Dette er historien om en gutts oppvekst. Lewis har det godt hjemme sammen med sin mor, han en populær blant venner og flink på skolen, men plutselig endrer alt seg. Først kommer faren hans hjem fra krigen, og han har mistet evnen/ønsket om å elske sin sønn. Senere skjer ulykken som gjør at Lewis mister moren sin også, og Lewis må takle sorgen sin alene, uten støtte fra den som burde stått ham nærmest. Faren finner seg raskt en ny kone, og selv om hun har gode hensikter er hun ung og uerfaren, og klarer ikke å bryte med mønsteret familien har kommet inn i. Lewis sliter med å komme over det som har skjedd, og når omgivelsene begynner å se på ham som et problembarn er det sakte men sikkert nettopp det han blir...
Det var ett eller annet med denne boka som gikk veldig inn på meg. Historien er mørk, og det finnes flere triste skjebner her, men behandlingen Lewis fikk av faren sin gjør at jeg sitter igjen med en vond følelse inni meg. Det er helt ubegripelig for meg hvordan noen kan forstå og bry seg så lite om barnet sitt... Faren legger indirekte skylden på Lewis for at han har mistet kona si, folk i den lille byen utenfor London skylder på ham for alt som kan gå galt, og til slutt gjør det også det. Lewis soner sin straff, og kommer tilbake, men folk har ikke glemt fortiden, og de aller fleste er ikke villige til å gi Lewis en ny sjanse... og det til tross for at de ikke akkurat lever perfekte liv selv.
Historien er innom flere vanskelige temaer... her er det alkoholmisbruk, selvskading, vold i hjemmet, fordommer, men også kjærlighet, hvor vanskelig den enn er. Det var en vond historie å lese, men like fullt en jeg vil anbefale. Boka fikk for øvrig Costa First Novel Award, og ble også shorlisted til The Orange Prize for Fiction i 2008.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar