When god was a rabbit av Sarah Winman

Første gang jeg så When god was a rabbit lurte jeg på om jeg skulle kjøpe den på grunn av coveret. Jeg motsto fristelsen i bokhandelen i London den gangen, men falt senere for fristelsen igjen da jeg leste positive omtaler av den i bloggverdenen... og nå er den altså lest også!

I denne boka forteller Elly (eller Elanor Maud, som hun egentlig heter) om sitt liv. Om oppveksten i Essex og Cornwall i en familie som ikke er helt A4, om foreldre som er spesielle men kjærlige, en bror som alltid er litt annerledes, bestevenninnen som lever et helt annet liv enn henne selv, men som betyr noe helt spesielt for Elly, og om menneskene som kommer denne familien nær. Og selvsagt, og kaninen med navnet Gud... :)

Det er sagt at dette er en bok om kjærlighet i forskjellige former, og det kan jeg si meg enig i. Det er i høyeste grad en roman om forhold mellom mennesker, og en oppvekstroman. Historien vi møter har dessuten en helt spesiell stemning, det er litt som å bli dratt inn i et annet univers (og noen ganger skjer det ting som grenser opp til det magiske, men det føles egentlig helt naturlig - bare du evner å ikke henge deg altfor mye opp i detaljene). Jeg likte starten av boka aller best, for mot slutten synes selv jeg at det nesten måtte være grenser for hva denne familien skal komme borti. Jeg føler heller aldri helt at jeg kommer inn under hudet på Elly, selv om historien er skrevet fra hennes synsvinkel... det er hendelser i denne boka jeg lurer på hvordan hun håndterer og lever videre med, men forfatteren går liksom aldri noe nærmere inn i enkelte av problemstillingene her. Likevel synes jeg ikke det ødelegger for leseropplevelsen i veldig stor grad... alt i alt var dette et hyggelig og sjarmerende lesebekjentskap.