"Fra sete nummer 9 har Hercule Poirot full oversikt over sine medpassasjerer på flyet. Til høyre sitter en pen ung kvinne som åpenbart er betatt av mannen overfor seg; foran, på sete nummer 13, sitter en grevinne med et dårlig skjult kokainsug; tvers over midtgangen, i sete nummer 8, blir en forfatter av detektivromaner plaget av en nærgående veps. Det Poirot ikke vet, er at bak ham, i sete nummer 2, synker kroppen til en kvinne stille sammen..."
Når den ellers så oppmerksomme Poirot går glipp av et mord så nært ham selv takket være reisesyke, og i tillegg selv blir mistenkt for gjerningen, er det åpenbart at han må hjelpe politiet med å oppklare saken. Siden morderen må ha vært ombord på flyet, må han gå systematisk til verks og finne ut hvem som har en forbindelse med den drepte kvinnen og hvorfor noen skulle ønske å ta henne av dage... og selvsagt klarer Poirots "små grå" brasene også denne gangen!
Som vanlig vet Poirot løsningen lenge før den vanlige leseren, men denne gangen følte jeg at det var vel mye jeg ikke visste noe om som lå til grunn for løsningen. Ikke like overbevisende som forrige Poirot-roman for min del, men like fullt en hyggelig liten lesestund sammen med den pertentlige, søte, og denne gangen også litt romantiske (hvis man kan kalle det det) privatdetektiv Poirot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar