Mer bakgårdssalg

Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus, Humanist, Omnipax, Imprintforlaget, Bokvennen/Vidarforlaget/Transit, Pegasus, Manifest, Kolon, Solum og Dreyer, arrangerer det tradisjonsrike salget også i år.

Her blir det tusenvis av billige bøker og muligheter for å gjøre fantastiske bok-kupp!

Salget avholdes som vanlig i Huitfeldtsgt 15 i Vika (bakgården til Pax).

Åningstider:
Torsdag: 11.00 - 19.00
Fredag: 11.00 - 18.00
Lørdag: 10.00 - 15.00

Bakgårdssalg hos Aschehoug

Aschehoug har sendt ut e-post om høstens bakgårdssalg.

"Titusenvis av bøker til sterkt nedsatte priser.
Du vil finne barnebøker, gavebøker, romaner, faktabøker, nerdebøker, ungdomsbøker, gjør- det- selv-bøker, spenningsbøker, reisehåndbøker og gode klassikere."

Åpningstider:
Torsdag 2. september: 11–18
Fredag 3. september: 11–18
Lørdag 4. september: 11–16

Det motsatte av chick lit :)

Min kjære klarer stort sett å definere alt jeg leser som han ikke har lyst til å lese som chick lit. Mine innvendinger om at chick lit faktisk er en spesifikk sjanger blir glatt overhørt... chick lit er bøker skrevet av kvinner, for kvinner, eller de er i hvert fall ikke interessante i hans øyne. Derfor kunne jeg nå i helga med stor glede si at det ikke var noen som helst måte for ham å definere boka jeg leste nå som chick lit... Things fall apart er nemlig skrevet av en afrikansk mann, og er også en roman om Afrika, nærmere bestemt om Nigeria og dets historie før og under koloniseringen av britiske misjonærer. Den ble utgitt første gang i 1958.

I går var jeg hjemme med sykt barn, og sykt barn hadde endelig tatt seg en lur, så jeg tenkte jeg skulle sette meg ut i det fine været (før høsten kommer for fullt), og da helst med en bok som selskap. Men fant jeg boka mi?! Nei. Og jeg syntes jeg lette overalt, til og med under sofaen. I går kveld lå boka på kommoden i gangen, og jeg kunne ikke helt skjønne at jeg hadde oversett den. Så, i dag var den borte igjen, og da jeg kom hjem fra jobben fikk jeg mine mistanker bekreftet... min kjære hadde like gjerne begynt å lese boka selv, han! Da jeg beskyldte ham for å stjele bøkene jeg holder på med, svarte han bare: "Jammen, hadde du ikke lest den, da?!". Joda, bare ikke ferdig, men det er kanskje ikke så nøye...

Jeg har begynt på en ekte chick lit i stedet. Det var ingen annen utvei (særlig siden jeg ikke liker å lese 2 bøker på en gang, så da måtte jeg ha noe som ikke krever tenking).

After dark av Haruki Murakami

Haruki Murakami gjester Litteraturhuset denne helga. Jeg har i utgangspunktet ikke planer om å dra dit, men jeg har i hvert fall lest en Murakami-bok for anledningen! :)

After dark er fortellingen om en natt i søstrene Mari og Eris liv. Mari sitter på en nattåpen café i Tokyo med en bok for å fordrive tiden, mens Eri har sovet i 3 måneder i strekk. Mari vil ikke dra hjem, og i løpet av nattens timer møter hun tilfeldigvis et tidligere bekjentskap, en ung trombonist, som får henne involvert i en hendelse med en kinesisk prostituert på et love hotel. På Eris soverom slår TVen seg på av seg selv, og en mystisk mann betrakter henne gjennom skjermen.

After dark gir til tider uttrykk for å "være" en film, med en tydelig utenforstående som observerer handlingen gjennom en kameralinse, og dialog mellom personene i fortellingen skreves som i et manus. Hvert kapittel starter med et klokkeslett, og tidsrommet strekkes seg fra 23:56 til 6:52 morgenen etter, akkurat i de timene natten er som mørkest. Boka har også en mørk, mystisk stemning i seg som jeg likte veldig veldig godt, og man får som vanlig ikke svar på alle spørsmål i Murakamis litt surrealistiske univers, men det gjør ingenting! Herlig spennende atmosfære, og noen merkelige timer i Tokyos natt(-everden) gjorde denne boka til en fin leseropplevelse for meg (og så kunne jeg jo også mimre litt tilbake til Tokyo by night samtidig, da).

Push av Sapphire

Push er boka bak filmen Precious, som jeg så i vinter, og som virkelig gjorde inntrykk på meg, og derfor hadde jeg også lyst til å lese boka.

Precious er 16 år gammel, gravid for andre gang med farens barn. Hun fødte sitt første barn, Little Mongo, da hun var 12, hjemme på stuegulvet, etter at moren slo henne i hodet med en stekepanne da hun fikk veer. Moren mishandler datteren både fysisk og psykisk, og reagerer med sjalusi og sinne på overgrepene fra faren. Når den nye gravididteten blir oppdaget blir Precious utvist fra skolen, men hun er ikke klar for å gi opp og leve på trygd som sin mor. Hun blir satt i kontakt med en alternativ skole i Harlem der hun bor, og der møter hun både en lærer som bryr seg og et fellesskap i medelever som har hatt sin del av vanskeligheter i livet,. Precious begynner endelig å lære og lese og skrive, og begynner samtidig prosessen med å ta livet sitt tilbake... 

Språket i boka følger Precious sin utvikling fra analfabet til lesedyktig, og er med på å understreke Precious sin personlige utvikling også. Det gjør historien mer virkelig, jeg tror på dette selv om det er fiksjon (men sikkert også realitet for noen også, hvor skremmende det enn er å tenke på det). Dette er altså en vond bok, full av brutalitet og overgrep som det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig er det en bok om håp, og om å ikke gi opp. Jeg anbefaler både filmen og boka!

Shoppinggal?

Hm... plutselig hadde jeg visst sendt av gårde en liten bokbestilling til. Det skjedde nesten uten at jeg merket det... ;) Jeg har handlet ganske mye garn i det siste også, til andre hobbyprosjekter, så nå tror jeg jeg sier stopp for shoppingen...

Helt til noen uimotståelige bakgårdssalg til høsten (som strengt tatt ikke er så langt unna), eller noe sånt! :) Sesongen starter kanskje allerede på Tronsmo i slutten av måneden: 

BAKGÅRDSSALG!
26.-28. august er det tid for årets bakgårdssalg! Det betyr at vi igjen fyller bakgården med romaner, kunstbøker, graffiti, musikk, politikk og overraskelser til usivilisert lave priser. Vi har vært inne i de mørkeste kjellerdyp for å sikre at dette blir Marianergropa av boksalg, tre dager til ende.
Torsdag 26. aug. 11-18
Fredag 27. aug. 09-18
Lørdag 28. aug 10-16

Love letters av Katie Fforde

Sommeren er en fin tid for litt lett litteratur, så derfor var det på tide med litt chick lit! Katie Fforde var et nytt men hyggelig bekjentskap for meg rett før sommeren, og derfor ble jeg fristet til å prøve en bok til av henne.

I Love letters møter vi Laura, som jobber i en bokhandel som snart skal stenge, og som blir overtalt til å være med på å arrangere en litteraturfestival. Som en av oppgavene reiser hun til Irland for å prøve og overtale den populære forfatteren Dermot til å komme til festivalen. Skrivesperre og særheter til tross, han er selvfølgelig den kjekkeste mannen på jord, og Laura avstandsforelskelse fra hun var student våkner til live igjen... men hva er han egentlig interessert i fra henne?!

Det var settingen i det litterære miljøet som gjorde at jeg valgte denne boka av Katie Fforde da jeg impulsshoppet den på sommersalg på play.com tidligere i sommer, men det er ikke umulig at jeg burde ha valgt en annen av hennes bøker. Her er oppskriften lik den forrige jeg leste: Ung kulturell kvinne fra England møter kjekk kunstner i Irland, og forviklinger oppstår. Problemet er bare at i denne boka ble historien alt for forutsigbar, og Laura er verken søt eller sjarmerende, men en litt irriterende og tafatt hovedperson som jeg strengt tatt ikke bryr meg om. Jeg forventer ikke stor litteratur når jeg leser chick lit, men jeg vil gjerne la meg rives med og drømme litt... det skjedde dessverre ikke denne gangen.

The boy in the striped pyjamas av John Boyne

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese lenge, interessert i 2. verdenskrig som jeg er, og av en eller annen grunn har jeg også innbilt meg at den allerede sto i bokhylla. Når jeg oppdaget at den ikke gjorde det likevel, benyttet jeg meg av sjansen til å få den hjem på Norlis 3-for-2-tilbud her om dagen, og siden jeg ikke hadde noe å lese på trikken hjem ble den påbegynt ganske umiddelbart også.

Nine year old Bruno knows nothing of the Final Solution and the Holocaust. He is oblivious to the appalling cruelties being inflicted on the people of Europe by his country. All he knows is that he has been moved from a comfortable home in Berlin to a house in a desolate area where there is nothing to do and no-one to play with. Until he meets Shmuel, a boy who lives a strange parallel existence on the other side of the adjoining wire fence and who, like the other people there, wears a uniform of striped pyjamas. Bruno's friendship with Shmuel will take him from innocence to revelation. And in exploring what he is unwittingly a part of, he will inevitably become subsumed by the terrible process. 
(baksidetekst)

Jeg likte idéen bak denne boka veldig godt, og den er helt grei og rask å lese, men jeg klarer dessverre ikke helt å tro på den. En ting er at det tyske folk ikke visste sannheten om holocaust, men Bruno er altfor naiv for å være en 9-årig gutt i nazi-Tyskland mot slutten av 2. verdenskrig... og han forblir naiv mye lenger enn det som er sannsynlig for en gutt i hans situasjon. Jeg er heller ikke noen ekspert i emnet, men jeg leser bøker fra 2. verdenskrig nå og da, og jeg tror ikke denne boka er særlig godt faktasjekket... og når det handler om en så alvorlig del av vår moderne historie forventer jeg at historien som presenteres skal være i nærheten av virkeligheten slik den var. Boka er skrevet fra en 9-årings perspektiv, men jeg vet ikke om det er rettet mot yngre, og jeg synes den faller litt igjennom uansett målgruppe. Det er kanskje en fare når man har store forventninger til en bok, men denne levde i alle fall ikke opp til mine, selv om jeg gjerne vil like den.