Christoffer-saken er en av de mest opprørende sakene jeg vet om. Jeg kjøpte boka i fjor, men nå når saken mot moren til Christoffer kom opp i retten følte jeg at det endelig var på tide å lese en bok som man kanskje egentlig ikke har lyst til å lese. For å være sikker leste jeg boka ut på en dag, det meste i løpet av luren til mini, fordi jeg bare måtte lese den.
Dette er en sammenstilling av historien om livet til Christoffer, fra mange kilder rundt ham, bare ikke fra ham selv, eller moren eller stefaren som er tiltalt/dømt for å ha medvirket til hans død. De eneste menneskene som kan ha visst hva som virkelig skjedde... Mye er allerede kjent fra media, og historien er som forventet ubehagelig. Forfatteren prøver å skrive objektivt og usentimentalt, men vi vet at vi hele veien får vite bare en side av saken. Samtidig er det vanskelig å kunne tenke seg noen annen forklaring på det som skjedde enn den som nå lever sitt liv i retten... for det jeg tenker mest av alt, i tillegg til å sørge over den triste skjebnen til Christoffer som bare ble 8 år, er "hvordan kunne du?" om moren hans. Uansett hva hun trodde om det som skjedde, hvordan kunne hun ikke vise større bekymring for sitt eget barn?! At systemet har sviktet er jo helt klart i en slik sak, men når man leser hva rettsmedisinerne sier i møte med forfatteren, så er det uforståelig at ikke en mamma har slått alarm... om ikke hun da visste hva som skjedde selv...
Dom i saken mot moren faller for øvrig etter påske.
