Å være ung er for jævlig hadde jeg mitt første møte med som 13-åring kanskje, det var i alle fall i bokhyllene hjemme hos en venninne, og boka var fryktelig spennende og føltes litt forbudt... den handlet jo faktisk om en jente på vår egen alder som var sprøytenarkoman, og om livet hennes sammen med andre narkomane unge i miljøet rundt bahnhof Zoo i Berlin på 70-tallet, med kriminalitet, prostitusjon og overdoser. Basis for boka var intervjuer med Christiane Felscherinow (F), og den ble ført i pennen av to tyske journalister, men fordi den er skrevet i jeg-form fremstår den som selvbiografisk. Boka kom ut i Norge i 1982, og det finnes også en filmatisering fra 1981, men den har jeg ikke sett. Jeg leste boka uttallige ganger i løpet av mine tidligere ungdomsår, som oftest i et godt lest bibliotekseksemplar (den var en av de mest fascinerende bøkene jeg leste i en periode, sammen med Go ask Alice, en annen kultbok fra narkomiljøet, og så fjernt fra min virkelighet den gangen som det var mulig å komme). I voksen alder kom jeg over den på antikvariat, så nå har jeg mitt eget eksemplar god nedpakket i en eske et sted... :)
Boka kan fortsatt skaffes på tysk, i alle fall... da under originaltittelen Wir Kinder vom Bahnhof Zoo.
Følg ukens boktema hos Anettes bokboble, og les om andre favorittbøker!
Denne gjorde et uslettelig inntrykk på meg også, når jeg tenker tilbake er jeg litt sjokkert over antallet narkobøker vi leste på ungdomskolen.
SvarSlettChristiane, Alice, Hard Asfalt
og tror Kjør meg til Slottsparken var med også.
Christiane var best og filmen husker jeg som meget god, ivhertfall var Ditlev kjekk også var de på Bowiekonsert. Montro det ble debatt om romantisering, men det var jeg for ung til å få med meg.
Denne leste jeg også som ung og den gjorde sterkt inntrykk. Et flott valg!
SvarSlettSå gøy at det er flere enn meg som husker denne... og ja, jeg tror jammen vi leste skremmende mange narkobøker på den tiden...
SvarSlettJeg ante ikke at det fantes en bok bak filmen, men filmen husker jeg altfor godt. Jeg så ikke hele engang, men snublet over den på hotell med kabel-tv på en Oslotur da jeg var ca åtte. Selv om jeg ikke helt forstod hva jeg så, rystet det meg så voldsomt at jeg til dags dato ikke tåler å se en sprøyte uten å ville kaste opp. Jeg husker også Bowie-konserten, men kan ikke skjønne at dette skulle være romantisering av noe. Tvert imot, hvis jeg skal dømme etter min egen voldsomme reaksjon.
SvarSlettDen hadde jeg glemt! Har selvfølgelig lest den; bedre enn min Å...
SvarSlett