Stille i bloggen...

men her er i hvert fall det jeg leser om dagen:

Som dere ser, for tiden er det faglitteratur som dominerer på boksiden her i gården, og ellers er det mye aktivitet på jobb og innlevering av et stort arbeidskrav i studiet mitt som tar mye av fokuset. Legg til en litt humørsyk laptop hjemme, og resultatet er at jeg i tillegg har et par bokomtaler som ikke har kommet særlig mye lenger enn til planleggingsstadiet, men det kommer, det kommer... etterhvert! :)

Mammutsalg

Jeg skulle ikke kjøpe flere bøker nå, og jeg skulle ikke på Mammutsalg. Nuvel, slik skulle det ikke gå, en torsdags morgen med tid til overs og åpne bokhandler før vanlig åpningstid. Faktisk gikk det slik i stedet...

Nå tror jeg ikke at jeg er den eneste som har det sånn (jeg har i hvert fall lest et par innlegg i bokblogger rundt omkring som tyder på at jeg ikke er helt alene), men likevel... jeg har jo kjøpt nok bøker i det siste. Og det verste er vel muligens at de to bøkene jeg på forhånd faktisk hadde vurdert å kjøpe, ikke ble med meg hjem denne gangen... enkelt og greit fordi jeg ikke fant dem på den bokhandelen jeg tilfeldigvis var innom denne torsdagsmorgenen.

Det ser ut til at jeg får holde meg unna bokhandler de nærmeste dagene... det går sikkert galt om jeg forvirrer meg innom en, i hvert fall!

Anansi boys av Neil Gaiman

Jeg har jo allerede skrevet om bokoppdagelser jeg har fått gjennom bokbloggeverdenen et par ganger i det siste, men de siste årene er det egentlig bookcrossing som har påvirket lesingen min aller mest, og jeg har oppdaget mange forfattere og bøker gjennom det. En viktig "oppdagelse" har vært fantasy, som jeg hadde sterke motforestillinger mot å lese da jeg ble bookcrosser for snart 5 år siden, og min absolutte favoritt så langt er Neil Gaiman! :)

Charlie "Fat Charlie" Nancy lever et kjedelig A4-liv i London, med en lite spennende regnskapsjobb i et tvilsomt firma, og bryllup under planlegging med den prektige kjæresten Rosie (og den onde svigermoren som blander seg inn så godt hun kan). Han har ingen familie bortsett fra faren, som han ikke har hatt kontakt med på mange år... faren som i Fat Charlies oppvekst gjorde alt for å gjøre ham flau, og som ikke en gang i dødsøyeblikket klarer å la være og oppføre seg pinlig.

Fat Charlie reiser tilbake til USA for å delta i begravelsen, og gjennom en gammel nabo får han vite at faren egentlig er en gud ("trickster god"), edderkoppguden Anansi, og at Fat Charlie dessuten har en bror, Spider, som har arvet de guddommelige kreftene etter faren deres. Fat Charlie kan bare tilkalle ham gjennom en edderkopp, og det gjør han også, bare for tull (for han tror slettes ikke på det)... men når Spider dukker opp i Fat Charlies liv, forandrer det meste seg, og vi blir kastet ut i et eventyr med overnaturlige krefter, okkultisme, mordere, spøkelser, Afrikansk folklore, og ikke minst humor!

Igjen skaper Gaiman et herlig surrealistisk univers. Guden Anansi (Mr. Nancy) er for øvrig en rollefigur som også var med i starten av American gods, en bok jeg leste for 3 år siden og likte veldig, veldig godt. Denne boka er annerledes, men jeg tror nesten jeg liker den like godt! :)

Forsoningen: En liten perle!

Lille jøde, far vel, far vel,

Moses og Isak venter deg vel?

Lille jøde, vær ei så sturen,

til ild og svovel går helvetesturen.

Kom aldri tilbake, lille jøde, 

her ønsker vi bare å se dere døde.

Når overklassegutten Konradin Graf von Hohenfels kommer inn i klasserommet, vet den jødiske legesønnen Hans Schwartz at de må bli venner. Og det blir de... men vi befinner oss i Stuttgart i 1932, i et Tyskland preget av politisk uro, økende motsetninger mellom nazister og kommunister, og Hitler og nasjonalsosialismen framvekst, og det er ikke gitt at et vennskap mellom Konradin og Hans blir uproblematisk.

Ett år senere er det også slutt... vennskapet lider under presset fra samfunnet rundt dem, og adskillelsen er endelig når Hans blir sendt ut av landet av sine foreldre. Hans forsøker å glemme sitt liv i Tyskland, men en dag 30 år senere får han et brev som bringer minnene tilbake.

Fred Uhlman (1901-1985) var maler, og skrev kun en eneste bok i sitt liv... men denne lille boka inneholder også det meste; vennskap, nostalgi, krig, kjærlighet, historie, politikk, og en avslutning som sitter i deg lenge etter at du har lest ferdig boka... Forsoningen er en bok jeg kanskje ikke hadde oppdaget hvis ikke jeg hadde lest bokblogger... men det er definitivt en oppdagelse jeg er glad jeg fikk ta del i! Anbefales!

Bartimaeus-trilogien: The Amulet of Samarkand

Jeg er ingen dreven fantasy-leser, men jeg har virkelig kost meg med første bok i Bartimaeus-trilogien av Jonathan Stroud, The Amulet of Samarkand! :)

Nathaniel er magiker-lærling hos ministeren og middelmådigheten Arthur Underwood etter at hans biologiske foreldre solgte ham som 5-åring. Nathaniel er lærevillig og nysgjerrig, og undervisningen går ikke fort nok fram for hans smak, så han leser bøker fra læremesterens bibliotek og eksperiementerer på egen hånd. Ferdighetene han utvikler bruker han til å tilkalle den eldgamle djinnien (demonen) Bartimaeus, som han bruker i en hevnaksjon mot den høyt profilerte magikeren Lovelace, som fornærmet Nathaniel et par år tidligere. Oppdraget til Bartimaeus blir å stjele amuletten fra Samarkand, men Lovelace har ikke skaffet seg denne kraftfulle magiske artefakten på ærlig vis, og plutselig er Nathaniel og Bartimaeus innblandet i et spill om makt, ære, liv og død.

The Amulet of Samarkand er kanskje litt Harry Pottersk, med historien lagt til London i et samfunn der magikerne lever side om side med vanlige mennesker... men i dette tilfellet er det magikerne som innehar de styrende posisjonene i samfunnet. Historien er ganske enkel, men spennende, og stilen er humoristisk... særlig de fantastiske fotnotene i Bartimaeus-kapitlene! Jeg tror nok at bok nummer 2 og 3 blir lest om ikke altfor lenge også, ja! :)

Påfyll! :)

Jada, jeg synes jeg var veldig flink som ikke kjøpte masse bøker de siste månedene før jul... og strengt tatt bør vel økonomien holdes i et hardt grep en stund til, men det ble et aldri så lite påfyll til bokhylla på starten av året likevel...

Da jeg skrev årets første post fikk jeg akutt lyst til å lese denne! Det var rett og slett derfor jeg bare måtte bestille noen bøker nå... Boka har egentlig en litt spesiell betydning for meg (som jeg sikkert forteller om senere), så det er mulig at jeg bare endelig ble klar for å lese denne... ;)

Jeg fortsetter optimistisk med to klassikere til (og det passer jo bra med ambisjonene om å lese litt flere klassikere i løpet av året)! Temaet her er selvfølgelig inspirert av årets første bok, The help av Kathryn Stockett; forholdet mellom svarte og hvite i USAs sørstater mens det fortsatt var segregering. Tatt av vinden er så tykk at det ble den norske versjonen (jeg vet jeg har en engelsk utgave et sted, fortsatt ulest, men den ligger nok trygt og godt i en eske hjemme hos mamma og pappa en stund til, ser det ut til).

Fullstendig ukjent for meg da jeg første gang hørte om den hos Karin, men jeg fikk veldig lyst til å lese den. Den har ligget i handlekurven på Capris siden den gang, og ble altså med i bestillingen nå!

Jeg prøver ikke bare å lese bøker på fritiden. Jeg prøver meg også på diverse kreative krumspring, og strikking utgjør hoveddelen av dem for tiden. Jeg begynte ikke med strikking før arvingen var et halvt år, så jeg har aldri hatt unnskyldning for å kjøpe denne boka med søte oppskrifter for aldersgruppen 0-1 år før. Jeg har fortsatt ingen unnskyldning, men er inspirert av å for tiden strikke fødselsgave til en baby som snart blir født,så jeg lot meg rive med.

Men det stopper ikke der! I dag gikk jeg forbi ARK Pocket, litt nysgjerrig på om de hadde bok nr. 2 og 3 i Bartimaeus-trilogien (som jeg leser første bok av nå), og fant 2 bøker jeg måtte ha, og med 3-for-2-tilbud ble det da selvfølgelig til tre bøker. Jeg var også gledelig overrasket over at alle kostet 99 kroner, for jeg synes pocketbøker generelt har gått opp mye i pris i det siste (utrolig hva et par-tre måneder uten bokshopping kan gjøre!).

Anansi Boys har jeg hatt lyst til å lese siden jeg leste American Gods, og helst i denne utgaven (som er så fin, og matcher de andre Gaiman-bøkene mine, hehe)! The Septembers of Shiraz er en tittel jeg husker fra jeg lette etter titler fra Iran, som jeg har planer om å lese denne våren, og The year of the flood var bonusboka, men jeg liker Margaret Atwood, så det eneste "problemet" er vel at jeg bør lese Oryx and Crake først, og den har jeg faktisk ikke! 

Så, for en som egentlig ikke skal kjøpe så mange bøker, så ble det et omfattende januarpåfyll i bokhylla! Jeg må prøve og gjøre meg fortjent til mer bokshopping nå, for jeg har fortsatt bøkene i Bartimaeus-trilogien på handlelista, samt tegneserien Persepolis. Og jeg tror ikke jeg klarer å vente altfor lenge på noen av delene... ;)

The help av Kathryn Stockett

The help ("Barnepiken" på norsk) skulle vært 2010s siste bok, men ble 2011s første bok i stedet... sånn går det når man starter året med sykdom både hos store og små. Men det er ikke boka sin skyld, altså, for lesemessig synes jeg at jeg fikk en fin start på det nye leseåret.

Vi er altså i Jackson, Mississippi. Det er 1962, og segregering av svarte og hvite eksisterer i beste velgående, nesten 100 år etter at slaveri ble forbudt i sørstatene. Skeeter er den 23 år gamle hvite bomullsplantasjedatteren som vil noe mer enn å leve det livet venninnene har, med mann, venninner og sosietetsliv, mens den svarte hushjelpen tar seg av huset, barna og barneoppdragelsen med det samme. Hun har fullført college og ønsker å skrive, men det er ikke bare bare å få seg en jobb. En forlegger i New York sier seg villig til å lese det hun skriver om temaet er interessant nok, og Skeeter starter på en bok om livet til svarte hushjelper i sin hjemby. Venninnen Miss Leefolts hushjelp, Aibileen, er den første som hjelper til med å fortelle om sine opplevelser hos ulike hvite arbeidsgivere, til tross for redselen hun har for det som kan skje om de blir oppdaget. Med hjelp av Aibileens frittalende venninne, Minny, får Skeeter historiene hun trenger til å skrive en bok. Et usannsynlig vennskap oppstår, men det er ikke helt uten risiko for noen av de involverte...

Akkurat som ett av de temaene som fascinerer meg mer enn noe annet, 2. verdenskrig, er temaet forholdet mellom svarte og hvite i borgerrettighetstiden svært interessant! Dette skjedde på 1960-tallet, det er bare 50 år siden, men det føles som det burde være adskillig mer. Stockett kommer fra Jackson selv, og har vokst opp i dette miljøet, noe som gjør historien relevant, samtidig som at hun bruker faktiske historiske hendelser i handlingen også, for eksempel drapet på borgerrettighetsaktivisten Medgar Evers.

Dette er likevel en underholdningsroman, så persongalleriet blir kanskje litt stereotypt, men det ødelegger ikke noe særlig for lesegleden i mitt tilfelle. Noen ganger føler jeg at det er slik verden har blitt... dersom alt blir for seriøst eller riktig ville folk ikke lest, og da er det kanskje viktigere at de leser og blir oppmerksom på deler av historien, i alle fall?! Kapitlene varierer for øvrig med å bli fortalt fra Skeeter, Aibileen og Minnys perspektiver, og det fungerer godt. Her får vi både det svarte og hvite perspektivet, selv om man innimellom føler at det blir litt "de gode svarte" og "de onde hvite", for Skeeter er jo ingen typisk hvit sørstatsjente i denne settingen. 

Denne boka hørte jeg for øvrig om første gang i bokbloggverdenen, da den var gjenstand for bokbloggturnéen tidlig i sommer. Og jeg måtte jo ha den... jeg har jo vært i Jackson, Mississippi, hvor handlingen i denne boka er lagt. Nå skal det sies at guideboka ikke opplyste om noen spesielle severdigheter i Jackson, så at jeg har vært der en kanskje en overdrivelse... men jeg har overnattet der på road trip omtrent midt i "Katrina-beltet" (mellom New Orleans, Memphis og Biloxi), pre-Katrina, vel og merke! Og dette området er det svarte Amerika, der klasseforskjellene fortsatt er enorme mange steder, bomullsmarkene står der i beste velgående, og det fortsatt finnes gjenlevninger å se etter den historien vi får bli nærmere kjent med i The help, og som faktisk ikke er i så fjern fortid...

Den første norske utgaven kom med en relativt glorete forside, men jeg så tilfeldigvis i ettermiddag(da jeg var innom en bokhandel) at den norske pocketutgaven er i stil med bildet overfor her. Det synes jeg var et lurt valg, for selv om denne boka vil appellere til kvinner er den ingen typisk chick lit, så å fremstille den som den synes jeg er feil. Men, vil du lese en engasjerende, underholdende bok med et seriøst tema, så synes jeg denne var vel verdt å lese (selv om jeg personlig er glad for at jeg leste den engelske utgaven...)!