Det er midten av 1950-tallet, nærmere bestemt 1956. Det er uroligheter på Kypros, og britiske militærstyrker er utstasjonert på øya for å hjelpe til med å bekjempe EOKA, en terroristorganisasjon som kjemper for Kypros' politiske union med Hellas og frigjøring fra britene. Hit kommer Hal Treherne, en ung engelskmann med militærkarriere, kone og to små tvillingdøtre.
Men det er ingen dans på roser å bli utstasjonert på solskinnsøya Kypros. Hal, som er major, opplever for første gang å delta i kamp, og opplevelsene preger ham. Han blir fjernere og fjernere mens han sliter med de moralske dilemmaene krigshandlingene skaper i ham, mens kona Clara er redd.
Dette er en bok som handler mye mer om det indre i mennesker og hva de velger å gjøre når de står overfor vanskelige situasjoner enn om krigen på Kypros. Sadie Jones skal da også ha valgt Kypros som setting for historien fordi landskapet der minner om Afghanistan, og romanfiguren Hal skal være inspirert av en soldat som ble stilt for krigsrett fordi han nektet å delta i krigshandlinger i Irak på grunnlag av at okkupasjonen der var ulovlig. Moralske dilemmaer som vi møter i denne boka er derfor alltid aktuelle, også i dag...
Samtidig ble jeg litt inspirert til å gjenoppfriske litt kypriotisk historie. Dette er nemlig ikke den føste boka jeg leser med handling fra krigen der... som ung leste jeg utallige ganger Brevet fra krigen, en ungdomsbok i serien Damms blå skrevet av den svenske forfatteren Sven Ingvar. Jeg har ikke funnet bilde av boka på nett, men før eller senere finner jeg kanskje igjen mitt eget eksemplar og kan legge ut bilde av den... :) Som ung hadde jeg ikke råd til så mange bøker, så jeg var en flittig biblioteklåner, men jeg pleier å raske med meg sånne bøker jeg husker godt når jeg kommer over dem på loppemarked, og etterhvert får jeg kanskje lest noen av dem på nytt også.
Uansett, jeg liker Sadie Jones sin stil godt, og anbefaler gjerne denne boka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar