Klassikere er en av mine dårlige samvittigheter. Jeg leser altfor få klassikere, og Dickens har jeg aldri lest før. Før nå, altså. For i juleferien så jeg BBC sin miniserie Great expectations, som jeg likte godt... og så leste jeg
Lines omtale av samme serie, og fant ut at jeg bare måtte lese boka (og kjøpe den)! Som sagt, så gjort (for en gangs skyld).
Pip har kun sitt navn, Philip Pirrip, etter sine foreldre, som døde før han kunne huske dem (men siden han ikke klarte å uttalte navnet sitt, kalte han seg Pip, og navnet ble sittende). Vi møter ham i myrlandskapet utenfor en liten landsby i Kent, der han vokser opp hos sin voksne søster og hennes mann, smeden Joe Gargery. Akkuat denne dagen er det julaften, og Pip har den første av to opprivende opplevelser som skal definere store deler av hans liv... på kirkegården møter han en rømt straffange, som trenger hjelp, og Pip stjeler både mat og en fil hjemme i redsel for hva straffangen og hans "venn" kan gjøre om han ikke hjelper dem. Pip kommer unna problemer hjemme denne gangen, da straffangen tar på seg skylda når han dagen etter blir tatt og brakt ut på fangeskipet igjen.
Hverdagslivet går deretter sin vante gang, men etter en stund blir Pip invitert til Satis House og Miss Havisham for å "leke", og Miss Havisham er ingen hvem som helst... hun er nemlig av finere familie, og lever et liv avstengt fra de fleste andre, bortsett fra adoptivdatteren Estella, som hun tok til seg etter at hun ble sveket på det groveste av mannen hun skulle gifte seg med. Pip blir fast gjest i huset en stund, og faller for den vakre, men følelseskalde Estella... men en dag tar det slutt. Miss Havisham sender Estella til Frankrike, og betaler samtidig for en lærlingekontrakt for Pip hos Joe.
En dag får han vite om sine "store forventninger" - en hemmelig velgjører har valgt ham som arving for en god del penger, og Pip må straks flytte til London og gjøre gentleman av seg. Her lever han nærmest over evne for pengene hans velgjører har utstyrt ham med, og uten mye tanke til de der hjemme som tok seg av ham fram til hans "store forventninger" dukket opp... helt til en dag da noe skjer som snur opp ned på alt han har trodd og alt han ventet seg av livet...
Store forventninger er en dannelsesroman, og ble skrevet i viktoriansk tid (nærmere bestemt som føljetongroman i 1860-1861), en tid da den britiske kulturen var preget av industrialisering, oppfinnelser og vitenskapelige fremskritt, men også et klassesamfunn med sosial nød og streng seksualmoral (fra Wikipedia). Dickens maler et godt bilde av samfunnet Pip befinner seg i, og persongalleriet er særdeles fargerikt og interessant, noe Dickens også skal ha vært en mester i, og som viser seg ved at en som slettes ikke kjenner Dickens godt likevel kjenner til mange av hans mest kjente karakterer. Store forventninger er kjent som en av hans aller beste verk, og skal også ha vært blant dem han selv var mest fornøyd med.
For øvrig er det også interessant at Dickens opprinnelig hadde en annen slutt på denne boka. Han ble oppfordret til å forandre den da mange syntes
den opprinnelige slutten var for trist, men jeg synes den passer vel så godt som den i dag vanlige slutten.
Min lesing av denne boka har selvsagt blitt farget av at jeg i romjula så miniserien som BBC har laget, noe som lett skjer når man ser filmen før man leser boka (egentlig fy-fy for bokelskere, tross alt!). Jeg er likevel utrolig glad jeg leste boka også, for det er mye som ikke kommer godt fram i serien, og jeg koste meg stort mens jeg leste. Noen av karakterene har i mitt hode også blitt påvirket av det jeg så på TV, som f.eks. Jaggers og Miss Havisham, mens jeg i særlig i starten av boka syntes jeg klarte å være litt mer upåvirket... mine forestillinger av Pip, Joe Gargery og hans Mrs. Joe er ikke som i serien i det hele tatt.
Om bare et par uker er det 201 år siden Dickens ble født, og man skulle tro at dette var tung materie å komme seg gjennom, men det synes jeg ikke. Kanskje tok jeg snarveien, siden jeg leste på norsk etter å ha sett en filmatisering, men jeg likte boka så godt at jeg gleder meg til etterhvert å ta fatt på en ny Dickens - fortsatt på norsk, men uten å ha sett en filmatisering først, i hvert fall. Jeg har satt Bleak house på ønskelisten! :)
