Myren av Arnaldur Indridason

Etter noen oppdateringer av bøker jeg har lest for en stund siden, har jeg endelig kommet til det jeg har lest i det siste (lite sommerlesing og oppdateringer skyldes andre forhold, som manglende datamaskin etter innbrudd, sykdom hos både små og store etc. Det har med andre ord ikke vært den helt store sommeren for vår del, og da snakker jeg ikke om været...). Og det er altså Erlendur som har vært sommerlesningen min. Da vi dro på hytta, ba min bedre halvdel meg om å ta med meg "noe krim", så da gjorde jeg det... den boka han ikke valgte å lese ble min, og det ble første bok av Arnaldur Indridason om politimannen Erlendur.

I Myren skal Erlendur og hans to kollegaer Elinborg og Sigurdur Oli løse en mordsak der en eldre mann blir funnet myrdet i kjellerleiligheten sin. Sammen med ham finner de en mystisk lapp lagt igjen av morderen, og bildet av en gravstøtte som de etterhvert finner ut er det siste hvilestedet til en 4 år gammel jente som døde flere tiår tidligere. Erlendur graver i fortiden for å finne ut av gåten, som skjuler ulykklige skjebner og familietragedier både i fortid og nåtid. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup, og Erlendur har også problemer på hjemmebane, der datteren, narkoman og hjemløs, er gravid...

Jeg ble kanskje bittelitt skuffet over første bok, for jeg har hørt mye bra om bøkene, og den levde ikke helt opp til forventningene. Litt enkel løsning på et interessant plot, og en sidehistorie med et alvorlig tema som knapt blir berørt...  Dette var Indridasons debutbok, og siden jeg har flere av bøkene hans, har jeg like gjerne lest noen av dem i rekkefølge. Oppdatering kommer etterhvert...