Oppdatering av lesemål 2011...

Jammen har vi ikke kommet til siste dag i juni, og halvveis i 2011! Da det nye året begynte satte jeg meg ikke så veldig strenge lesemål, men noen mål klarte jeg visst å definere... lese mer enn i fjor (dvs. mer enn 35 bøker i løpet av året), og doble antallet leste klassikere (=2) og norske forfattere (også =2).

Og hvordan går så det?! Vel, jeg kan i det minste allerede si at jeg har klart å lese flere klassikere i 2011. To kill a mockingbird og Tatt av vinden kan vel begge klassifiseres som det, og enda bedre enn som så, så har jeg faktisk noen til i snart-lese-hylla (som stadig forandrer seg, men jeg har troa på klassikerne i år).

Norske forfattere, derimot, det er det verre med. Status er... eh... ingen (vel, bortsett fra litt pensumlitteratur, men det teller ikke her inne). Ikke så overraskende for meg, men likevel en smule dårlig, føler jeg! Jeg hadde virkelig en ambisjon om å lese En dåre fri før utgangen av juni, men men... kanskje jeg får lest den senere i sommer?! Året??

Det totale antallet bøker?! Der ligger jeg vel sånn ganske nøyaktig på det samme som i fjor (men egentlig er jeg litt over da, siden jeg også har lest litt pensum, som -igjen- ikke teller i denne sammenheng). Det er nesten så jeg angrer meg litt på mine foreløpige planer om å fortsette og studere til høsten, men den tid den sorg... kanskje blir der mer tid til å lese, kanskje blir det mindre, det får tiden vise uansett! :)

Hm...

Noen ganger fenger bare ikke boka. 100 sider inn i Underverden av Don DeLillo vet jeg fortsatt ikke hva den handler om, og egentlig bryr jeg meg ikke heller... ;) Avbryte?! Nja, det er jo ikke så ofte jeg gjør det... jeg pleier jo å innbille meg at det fortsatt kan være verdt å lese videre, og mye kan jo skje på de 600 neste sidene, ikke sant?! Dessuten sier den bedre halvdelen at han ikke kommer til å lese noen av mine anbefalinger til ham hvis ikke jeg leser denne, noe han har sagt siden han leste den og jeg nevnte at den er med i 1001 bøker du må lese før du dør. Nuvel, så da fortsetter man vel...

Men siden jeg glemte å bruke rabattkupongen min på bookdepository.co.uk forrige gang jeg bestilte der, så brukte jeg den i kveld i stedet! Trøsteshopping hjelper! :)

Boktema fra A til Å #C

C var ikke noen enkel bokstav i boktema fra A til Å, men valget falt til slutt på Cathedral of the sea (norsk: Havets katedral) av Ildefonso Falcones. Grunnen er at jeg syntes den var underholdende og engasjerende lesning, og jeg liker den historiske settingen i tillegg. Jeg fikk kanskje en ekstra dimensjon til historien ved å lese den i Spania (vi var der 4 uker i 2010), og bo rett ved siden av katedralen som boka handler om like etterpå, men uansett, jeg likte boka, jeg! :)

Beskrivelse (fra bookdepository.co.uk):

This is a masterful eipc of love, war, treason, plague, famine, witchcraft, anti-Semitism and the Inquisition. 14th-century Spain, the medieval city of Barcelona is enjoying a golden age of prosperity. Its humblest inhabitants are building, stone by stone, a magnificent church to overlook their harbour. This is the Cathedral of the Sea: a church to be built for the people by the people. In its shadow, Arnau, a young serf on the run from his feudal lord, struggles to earn his freedom. After famine, plague and thwarted love, Arnau's fortunes begin to turn when King Pedro makes him a baron as a reward for his courage in battle. But he is also forced to marry Eleonor, a ward of the King whom he does not love. His newfound status excites jealousy from his friends who plot his downfall with devastating consequences. Arnau's journey from slave to nobleman is the story of a struggle between good and evil that will turn Church against State and brother against brother...

Omtalen min av boka fra i fjor kan du lese her.

Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!

Boktema fra A til Å #B

Jeg forsøker meg med en litt raskere oppdateringsfrekvens på boktema fra A til Å enn ukentlig, så her kommer bokstaven B: Balansekunst av Rohinton Mistry, som jeg leste i 2009.

Jeg er veldig glad i skjønnlitteratur med handling fra andre land eller kulturer, og denne ble nok i utgangspunktet plukket opp fordi den hadde fått gode omtaler. India er egentlig ikke et land jeg har noen spesiell interesse eller forkjærlighet for, men jeg ble likevel dratt inn i historien og de ulike karakterenes skjebner i Balansekunst... og det må vel kunne sies at det er mange skjebner som ikke er så gode i et overbefolket og fattig India.

Ishvar og Omprakash, onkel og nevø fra en lav kaste og en liten landsby, drar til Bombay for å prøve seg som skreddere. Sammen med studenten Maneck får de losji hos enken og syersken Dina Dalal, og sammen med henne driver de en ulovlig systue. Deres historier blir vevd sammen med Indias historie. politikk og kultur, og man får innblikk i perioden fra Indias selvstendighet i 1947 til unntakstilstanden i 1975 samt hvor vanskelig live kan arte seg for de som ikke er heldigst stilt i et fattig land.

Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!

Boktema fra A til Å #A

Boktema hos Anettes bokboble begynte for en stund siden med favorittbøker fra A til Å. De har allerede kommet til bokstaven N, så jeg har bokstavelig talt litt å ta igjen, men jeg håper likevel det ikke er for sent å slenge seg med (så får vi se om jeg i det hele tatt rekker å ta igjen dere andre...).

Boken jeg velger meg som favorittbok på A er American Gods av Neil Gaiman. Denne leste jeg i 2006, som bok nummer to av Neil Gaiman, og siden har han vært en av mine favorittforfattere. Et fantastisk og spennende eventyr som blander gammel mytologi med moderne tider, en maktkamp mellom gamle og nye guder, og en reise gjennom USA.

Omtale (fra amazon.com):

First published in 2001, American Gods became an instant classic—an intellectual and artistic benchmark from the multiple-award-winning master of innovative fiction, Neil Gaiman. Now discover the mystery and magic of American Gods in this tenth anniversary edition. Newly updated and expanded with the author’s preferred text, this commemorative volume is a true celebration of a modern masterpiece by the one, the only, Neal Gaiman.

A storm is coming . . .

Locked behind bars for three years, Shadow did his time, quietly waiting for the magic day when he could return to Eagle Point, Indiana. A man no longer scared of what tomorrow might bring, all he wanted was to be with Laura, the wife he deeply loved, and start a new life.

But just days before his release, Laura and Shadow’s best friend are killed in an accident. With his life in pieces and nothing to keep him tethered, Shadow accepts a job from a beguiling stranger he meets on the way home, an enigmatic man who calls himself Mr. Wednesday. A trickster and rogue, Wednesday seems to know more about Shadow than Shadow does himself.

Life as Wednesday’s bodyguard, driver, and errand boy is far more interesting and dangerous than Shadow ever imagined—it is a job that takes him on a dark and strange road trip and introduces him to a host of eccentric characters whose fates are mysteriously intertwined with his own. Along the way Shadow will learn that the past never dies; that everyone, including his beloved Laura, harbors secrets; and that dreams, totems, legends, and myths are more real than we know. Ultimately, he will discover that beneath the placid surface of everyday life a storm is brewing—an epic war for the very soul of America—and that he is standing squarely in its path.

Relevant and prescient, American Gods has been lauded for its brilliant synthesis of “mystery, satire, sex, horror, and poetic prose” (Michael Dirda, Washington Post Book World) and as a modern phantasmagoria that “distills the essence of America” (Seattle Post-Intelligencer). It is, quite simply, an outstanding work of literary imagination that will endure for generations.

Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!

Bookcrossing

Bookcrossing -n. the practice of leaving a book in a public place to be picked up and read by others, who then do likewise (added to the Concise Oxford English Dictionary in August 2004).

I dag er det faktisk 5 år siden jeg ble bookcrosser, så dermed må jeg nesten skrive et innlegg for å feire det! :) På mange måter kan jeg nemlig takke bookcrossing for at jeg begynte å komme tilbake til mine gode lesevaner igjen - i mange år studerte jeg på deltid ved siden av jobb, og dårlig samvittighet for alt pensumet jeg burde ha lest gjorde at jeg ikke leste noe i det hele tatt (verken pensum eller annet) i perioder.

Med bookcrossing oppdaget jeg ikke bare et konsept, men et helt samfunn av bokelskere. Bookcrossing handler i bunn og grunn om å dele bøker med andre... man registrerer dem på nettsiden, merker boka, og gir den til noen andre (controlled release) eller slipper den fri (release in the wild). Dersom du frislipper bøker, kan andre bookcrossere lete etter den (fordi du kan skrive en release note før eller etterpå om hvor og når du la fra deg boka, og disse meldingene kan registrerte bookcrossere abonnere på), eller en tilfeldig person kan plukke den opp. Ellers kan du være så mye eller lite aktiv som du vil... andre norske bookcrossere finner man kanskje først og fremst på det skandinaviske forumet, men det finnes mange engelskspråklige forum for alle bookcrossingmedlemmer, og det arrangeres bokringer (eller -stråler), boklotterier og andre aktiviteter man kan være med på. Enkelte steder finnes det bookcrossingsoner der kan kan bytte bøker (OBCZ) og bookcrossingtreff (som på La Baguette i Oslo hver måned) hvor man kan treffe andre boocrossere også.

Jeg var veldig aktiv i starten, og det har dessverre blitt mindre etter at jeg fikk mitt første barn, men jeg er fortsatt med, og synes fortsatt det er en morsom hobby! Det var også den som inspirerte meg til bokblogging, i første omgang på engelsk allerede i 2006, da det ennå ikke var så mange norske bokbloggere, for det er liksom noe helt annet å dele bokgleden med andre! Man får også muligheten til å oppdage bøker man ellers aldri hadde lest, og på bookcrossing i enda større grad enn gjennom blogging, fordi det finnes medlemmer fra hele verden der. Og mange er veldig hyggelige å sender bøker til andre medlemmer, bare fordi de har lyst.

Om det høres spennende ut, ta en titt på bookcrossing.com da vel!

Middagen av Herman Koch

Et direkte bloggrelatert bokkjøp... :) Denne hadde jeg aldri hørt om før jeg leste om den hos Karin, og fikk lyst til å lese den. Og nå er det gjort...

To brødre med ektefeller skal møtes på restaurant om kvelden. Paul er fortellerstemmen, og det kommer relativt raskt fram at hans bror Serge er en mann med en viss posisjon i samfunnet, og at Paul og Claires sønn Michel har gjort noe han ønsker å skjule... noe som Paul ikke vet om han kan sitte inne med informasjon om. Det kommer også fram at ikke bare Michel er involvert i denne hendelsen, men også Serge og Babettes sønn og adoptivsønn er innblandet i saken.

Under rammen av en middag (for øvrig ganske snedig) nøstes historien sakte opp. Vi får vite at det er flere rundt bordet som har noe å skjule, og oppfatningene av de involverte personene endrer seg underveis... den pålitelige stødige Paul er kanskje ikke slik som han først fremstår, og det samme gjelder hans bror. Og hva med konene, mødrene, hvor plasserer de seg i dette bildet?! Historien handler kanskje først og fremst om hvor langt vi vil strekke oss for å beskytte barna våre? Og kanskje også om det man gjør i barnas beste egentlig er til det beste for dem?

Som forelder selv skjønner jeg dilemmaet til foreldrene, og vet ikke hva jeg selv ville gjort om noe sånt skulle skje... men samtidig klarer jeg ikke helt å forstå, å identifisere meg med, noen av karakterenes reaksjon her... men om det er fordi det hele er så uforståelig, eller om det er fordi vi ikke får godt nok innblikk i personene, det vet jeg ikke.

Jeg vet faktisk ikke helt om jeg likte boka heller, men kanskje det var fordi jeg hadde fått høye forventninger til den?! Den er jo interessant, den får deg til å tenke, og er helt sikkert ypperlig diskusjonsmateriale... men ga den meg egentlig noe utover det vanlige? En leseropplevelse jeg ikke kommer til å glemme? Enn så lenge vet jeg jamen ikke det heller, men det vil kanskje tiden vise... om den gnager seg inn i underbevisstheten, så har den kanskje oppnådd det den ville?! Jeg er for øvrig glad jeg ikke visste for mye om handlingen på forhånd, det skaper helt klart en spenning i forhold til å lese videre, og derfor deler jeg heller ikke med dere hva som faktisk kommer fram underveis i boka...

Jeg har sett et par andre skrive om boka i det siste, så det blir interessant å se hva flere synes om den.

Illumination night av Alice Hoffman

Jeg har lest en del Alice Hoffman. Jeg fant etterhvert ut at jeg nok også har lest denne boka før (forsiden på den gamle norske utgaven ser i hvert fall veldig kjent ut), da jeg som ungdomsskolejente pløyde bøker fra voksenhyllene på Asker bibliotek. Alice Hoffman var en av favorittene en god stund, og flest ganger av alle leste jeg nok Stjerner lyser hvite. Det er likevel mange som ikke liker den, så jeg valgte meg altså en annen bok da jeg skulle ha et gjensyn med Alice Hoffmans bøker... det ble Illumination night (Lysnatt på norsk).

Vonny, André og sønnen Simon på 5 år bor i Martha's Vineyard. I nabohuset bor en eldre dame, Elizabeth, som en dag forsøker å fly ved å hoppe gjennom vinduet i 2. etasje. I rekonvalenstiden blir barnebarnet Jody sendt til henne for å hjelpe til, og hun bestemmer seg for å bli værende. Jody er 17 år, en sterk, vanskelig og sær 17-åring som først forelsker seg i André, men etterhvert møter hun kjempen Eddie, som forandrer alt for henne... en ung gutt som holder seg unna alle andre fordi han ikke passer inn. Samtidig har Vonny og André problemer, de er bekymret for sønnen som ikke vokser som han skal, og Vonny utvikler etterhvert panikkangst, som forandrer livet til den lille familien. Og det er vel egentlig det denne boka handler om, om å leve med sine problemer og forsøke å finne sin plass i verden.

Det tok meg overraskende lang tid å komme inn i boka (som tross alt ikke er på mer enn 200 sider), og det var først historien om Jody og kjempen som fikk meg til å innse at jeg nok faktisk har lest denne boka før. Likevel synes jeg Hoffman skriver godt om mellommenneskelige forhold og kvinneskjebner, og man dras sakte men sikkert inn i et eget univers med et lite touch av magi... for kjemper finnes vel egentlig ikke, gjør de vel?! ;)

Sist gang...

jeg publiserte dette bildet, var det starten på slutten for bokbloggen min (den daværende, altså)... jeg skal forsøke og forhindre at det samme skjer denne gangen! :)

For øvrig er det vel bare tull å påstå at jeg faktisk har lest i denne boka denne gangen... verken denne eller noen andre med samme tema, for å si det sånn, men vel, en god nyhet kan vel alltids publiseres med en bok! :)

[geim] av Anders de la Motte

[geim] kom til meg direkte fra Bokforlaget, som spurte om jeg ville anmelde boka, som blir gitt ut i disse dager. Den ble tildelt Svenska Deckarakademins debutantpris 2010, som gjorde det litt ekstra interessant, for selv om jeg leser lite krim om dagen, så leser jeg gjerne svensk krim de gangene jeg leser noe.

HP finner en dag en mobiltelefon på toget, på vei hjem fra bortekamp, fyllefest og one night stand. Telefonen spør hele tiden om han vil spille et spill, og etterhvert tror HP det er en kamerat som tuller med ham, og svarer til slutt ja på spørsmålet. Dette fører ham inn i et interaktivt spill med stadig nye og mer utfordrende oppdrag, og HP klarer ikke å slutte. Adrenalinkicket han får kan ikke sammenlignes med noen ting, og tilbakemeldingene han får fra "tilskuerne" til dette interaktive spillet på nettet gjør at han føler seg bedre. Han blir avhengig... men en dag bryter han Spillets regel nr. 1...

Rebecca er HPs rake motsetning, politikvinne som jobber i PST som livvakt, karrierebevisst, veltrent, målrettet, men i likhet med HP er hun ikke en mester i de personlige relasjoner, og slipper få innpå seg. Etterhvert skal det vise seg at hun har mer til felles med HP, og at Spillet skal komme til å påvirke dem begge.

Jeg må innrømme at jeg slet litt med språket i starten... det fikk meg egentlig til å føle meg litt gammel. :) Etterhvert reagerte jeg ikke lenger så mye på det, men om det er fordi språket stabiliserte seg eller det bare var jeg som ble tilvent stilen, det vet jeg ikke. Jeg synes i hvert fall det i mindre grad ble krydret med uttrykk som "helt halal" og dets like mot slutten av boka, men som sagt, jeg vet ikke om jeg helt kan stole på min egen vurdering der. En liten bagatell jeg også hang meg opp i var henvisningen til røykutvikling fra Eyjafjallajökull. Eyjafjallajökull i 2010, Grimsvötn i 2011... det er liksom ikke sikkert henvisningen blir så naturlig etterhvert som den sikkert fremsto da boka ble skrevet. Som sagt, en liten bagatell, men det er sånne småting jeg ser på som symptomatisk på en veldig "tidsriktig" bok, som kanskje plutselig blir veldig "tidsuriktig"... men kanskje jeg bare synser om uvesentlige ting, siden boka sikkert ikke er skrevet for å bli en udødelig klassiker heller. Og tilbake til språket, så passer det moderne språklige uttrykket (som først og fremst kommer fram i kapitlene om HP) veldig godt til personen som bruker det og miljøet han befinner seg i. Og sammenblandingen av norsk og engelsk føles slettes ikke så fjern, ikke en gang for meg! :)

[geim] oppleves ikke som krim... dette er mye nærmere en action eller thriller, og historien funker som bare det. Dette er spennende, og høyst aktuelt i dagens informasjonssamfunn. Jeg hadde heller ikke blitt veldig forundret om dette ble en film etterhvert, storyen passer i alle fall godt til det. Oppbygningen av "mysteriet" er vel mer oppskriftmessig, og den kvinnelige heltinnen er den etterhvert litt typiske ung kvinne med vanskelig bakgrunn som nå skal fikse opp i eget og/eller andres liv. Uansett, dette kan funke utmerket som sommerlektyre, i hvert fall for dem som kommer over språkbarrieren man kanskje møter helt i starten. Og jeg må altså innrømme at jeg likte boka mye bedre enn jeg på forhånd hadde forventet... :)

Bartimaeus-trilogien II: The Golem's Eye

Dette er omtalen av den andre boka i Bartimaeus-trilogien av Jonathan Stroud. Her kan du lese lese min omtale av den første boka, The Amulet of Samarkand, om du har lyst. Om du heller har lyst til å lese boka, og ikke har gjort det enda, bør du kanskje ikke lese mer i det hele tatt... :)

Nathaniel, eller John Mandrake, som er magikernavnet han har fått, har blitt et par år eldre siden sist, og har fått en høyere stilling i Department of Internal Affairs, til tross for sin unge alder. Stedet er fortsatt London, og samfunnet styres av magikerne, som innehar alle høyere posisjoner og kontrollerer så godt de kan hva vanlige folk får eller ikke får gjøre, og ellers har de så lite som mulig med dem å gjøre.

Nathaniels viktigste oppgave i Department of Internal Affairs er å forsøke og avdekke The Resistance, undergrunnsbevegelsen som i lang tid har stjålet magiske artefakter og forsøkt å sabotere magikerne. Men når en langt større fiende blir involvert i sabotasjeaksjonene, må Nathaniel tilkalle Bartimaeus igjen, og sammen blir de -i tillegg til å måtte oppklare sabotasjeaksjonene- kastet ut i en maktkamp om posisjoner iblandet tsjekkiske spioner, utro tjenere og demoner fra krypten.

Et viktig tillegg til historien denne gangen er Kitty, som innfører et tredje fortellerperspektiv. Kitty er jenta fra The Resistance Nathaniel møtte i The Amulet of Samarkand, og hun blir i større grad involvert i hendelsene denne gangen. Nathaniel har utviklet seg, og Bartimaeus krydrer også denne gangen fortellingen med historiske fakta og satiriske fotnoter. Større kompleksitet i historien, men like spennende som sist... jeg gleder meg til siste bok i trilogien! :)