En sannolik historia av Karin Alvtegen

Jeg har likt Karin Alvtegens krimromaner veldig godt. Denne gangen har hun forflyttet seg inn i en annen sjanger...

Helena har fått oppfylt en gammel drøm. Hun har, sammen med mannen og tenåringsdatteren, gitt opp sine travle tidsklemmeliv i Stockholm, og har flyttet til en liten bygd i Norrland. Der har de overtatt Helenas barndoms sommerparadis, og har startet hotell på den gamle gården. Men alt er ikke som det skal være i ekteskapet, og Helena ender opp alene med datteren og hotelldriften, i en liten bygd der alle har en mening om alle, og hun fortsatt er en innflytter.

Anders har både en vellykket karriere og en millionformue i banken, men etter at han sluttet å jobbe kjennes tilværelsen bare mer og mer meningsløs. På en rett veistrekning i Norrland, på jakt etter et sjeldent samlerobjekt, lar Anders skjebnen rå. Han ender på sykehus, og etterhvert på Helenas lille hotell. Meningen var å bli en natt, men kanskje var det skjebnen som ville det annerledes?!

På denne måten møtes to ulykkelige mennesker. To mennesker som gjennom sitt møte sakte finner en måte å bryte ut av den situasjonen de er i. Med den trangsynte nabodamen Anna-Karin og einstøingen og originalen Verner som de nærmeste vitnene, sammen med Helena ulykkelige datter Emelie, tør de etterhvert å ta sine første steg for å kunne gå videre i livene sine.

Karin Alvtegen har egentlig skrevet en fin bok. Den høres kanskje ikke spennende eller original ut, men historien blir aldri direkte kjedelig, og Alvtegen er flink til å bruke mellommenneskelige forhold for å drive historien framover. Allikevel blir jeg ikke ordentlig kjent med menneskene i historien, det blir kanskje litt klisjepreg over det hele, selv om det faktisk er forhold mellom mennesker som er mye av det viktigste i denne historien. Selv om jeg ikke har noen veldig store innvendinger mot boka, så er kanskje savnet etter et mord litt til stede, tross alt... :)

Invisible av Paul Auster

"There is much to be explored in this hesitation, I believe, for it seems to suggest that I already understood that I would do well to keep my distance... that allowing myself to get involved with him could possibly lead to trouble. How did I know this?"

1967. Adam Walker er litteraturstudent og wannabe-poet, og møter en tilfeldig vårkveld en mann ved navn Rudolf Born på en fest. Dette møtet fører til flere ting, men først og fremst at Adam har en affære med Borns (eks-)kjæreste Margot, og at han i tillegg er øyenvitne til en forbrytelse utført av Born. Disse to hendelsene definerer på sett og vis Adams liv, og i de neste delene av boka får vi høre om tiden umiddelbart etter at det skjedde, samt mange år senere, når Adams liv går mot slutten.

"By writing about myself in the first person, I had smothered myself and made myself invisible, had made it impossible for me to find the thing I was looking for. I needed to separate myself from myself..."

Hvordan og når fortellinger fortelles er et viktig moment i denne historien. Boka fremstår i utgangspunktet som boka Adam skriver, med tittelen "1967", men de fire delene fortelles fra ulike perspektiver (første, andre og tredje person), de to første av Adam selv, og de to neste, som nøster opp hva som skjedde til slutt, av mennesker han møtte underveis. Her er ingenting åpenbart, handlingen slettes ikke vakker, men den er særdeles godt skrevet, og handlingen flyter godt framover gjennom fortellingens forskjellige stadier, som har fått navn etter årstidene: Vår, sommer, høst og vinter. Symbolikken til Adams liv og til historien vi leser er klar, og selv om svarene ikke alltid er like klare (som de ikke alltid er i Austers bøker), så får leserne en slags løsning til slutt.

Særdeles godt skrevet, og dessuten lesverdig! Jeg likte denne veldig godt!