At min bedre halvdel har en meget bestemt oppfatning av hva han synes er verdt å lese, er det stort sett ingen tvil om... men jeg får innimellom en innrømmelse av at jeg ikke bare leser chick lit, eller dameromaner, som kanskje er en bedre betegnelse i denne sammenheng. Hva Jane Eyre endelig ble definert som kan være det samme, boka ble i hvert fall påbegynt etter inspirasjon fra mitt forrige innlegg om 10 bøker alle andre enn meg har lest...
Til tross for at jeg slukte bøker som yngre, var jeg aldri flink med klassikerne. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, og at jeg skulle rekke å bli 35 før jeg leste Jane Eyre av Charlotte Brontë er jo derfor selvsagt "my loss". For det første jeg tenkte da jeg begynte på boka er at jeg jo burde ha lest denne tidligere... en foreldreløs jente som er uønsket hos slektningene hun vokser opp hos og etterhvert blir sendt på kostskole er jo ingredienser jeg ville falt for umiddelbart som ung bokelsker! Men; Bedre sent enn aldri - jeg falt for dem også som voksen bokelsker... :)
Siden alle sikkert kjenner historien allerede, så blir det kort fortalt her... Jane får etter kostskolen arbeid som barnepike og lærer på Thornfield Hall, hos godseieren Edward Rochester. Den første tiden jobber hun kun med den lille franske piken Adele, men en dag kommer herr Rochester hjem etter lang tid i utlandet. Jane forelsker seg, men en slik kjærlighet kan ikke skje uten forviklinger... selvsagt! Det skjer mystiske ting på Thornfield Hall, og Jane reiser etterhvert sin vei... men til tross for alle forviklinger, så ender det med lykke alle sine dager til slutt! :)
Og ellers har NRK litteratur i dag et innspill til debatten rundt begrepet dameroman, for de som er interessert.
Jeg er helt uenig med din bedre halvdel i at Jane Eyre er en chick lit eller en dameroman. Da har man gått i fella og bare sett kjærlighetsplottet, som ikke er spesielt romantisk. Først og fremst er Jane Eyre en oppvekstroman og en dannelsesroman, og det blir ikke en dameroman bare fordi hovedpersonen er kvinne (med mindre man insisterer på å beholde gammeldagse kjønnsstereotypier, selvsagt). Dessuten er den fortellermessig kompleks, i og med at Jane starter som en troverdig forteller og gradvis blir mindre og mindre pålitelig utover i boken. Boken handler om et sterkt individ som prøver å overleve i en verden hvor hun egentlig ikke har en sjanse, og det er intellektet hennes som fører henne i mål - ikke kjærligheten.
SvarSlettSå det så;-)