søndag 16. september 2012

Vannet av Arnaldur Indridason

Da var vi kommet til Erlendur nr. 4, og foreløpig siste (siden jeg ikke har flere stående i hylla nå): Vannet.


Og jammen finner de ikke et lik denne gangen også...det kommer til syne når vannet i Kleifarvatn av uforklarlige årsaker synker, og liket er bundet fast til en gammel sojvetisk radiosender. Etterforskningen fører dem tilbake til den kalde krigen, til islandske studenter i det gamle Øst-Tyskland, spioner og sosialisme. Erlendut fascinerer seg også igjen for en helt spesiell del av etterforskningen, nemlig den om kvinnen som skulle bli hentet på jobben av sin kjæreste, som var sporløst forsvunnet og som hun siden har ventet på, og om en Ford som ble funnet forlatt på rutebilstasjonen. Har historiene i det hele tatt noe med hverandre å gjøre, og hvem har de egentlig funnet i Kleifarvatn?!

Denne gangen er jeg tilbake i en Erlendur-historie jeg likte. Jeg har jo en forkjærlighet for historier som omhandler noe med krig, og jeg syntes settingen i Øst-Tyskland var interessant. Erlendur er jo den samme gamle, og hans totale fascinasjon for en liten del av etterforskningen er en smule uforståelig, men samme kan det være når resultatet likevel er at gåten blir løst.


1 kommentar:

  1. Arnaldur har jeg ikke lest noe av tidligere:) Kanskje jeg må sjekke han ut nærmere en dag:) Takk for tips:)

    Ha en god helg videre!:)

    SvarSlett