mandag 15. april 2013

Journal 64 (Jussi Adler-Olsen)

Jeg har ventet på denne lenge, for selv om jeg har hatt litt varierende inntrykk av Adler-Olsens foregående bøker om Avdeling Q, så har den siste (Flaskepost fra P) gitt meg lysten på mer. Og endelig kom Journal 64 i pocket!


Dette skriver Aschehoug om Journal 64:
Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe - trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q's mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?

Samtidig som etterforsker Carl Mørck er kommet i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig, gjenåpnes den 23 år gamle saken. Den skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.
Handlingen i Jussi Adler-Olsens bøker drives godt framover, og han konstruerer krimhistorier som er utspekulerte, spennende og til tider litt grusomme. Dette er en bok til å sluke, men når ikke helt opp til de beste i hans serie, synes jeg (Flaskepost fra P er fortsatt min favoritt). Tematikken var det som gjorde at jeg var ekstra spent på denne boka, og selv om dette kanskje er fiksjon, så forundrer det meg ikke at noe lignende faktisk kan ha skjedd... og det er i så fall ikke eneste gang psykiatrien har begått overgrep mot enkeltmennesker...

Persongalleriet i Avdeling Q er spesielt, og noen ganger føles det nesten parodisk, selv om jeg virkelig har sansen for dem. Carl, politimannen med problemer både på jobb og på hjemmebane, Assad, den hemmelighetsfulle assistenten som ikke har politiutdanning, men uante kontakter, intuisjon og framgangsmåter som viser seg svært så effektive, og Rose, med sin splittede personlighet, utgjør et team som gjør at man trekker på smilebåndene, men som altså bidrar til å oppklare saker som for lengt er gitt opp andre steder i systemet. Vi blir også sakte med sikkert bedre kjent med disse tre... og endelig skjer det også litt mer i drapssaken som Carl er involvert i, og som har "lurt i skyggene" i alle de foregående bøkene.