Vinterbyen (Arnaldur Indridason)

En bok som passer bra på kalde januardager også i Norge... :) Og jeg startet 2013 på en lett måte, med nok en bok av Arnaldur Indridason. Det er liksom litt som "comfort reading" for meg, noe som ikke krever så mye verken å plukke opp eller faktisk lese ferdig.

Erlendur og hans kollegaer Elinborg og Sigurdur Oli får denne gangen et barnemord å oppklare. Elias, en 10 år gammel gutt med innvandrerbakgrunn, blir funnet knivstukket på gårdsplassen utenfor der han bodde, og ingen har sett hva som har skjedd. Elias sin halvbror, Niran, var savnet en stund, men funnet, for deretter å bli sendt til et hemmelig sted av deres mor, som bor alene med dem. Vet Niran noe om det som har skjedd? Er det noen som har hatt noe i mot Elias, eller generelt mot innvandrere? Eller er det en familiesak, der morens eksmann eller nye hemmelige kjæreste er involvert?

Mens etterforskningen står i stampe, får Erlendur oppringninger fra en anonym kvinne som egentlig ikke sier så mye. Han setter det i sammenheng med en sak om en savnet kvinne. Kanskje er hun ikke død likevel? Har hennes notorisk utro mann gjort henne noe, eller har hun bare rømt? Eller er det noen helt andre som ringer?!

En død ung gutt og en savnet-sak bringer Erlendur ikke mindre ofte tilbake til sin egen barndom, og den gangen hans egen lillebror forsvant i fjellet en kald vinternatt i snøstorm. Men denne gangen kommer vi litt mer inn på hva som faktisk skjedde den gangen, og litt mindre om Erlendurs problematiske forhold til sine egne barn. Vi blir også litt mer kjent med Erlendurs kollega Sigurdur Oli, og fokuset er litt mer lagt i det islandske samfunnet, spesifikt innvandringsproblematikk. En velkommen utvikling i bøkene for min del, men spenningen blir likevel ikke helt til å ta og føle på... men slutten er ganske skremmende, selv om det ikke akkurat er på "thrillervis"!