Har du Norges fineste bokhylle?

NRK skal kåre Norges fineste bokhylle! For å bli med i konkurransen, som avgjøres 29. september, må du sende inn bilde av bokhyllen din, og i tillegg svare på to spørsmål:

– Hvor står favorittbøkene?
– Hva er bokhyllens livshistorie?

Jeg kunne godt ha tenkt meg å vinne min egen kroppshøyde i aktuelle bokutgivelser, men jeg har enkelt og greit ikke Norges fineste bokhylle. Mine to overfylte Billy i stua er ikke spesielt pene, originale eller kreative, og resten av bøkene jeg eier står stort sett stablet i esker hjemme hos mamma og pappa... Favorittbøkene er et sted inni der, der de fikk plass i bokhylla antakeligvis, og bokhyllas lange livshistorie er at de ble kjøpt på IKEA da vi flyttet inn hit for 2 år siden (jeg orket ikke mer av de gamle, akkurat like kjedelige Billy, i bøk, så de solgte vi billig på finn.no). Mer enn to hyller var det ikke plass til, så da ble det ikke fler i denne omgang (men det blir forhåpentligvis litt mer når vi får bygget ut i kjelleren vår, forhåpentligvis i løpet av de neste månedene...).

Og ja, konkurransen har selvfølgelig en blitt en Facebook-event også...

Den glemte hagen av Kate Morton

Jeg har visst flere forfattere som må sjekkes ut... det ble Kate Morton denne gangen, og valget falt på Den glemte hagen, kanskje mest på grunn av min assosiasjon til Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett... :)

Og selv om Kate Morton i sitt etterord ikke nevner noen inspirasjon fra nevnte fru Hodgson Burnett, så er ikke jeg i tvil om at hun er inspirert... her har vi selvfølgelig store triste gods på den engelske landsbygda, hemmelige hager med magisk stemning, litt over middels eventyrlystne piker (unge eller ikke lenger så unge) med en eller annen tilknytning til land på andre siden av jorden, og forfatteren selv (Frances Hodgson Burnett altså) dukker i tillegg opp i et selskap på denne historiens engelske gods, selvsagt langt mer interessert i den hemmelige hagen enn i det hennes vertskap synes hun skal være interessert i! Og jeg visste ikke at hennes mellomnavn nettopp er fornavnet til forfatterinnen i Den glemte hagen, men det er det faktisk også... :)

Uansett inspirasjonen fra fru Hodgson Burnett eller ei, så er ikke denne boka lik Den hemmelige hagen. Den glemte hagen handler om mysteriet med en liten pike som blir funnet alene og forlatt på kaia i en by i Australia i 1913, og som ikke kan huske annet enn at damen som skulle passe på henne ombord på skipet fra England forsvant etter at hun sa at hun skulle komme tilbake. Piken får navnet Nell, og vokser opp i en australsk familie, men begynner å lete etter sin opprinnelse da hun på 21-årsdagen får vite at hun er et hittebarn. Letingen bringer henne til England, til godset Blackhurst manor i Cornwall og til familien Mountrachet, som viser seg å ha hatt mange hemmeligheter. Nell rekker ikke å avdekke alle sammen, for en dag får hun et annet lite barn å passe på, barnebarnet Cassandra som blir forlatt av sin mor til fordel for en ny familie. Etter Nells død arver Cassandra både et lite hus i Cornwall, og et mysterium å løse...

Boka er lettlest og engasjerende, og jeg likte den egentlig overraskende godt. Forfatteren bruker kanskje litt mange ord på å skrive det hun gjør, og som leser var det ikke vanskelig å gjette store deler av den endelige løsningen lenge før personene i boka begynner å nærme seg, men det gjorde egentlig ikke så mye. Fin-fin underholdning var det, og jeg kommer sikkert til å plukke opp en ny bok av Kate Morton etterhvert også.

Boktema fra A til Å #V

Jeg ble veldig betatt da jeg leste Vindens skygge for noen år siden, så den blir mitt valg når vi nå har kommet til bokstaven V i boktema fra A til Å. Denne boka har en stemning som jeg ble dratt inn i når jeg leste den, den har mystikk og eventyr, et spennende persongalleri, og når den i tillegg har forsvunnede forfattere, glemte bøker og antikvariater som ingredienser, så må det jo bli bra, eller?!

Omtale (fra bokkilden.no):

En helt, fullstendig, totalt og absolutt vidunderlig og mangslungen roman fra byen der Verdens bokdag har sitt opphav: Barcelona. Ti år gamle Daniel har mistet sin mor, og for å prøve og døyve guttens smerter over savnet, tar faren ham med til De glemte bøkers kirkegård, et stort bibliotek med bøker ingen leser eller husker lenger. Der får Daniel velge seg en bok av den avdøde forfatteren Julián Carax, og jakten på denne forfatterens liv fyller store deler av Daniels tilværelse gjennom mange år. Handlingen har en forførende tiltrekningskraft og driver oss gjennom flere miljøer befolket med mange bipersoner som vies stor plass og er beskrevet i et medrivende og billedrikt språk.

Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!

Bok-spørsmål

Disse spørsmålene kom jeg først over hos Anita her om dagen, selv om jeg har sett flere slenge seg på trenden siden da. Vel, uansett, her kommer mine svar...

Favorittbok i barndommen?
Jeg leste masse i barndommen, og hadde mange favoritter. Noen av dem var bøkene til Astrid Lindgren, Roald Dahl, Disney-bokklubb-bøker (som litt større var det særlig Sølvhingsten-bøkene som ble lest om og om igjen), Michael Ende, Maria Gripe, Frøken Detektiv, Anne fra Bjørkely, Polyanna og mange mange flere...

Hva leser du nå?
Etter noen lesekvaler falt valget på Den glemte hagen av Kate Morton... passelig lett sommerlig lektyre, håper jeg.

Dårlig bokvane?
Jeg har visse hamstre-tendenser, så antallet bøker jeg har ulest i bokhyllene vil nok alltid overstige det jeg faktisk klarer å lese. Likevel synes jeg at jeg må ha det sånn, for jeg klarer ikke å følge en leseplan heller, så boka må liksom føles riktig der og da... og det jeg føler den ene dagen kan være helt feil den neste. Ellers synes jeg jo ofte det er vanskelig å legge fra seg en bok jeg egentlig ikke liker... det kan jo hende den er verdt å lese om man leser hele (selv om det stort sett ikke er tilfellet)...

Verste boka du har lest?
Forhåpentligvis en jeg klarte å la være og lese ut! :) Ellers må jeg si at Paulo Coelhos The Devil and Miss Prym kommer høyt på lista... leste den ut fordi den sto på 1001 bøker du må lese før du dør, og den var jo ikke så lang heller, men fikk så absolutt ikke sansen for å lese mer av Coelho etter den (Veronika decides to die var heller ikke noe høydepunkt, selv om den var hakket mindre klisjefylt, og etter det har jeg holdt meg unna Coelho).

Beste boka du har lest i år?
Tja, jeg begynte året ganske bra, og at flere gode bøker tror jeg kanskje To kill a mockingbird var favoritten.

Favorittforfatter?
Jeg synes egentlig det er enklere å snakke om favorittbøker enn forfattere, men i de siste årene vil jeg kanskje si Neil Gaiman.

Favorittbøker?
Kanskje Neil Gaimans American Gods, Jonathan Safran Foers Extremely loud and incredibly close eller Barbara Kingsolvers The poisonwood bible, kanskje?! Eller sannsynligvis en bok jeg ennå ikke har lest... ;)

Kan du lese på bussen?
Bare en liten stund, som oftest. Jeg er heldigvis mye flinkere til å lese på trikk, tog eller fly...

Hvor er din favorittplass å lese på?
Sofaen, senga, i en park (eller hagen) i fint vær, på trikken på vei til jobb, eller på fly på vei til et spennende sted (helst).

Hva tenker du om å låne bort bøker?
Hvorfor skulle jeg ikke ville det?! Men hvis det er snakk om lån, så vil jeg jo gjerne ha dem tilbake også, da.

Lager du eselører i bøkene dine?
Nei, jeg hater eselører! Vet ikke hvorfor, for jeg synes godt boka kan se lest ut, men vil bare ikke ha eselører. Om jeg ikke har bokmerke, så prøver jeg å huske hvor i boka jeg var til neste gang, men det er jo veldig mye som kan brukes som bokmerke da... :)

Skriver du noen gang i bøkenes marg?
Nei, det kan kanskje skje i en pensumbok, men ellers ikke.

Hvilket språk foretrekker du å lese på?
Leser mye på norsk og engelsk, og leser gjerne svensk også (men helst bare bøker av svenske forfattere... det samme gjelder egentlig for dansk, men jeg har lest mindre danske forfattere).

Hva får deg til å elske en bok?
At jeg ikke klarer å legge boka fra meg, eller at jeg husker boka veldig godt i ettertid er gode indikatorer.

Favorittsjanger?
Skjønnlitteratur, og valget faller ofte på nyere skjønnlitteratur av utenlandske forfattere.

Sjanger du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?
Norsk samtidslitteratur kanskje (hvis det kan kalles en sjanger)... selv om jeg aldri savner å lese det, så synes jeg kanskje at jeg burde lese litt mer av det. Og de siste årene har det blitt lite biografier. Klassikerne har jeg så smått begynt å jobbe med, men har mye igjen der også...

Favorittbiografi?
Kanskje fordi jeg akkurat har vært i England, men jeg har for øyeblikket fryktelig lyst til å lese Richard Herrmanns bøker om de engelske dronningene igjen... Ellers har jeg en svakhet for overlevelsesberetninger fra 2. verdenskrig.

Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?
Kan ikke komme på noen nå, egentlig... det er ikke en sjanger som tiltaler meg så veldig.

Kuren av Mo Hayder

Jeg fortsatte like gjerne med bok nr. 2 om Jack Caffery når jeg hadde lest ferdig Fuglemannen og allikevel var i gang... :)

Denne gangen leter Jack Caffery etter en mann som har holdt en familie fanget i deres eget hjem i flere dager... ofrene blir funnet fastbundet, dehydrert og mishandlet, og sønnen er forsvunnet men blir etterhvert funnet død i en park like ved, noen dager etterpå.  Etterhvert mistenker politiet at gjerningsmannen har overvåket ofrene sine i lang tid, og Jack er overbevist om at en annen familie snart vil lide samme skjebne... dermed starter et kappløp med tiden både for Jack og for de neste ofrene...

Bok nummer to skiller seg en del fra første boka, synes jeg. Mens første bok ville sjokkere helt fra starten, med groteske detaljer fra obduksjoner allerede i kapittel 3, starter denne mye roligere, og minner mer om "vanlig" krim, hvis man kan si det sånn. Det er selvfølgelig ingen hyggelig lesning denne gangen heller, temaet er pedofili, og Mo Hayder viser igjen at hun har en relativt god fantasi når fortellingen utvikler seg og omfatter elementer som vi slettes ikke klarer å forestille oss på forhånd, men likevel blir jeg ikke fysisk påvirket av det jeg leser på samme måte denne gangen.

For Jack Caffery personlig er denne boka annerledes. Forsvinningen til broren Ewan ble vi kjent med allerede i første bok, men når Jack Caffery får ledetråder om hva som skjedde med broren etter at han forsvant, samtidig som han jakter på noen som fanger og mishandler unge gutter på samme alder som det Ewan var, blir etterforskningen mer personlig for ham. Han og kjæresten Rebecca, også kjent fra første bok, har dessuten sitt å jobbe med i forholdet dem i mellom.

Selv om det er lenge siden jeg leste noe av Val McDermid, så går tankene på en eller annen måte i retning av bøkene hennes når jeg leser Kuren... kanskje det er serieforbrytere eller Jacks tendenser til profilering av gjerningsmannen for å finne den skyldige som gjør det, jeg vet ikke... uansett, spennende krim var det denne gangen også.

Boktema fra A til Å #U

Verken blogspot eller tiden har vært på min side denne uka, men i dag kommer endelig ukens utvalgte... en god bok på U. Denne gangen skal jeg ikke velge den første boka på U som jeg kommer på (den ble omtalt for ikke så lenge siden her på bloggen, hehe), men etter litt research over leste bøker på U faller valget denne gangen på Utvalgte emner i katastrofefysikk av Marisha Pessl. Jeg husker egentlig ikke historien så godt, men husker at jeg likte den veldig godt da jeg leste den, og at jeg sammenlignet med Den hemmelige historien av Donna Tartt... mer ut fra hva slags følelse jeg satt med etter å ha lest den, tror jeg, for det er enda veldig mye lenger siden jeg leste den boka... :)

Omtale (fra bokkilden.no):

Blue Van Meer er en oppvakt tenåring som siden morens død har reist USA rundt med sin arrogante, men hengivne far. Han er professor i statsvitenskap og gjesteforeleser. Når han kunngjør at de skal tilbringe hennes siste år på den private skolen St. Gallway, hilser hun beslutningen velkommen. Blue blir tatt opp i en gruppe utvalgte elever som den karismatiske læreren Hanna von Schneider er en slags mentor for. Blue er en ensom ung jente som tenker at hun endelig har funnet vennskap. Men ingenting er slik det ser ut. Snart blir Hanna funnet hengt i skogen, og Blue lærer at de du stoler mest på, er de som svikter deg i neste øyeblikk. Hennes fortelling avslører hvordan fantasien finner mening i de mest forvirrende tider, hvordan mennesker søker sammenheng, og hvordan de mørkeste hemmelighetene kan frigjøre oss. En fascinerende roman som forener de prøvelser en moderne oppvekst gir, med et klassisk «who-dunnit»-mysterium.

 Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!

Fuglemannen av Mo Hayder

Inspirert av en god krimleseopplevelse med Jussi Adler-Olsen prøver jeg meg på en annen ny (for meg) krimforfatter... denne gangen ble det Mo Hayders første bok om politietterforskeren Jack Caffery; Fuglemannen.

Etter å ha lest noen kapitler var jeg ikke overbevist... det eneste jeg reagerte på, var at noe av det forfatteren skriver rett og slett er ekkelt, men ellers følte jeg at det fulgte en ganske standard krimoppskrift.

Jack Caffery er ny i mordavdelingen, og hans første sak blir det sjokkerende funnet av likene av fem prostituerte kvinner på en byggetomt i utkanten av London, og jakten på en noe bisarr seriemorder starter. Caffery får et ekstra team med på laget, ledet an av en typisk håpløs etterforsker som gjør sitt for å rote til saken. I tillegg har han problemer på hjemmebane med kjæresten Veronica, og får i stedet følelser for en annen kvinne han møter i forbindelse med etterforskningen. Og på toppen av det hele har han problemer (selvfølgelig) med noe som skjedde i fortiden... hans bror Ewan forsvant nemlig sporløst fra hagen utenfor barndomshjemmet for mange år siden, hans foreldre kom aldri over tapet og har flyttet bort fra huset og fra sønnen de har igjen, mens Caffery selv er besatt på å finne ut hvilken rolle den pedofile naboen Penderecki spilte i forsvinningen den gangen...

Standard?! Tja... den virkelig store forskjellen på denne krimboka i forhold til mange andre er at Hayder skriver ganske grotesk og detaljert om ting de fleste av oss kanskje vil reagere på... og det er ikke ofte jeg nesten ikke klarer å lese videre av vemmelse, men likevel gjør jeg det, fordi jeg bare må. Jeg må vite hva som skjer, jeg klarer ikke å la være uansett om det er ekkelt, jeg blir bare dratt inn i handlingen ettersom historien skrider fram, og klarer nesten ikke å legge boka fra meg. Men egentlig er jeg fortsatt ikke overbevist... jeg vet ikke om jeg egentlig syntes boka er bra, men Hayder gjør likevel noe riktig når jeg reagerer som jeg gjør... og til og med begynner på bok nr. 2 i serien umiddelbart etterpå! ;)

Med andre ord; Spennende og underholdende krim!