene til en mann i kibbutzen Oz etterhvert flytter til sitter igjen i meg etter at jeg er ferdig med å lese. Han mente at det ikke var så rart at palestinerne er sinte på israelerne, men hvor skulle de ellers dra, de jødene som ingen ville ha?!
Oz skriver levende og godt, han har en historie å fortelle, og hans og hans families historie er tett vevd sammen med historien til jødene i Europa i moderne tid og fremveksten av staten Israel. Etter å ha lest ut denne boka sitter jeg igjen med lysten til å lese og lære mer, og å lese flere bøker fra Midtøsten, et område jeg egentlig kan altfor lite om.
Boka fikk dessuten den perfekte avslutningen, dog litt tilfeldig, for i kveld var vi på en flott konsert med musikere fra nettopp Israel, Palestina, Jordan, Norge og USA (med påfølgende kulinariske smakebiter)! Konserten var et ledd i et prosjekt, som på sikt forhåpentligvis skaper mer forståelse mellom de ulike partene i konflikten i Midtøsten... enkelte av musikerne uttalte at de aldri hadde møtt et menneske fra motpartens side før de deltok i prosjektet, at deres inntrykk også var det media hadde gitt dem, men at de nå hadde venner over landegrensene. Et lite skritt i riktig retning...
Jeg har allerede skrevet litt om denne boka i her i bloggen, for boka krever litt av leseren sin, og jeg brukte derfor litt tid før jeg ble ferdig med den. En fortelling om kjærlighet og mørke er nemlig en lang bok, en bok full av masse ord og lange setninger, men det er også en bok med masse historier, atmosfærer og inntrykk. Handlingen er lagt til Oz sin oppvekst i Jerusalem på 1940- og 50-tallet, men i store deler av boka er det vel så mye slektshistorien vi får høre, og bakgrunnen for hvordan de endte opp i Jerusalem... morens familie fra Polen, farens fra Lituaen. Vi får høre om livet i bydelen Kerem Abraham, om besøk hos slektninger og bekjente, om bøker, om farens drøm om å bli en stor forsker som sin onkel, men som jobbet og strevde i en mindre stilling på nasjonalbiblioteket, om morens liv i leiligheten, og hvordan hun etterhvert går til grunne.
Vi får også høre om livet som jøde i staten Israel, den gangen staten ble opprettet, og for meg ble det som en stemme i konflikten som jeg egentlig ikke hadde tenkt over før. Vi er så vant med det bildet mediene har skapt av konflikten mellom Israel og Palestina, men uttalelsene til en mann i kibbutzen Oz etterhvert flytter til sitter igjen i meg etter at jeg er ferdig med å lese. Han mente at det ikke var så rart at palestinerne er sinte på israelerne, men hvor skulle de ellers dra, de jødene som ingen ville ha?!
Oz skriver levende og godt, han har en historie å fortelle, og hans og hans families historie er tett vevd sammen med historien til jødene i Europa i moderne tid og fremveksten av staten Israel. Etter å ha lest ut denne boka sitter jeg igjen med lysten til å lese og lære mer, og å lese flere bøker fra Midtøsten, et område jeg egentlig kan altfor lite om.
Boka fikk dessuten den perfekte avslutningen, dog litt tilfeldig, for i kveld var vi på en flott konsert med musikere fra nettopp Israel, Palestina, Jordan, Norge og USA (med påfølgende kulinariske smakebiter)! Konserten var et ledd i et prosjekt, som på sikt forhåpentligvis skaper mer forståelse mellom de ulike partene i konflikten i Midtøsten... enkelte av musikerne uttalte at de aldri hadde møtt et menneske fra motpartens side før de deltok i prosjektet, at deres inntrykk også var det media hadde gitt dem, men at de nå hadde venner over landegrensene. Et lite skritt i riktig retning...
søndag 27. juni 2010
De siste ukenes bokshopping
Ja, jeg tar visst igjen for et år (minst!) med lite bokshopping, så nå har det blitt det desto mer... men et par boksalg inni der kom jo som en ekstra fristelse. Først var det boksalg på Norli, og selv om jeg ikke kjøpte så mye på salget, så dro jeg en tur innom butikken samtidig og fant et par bøker der. Deretter var det boksalg for Tanums bokklubber, og vips var det 3 bøker til i bokhylla hjemme. Så skulle jeg bare bestille en strikkebok, som var så billig at jeg måtte ta med to billige pocketbøker for å få gratis frakt... det endte med at strikkeboka var utsolgt for øyeblikket, så det var bare pocketbøkene som kom hjem til postkassa mi... og til slutt avrundet jeg det hele med en kosebestilling fra det store utland (det var sommersalg på Play.com)!
Her er det flere bøker jeg håper på å få lest i sommer... både bøkene av Suzanne Collins, Pinnsvinets eleganse og Little bee tror jeg kan passe som sommerlektyre, og jeg har også planer om en liten snarvisitt i psykiatriens verden i forbindelse med en utstilling på Teknisk museum som jeg har tenkt til å få med meg. Om et ikke dukker opp noen flere uimotståelige boksalg i nær framtid tror jeg nå kanskje at jeg skal vente litt med neste bokbestilling, men vi får se... jeg har allerede noen bøker på ønskelisten på The book depository, og noen av dem tror jeg bare at jeg må ha! ;)
Her er det flere bøker jeg håper på å få lest i sommer... både bøkene av Suzanne Collins, Pinnsvinets eleganse og Little bee tror jeg kan passe som sommerlektyre, og jeg har også planer om en liten snarvisitt i psykiatriens verden i forbindelse med en utstilling på Teknisk museum som jeg har tenkt til å få med meg. Om et ikke dukker opp noen flere uimotståelige boksalg i nær framtid tror jeg nå kanskje at jeg skal vente litt med neste bokbestilling, men vi får se... jeg har allerede noen bøker på ønskelisten på The book depository, og noen av dem tror jeg bare at jeg må ha! ;)
torsdag 24. juni 2010
For tiden er jeg i Jerusalem...
sammen med Amos Oz, i hans selvbiografi En fortelling om kjærlighet og mørke. Jeg har vært der en stund, og enda er jeg bare litt over halvveis i de 674 sidene...
Dette er nemlig en bok som krever litt av leseren, og kanskje er den ikke det rette å lese på vei hjem fra jobben på en varm trikk, trøtt etter atter en natt med avbrutt søvn på grunn av en liten frøkens avgjørelse om å ikke sove hele natten, og en travel dag på jobben. Men til tross for dette, så er det et spennende opphold i Jerusalem. Det er interessant å lese om Amos' sine forfedres historie i et Europa på vei mot 2. verdenskrig, og hvordan de alle endte i Jerusalem, i sitt Erez Israel. Det er interessant å lese om livet der etter krigens slutt, og hvordan det er å vokse opp i en intellektuell familie som aldri helt kommer seg dit de ønsker å være i samfunnet.
Dette er nemlig en bok som krever litt av leseren, og kanskje er den ikke det rette å lese på vei hjem fra jobben på en varm trikk, trøtt etter atter en natt med avbrutt søvn på grunn av en liten frøkens avgjørelse om å ikke sove hele natten, og en travel dag på jobben. Men til tross for dette, så er det et spennende opphold i Jerusalem. Det er interessant å lese om Amos' sine forfedres historie i et Europa på vei mot 2. verdenskrig, og hvordan de alle endte i Jerusalem, i sitt Erez Israel. Det er interessant å lese om livet der etter krigens slutt, og hvordan det er å vokse opp i en intellektuell familie som aldri helt kommer seg dit de ønsker å være i samfunnet.
"Du kommer sikkert noen ganger til å forlate dem, bøkene, mange av dem vil du sikkert også forlate for mange år, eller for bestandig. Men de, bøkene, selv om du forråder dem, så vil de aldri vende deg ryggen: I den dypeste stillhet og ydmykhet vil de vente på deg i hyllen. De kan gjerne vente i tiår etter tiår. Uten å kny. Helt til en natt da du plutselig får behov for en av dem, om så klokken skulle ha blitt tre om morgenen, selv om det skulle være den boken du sviktet, som kanskje har vært ute av dine tanker i alle år, så vil den ikke skuffe deg, men stige ned fra hyllen og være sammen med deg i tunge stunder. Den vil ikke være smålig, den vil ikke finne påskudd, den vil ikke spørre seg selv om det passer eller om du har fortjent det og om du fremdeles behager den, den kommer straks du ber den. Den vil aldri forråde deg."Kanskje burde jeg sporenstreks finne fram den litt lettere sommerlektyren... men jeg er ram til å ikke gjenoppta bøker jeg tar pause i, og denne boka vil jeg lese ferdig, så dermed skal jeg også det. Forhåpentligvis om ikke altfor lenge, siden jeg også er litt utålmodig for å begynne på noe nytt! ;)
fredag 18. juni 2010
Sommerlesning...
Ja, det er visst sommer. For min del er det derimot ikke ferietid, men også vi som fortsatt jobber kan lese bøker i sommer! Jeg tror kanskje ikke jeg kommer til å lese så veldig annerledes enn jeg pleier, men jeg har noen planer, så hvorfor ikke dele dem her?!
1. Jeg vil lese en klassiker
Jeg er skikkelig dårlig på klassikere, selv om jeg gjerne liker dem når jeg faktisk leser dem. Det er derimot med en visst flau følelse jeg innrømmer at jeg aldri har lest Jane Austen. Jeg har visst en god stund at jeg burde lese Jane Austen, og har derfor en bokboks med alle 6 bøkene stående i hylla. I sommer skal minst en av dem leses!
2. Jeg vil lese noe norsk
Ja, ikke noe på norsk, altså (det leser jeg til vanlig også), men av en norsk forfatter. Jeg er nemlig ganske dårlig på norske forfattere også. Kanskje Knausgård, siden jeg av nysgjerrighet har planer om å lese den første boka uansett.
3. Jeg vil lese noe sommerlig
Jeg har chick lit og krim i hyllene også... for en gangs skyld! Kanskje noe Camilla Läckberg, med forrige sommers besøk i Fjällbacka ikke helt ute av minnet ennå, en Marian Keyes som har ventet lenge, Johan Theorin eller kanskje Torkil Damhaug (hah, da blir det noe norsk også... selv om jeg ikke helt teller med krim under forrige punkt).
4. Jeg vil lese noe nytt
Jeg har fått meg noe nye bøker i bokhylla i det siste, og kanskje jeg for en gangs skyld skal lese noen før de har blitt fast inventar i bokhylla. Pinnsvinets eleganse, Little bee, kanskje Sofi Oksanen (selv om det ikke er den siste boka jeg har) og Suzanne Collins...
5. Jeg vil lese noe jeg har planlagt å lese lenge...
Jeg er med i en utfordring på bookcrossing.com, og de bøkene som gjenstår nå har jeg lyst til å bli ferdig med i sommer. Things fall apart av Chinua Achebe, Saving fish from drowning av Amy Tan, og Prodigal summer av Barbara Kingsolver står på den lista.
6. Jeg vil lese det jeg har lyst til...
Og det er vel den eneste regelen jeg helt sikkert kommer til å følge! Jeg liker kanskje å lage lister, men jeg liker ikke nødvendigvis å følge dem...
Jeg tror uansett det blir en bra lesesommer! :)
1. Jeg vil lese en klassiker
Jeg er skikkelig dårlig på klassikere, selv om jeg gjerne liker dem når jeg faktisk leser dem. Det er derimot med en visst flau følelse jeg innrømmer at jeg aldri har lest Jane Austen. Jeg har visst en god stund at jeg burde lese Jane Austen, og har derfor en bokboks med alle 6 bøkene stående i hylla. I sommer skal minst en av dem leses!
2. Jeg vil lese noe norsk
Ja, ikke noe på norsk, altså (det leser jeg til vanlig også), men av en norsk forfatter. Jeg er nemlig ganske dårlig på norske forfattere også. Kanskje Knausgård, siden jeg av nysgjerrighet har planer om å lese den første boka uansett.
3. Jeg vil lese noe sommerlig
Jeg har chick lit og krim i hyllene også... for en gangs skyld! Kanskje noe Camilla Läckberg, med forrige sommers besøk i Fjällbacka ikke helt ute av minnet ennå, en Marian Keyes som har ventet lenge, Johan Theorin eller kanskje Torkil Damhaug (hah, da blir det noe norsk også... selv om jeg ikke helt teller med krim under forrige punkt).
4. Jeg vil lese noe nytt
Jeg har fått meg noe nye bøker i bokhylla i det siste, og kanskje jeg for en gangs skyld skal lese noen før de har blitt fast inventar i bokhylla. Pinnsvinets eleganse, Little bee, kanskje Sofi Oksanen (selv om det ikke er den siste boka jeg har) og Suzanne Collins...
5. Jeg vil lese noe jeg har planlagt å lese lenge...
Jeg er med i en utfordring på bookcrossing.com, og de bøkene som gjenstår nå har jeg lyst til å bli ferdig med i sommer. Things fall apart av Chinua Achebe, Saving fish from drowning av Amy Tan, og Prodigal summer av Barbara Kingsolver står på den lista.
6. Jeg vil lese det jeg har lyst til...
Og det er vel den eneste regelen jeg helt sikkert kommer til å følge! Jeg liker kanskje å lage lister, men jeg liker ikke nødvendigvis å følge dem...
Jeg tror uansett det blir en bra lesesommer! :)
tirsdag 15. juni 2010
Richard Herrmann
Det er faktisk ikke mange dagene siden jeg tittet på antikvariat.net etter bøker av Richard Herrmann. Jeg hadde plutselig lyst til å lese litt engelsk kongefamilie-litteratur igjen, men fant ingenting som fristet like mye som bøkene jeg slukte på slutten av barneskolen/begynnelsen av ungdomsskolen, nemlig Richard Herrmanns bøker om de engelske dronningene: Elizabeth (og andre kongelige personer), Victoria og Maria Stuart. Jeg og min beste venninne var dypt opptatt av kongelige i den perioden av livet, og bøkene ble lest flere ganger.
I dag melder VG nett at Richard Herrmann er død. Jeg kjente egentlig ikke så godt til hans liv, og for meg er han ikke først og fremst stemmen fra London, men man kan uansett bli bedre kjent med den delen av hans liv også, for NRK har lagt ut en rekke av Richard Herrmanns radiofortellinger og kåserier på sine nettsider. Lydbokforlaget tilbyr for øvrig også noen av boktitlene hans, lest av ham selv. Jeg lurer på om ikke jeg etterhvert skal prøve å få tak i en av dem, selv om det ikke er noe engelsk kongefamilie blant dem... :)
I dag melder VG nett at Richard Herrmann er død. Jeg kjente egentlig ikke så godt til hans liv, og for meg er han ikke først og fremst stemmen fra London, men man kan uansett bli bedre kjent med den delen av hans liv også, for NRK har lagt ut en rekke av Richard Herrmanns radiofortellinger og kåserier på sine nettsider. Lydbokforlaget tilbyr for øvrig også noen av boktitlene hans, lest av ham selv. Jeg lurer på om ikke jeg etterhvert skal prøve å få tak i en av dem, selv om det ikke er noe engelsk kongefamilie blant dem... :)
søndag 13. juni 2010
Engelens spill av Carlos Ruiz Zafón
Jeg elsket Vindens skygge da den kom for noen år siden, og jeg har gledet meg lenge til å lese "oppfølgeren" (som slutter der Vindens skygge starter). Men ikke uventet er det en viss fare for å bli skuffet når man leser noe man har store forventninger til...
Vi er i Barcelona i 1920-årene, og unggutten David jobber i avis mens han drømmer om å bli forfatter. Han får endelig muligheten når en redaktør lar ham få skrive en føljetong i avisa, og deretter får han sitt store gjennombrudd ved å skrive bestselgerbøker på slavekontrakt hos noen tvilsomme forleggere. Men det neste blir slettes ikke noe bedre... når den mystiske og hemmelighetsfulle forleggeren Andreas Corelli ber David skrive et bestillingsverk - en religiøs fortelling og en ny verdensorden, begynner merkelige ting å skje, med David og etterhvert også med menneskene rundt ham.
I starten slet jeg litt med denne boka, jeg klarte liksom ikke helt å tro på historien, men etterhvert som handlingen skrider framover, med den ene vrien på historien etter den andre, blir jeg revet med likevel. Her er det mye som skjer underveis, men jeg sitter likevel igjen med blandede følelser... akkurat som at jeg har gått glipp av ett eller annet, eller at jeg ikke helt forsto meningen med alt. Jeg tror likevel det ikke hadde hatt noen betydning om Engelens spill hadde fått meg til å føle det samme som Vindens skygge, men den spesielle og magiske atmosfæren jeg husker fra sistnevnte mangler i Engelens spill, dessverre... og det er vel den største skuffelsen for min del.
Vi er i Barcelona i 1920-årene, og unggutten David jobber i avis mens han drømmer om å bli forfatter. Han får endelig muligheten når en redaktør lar ham få skrive en føljetong i avisa, og deretter får han sitt store gjennombrudd ved å skrive bestselgerbøker på slavekontrakt hos noen tvilsomme forleggere. Men det neste blir slettes ikke noe bedre... når den mystiske og hemmelighetsfulle forleggeren Andreas Corelli ber David skrive et bestillingsverk - en religiøs fortelling og en ny verdensorden, begynner merkelige ting å skje, med David og etterhvert også med menneskene rundt ham.
I starten slet jeg litt med denne boka, jeg klarte liksom ikke helt å tro på historien, men etterhvert som handlingen skrider framover, med den ene vrien på historien etter den andre, blir jeg revet med likevel. Her er det mye som skjer underveis, men jeg sitter likevel igjen med blandede følelser... akkurat som at jeg har gått glipp av ett eller annet, eller at jeg ikke helt forsto meningen med alt. Jeg tror likevel det ikke hadde hatt noen betydning om Engelens spill hadde fått meg til å føle det samme som Vindens skygge, men den spesielle og magiske atmosfæren jeg husker fra sistnevnte mangler i Engelens spill, dessverre... og det er vel den største skuffelsen for min del.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





