tirsdag 29. januar 2013

Boken på vent: Rebecca

Det er nok av bøker på vent i mine bokhyller, men i dag (i min første deltagelse i Boken på vent) falt valget på denne... som jeg ikke en gang husker hvordan kom i hus (det er uvanlig), men jeg regner med at det var i forrige runde jeg forsøkte å lese bøker fra "1001 bøker du leser før du dør"-lista (og det var i 2006-2008, så det er en stund siden). Siden jeg har begynt å tenke på den lista igjen, tok jeg fram denne boka fra bakerste rad i Billy-hyllene mine. Tiden får vise når jeg faktisk får lest den, da, men jeg har hørt mye bra om den, så kanskje det blir snarere enn jeg tror... ;)


Fra omslaget: 
"Last night I dreamt I went to Manderley again...

Working as a lady's companion, the heroine of Rebecca learns her place. Her future looks bleak until, on a trip to the South of France, she meets Max de Winter, a handsome widower whose sudden proposal of marriage takes her by surprise. She accepts, but whisked from glamorous Monte Carlo to the ominous and brooding Manderley, the new Mrs de Winter finds Max a changed man. And the memory of his dead wife Rebecca is forever kept alive by the forbidding housekeeper, Mrs Danvers...

Not since Jane Eyre has a heroine faced such difficulty with the Other Woman. An international bestseller that has never gone out of print, Rebecca is the haunting story of a young girl consumed by love and the struggle to find her identity."


Boken på vent er en ukentlig spalte for å ta fram bøker som har stått kortere eller lenger tid i bokhyllene, og som vi ser fram til å lese. Flere bøker på vent finner du hos Beathes bokhylle.

fredag 25. januar 2013

Store forventninger (Charles Dickens)

Klassikere er en av mine dårlige samvittigheter. Jeg leser altfor få klassikere, og Dickens har jeg aldri lest før. Før nå, altså. For i juleferien så jeg BBC sin miniserie Great expectations, som jeg likte godt... og så leste jeg Lines omtale av samme serie, og fant ut at jeg bare måtte lese boka (og kjøpe den)! Som sagt, så gjort (for en gangs skyld).


Pip har kun sitt navn, Philip Pirrip, etter sine foreldre, som døde før han kunne huske dem (men siden han ikke klarte å uttalte navnet sitt, kalte han seg Pip, og navnet ble sittende). Vi møter ham i myrlandskapet utenfor en liten landsby i Kent, der han vokser opp hos sin voksne søster og hennes mann, smeden Joe Gargery. Akkuat denne dagen er det julaften, og Pip har den første av to opprivende opplevelser som skal definere store deler av hans liv... på kirkegården møter han en rømt straffange, som trenger hjelp, og Pip stjeler både mat og en fil hjemme i redsel for hva straffangen og hans "venn" kan gjøre om han ikke hjelper dem. Pip kommer unna problemer hjemme denne gangen, da straffangen tar på seg skylda når han dagen etter blir tatt og brakt ut på fangeskipet igjen.

Hverdagslivet går deretter sin vante gang, men etter en stund blir Pip invitert til Satis House og Miss Havisham for å "leke", og Miss Havisham er ingen hvem som helst... hun er nemlig av finere familie, og lever et liv avstengt fra de fleste andre, bortsett fra adoptivdatteren Estella, som hun tok til seg etter at hun ble sveket på det groveste av mannen hun skulle gifte seg med. Pip blir fast gjest i huset en stund, og faller for den vakre, men følelseskalde Estella... men en dag tar det slutt. Miss Havisham sender Estella til Frankrike, og betaler samtidig for en lærlingekontrakt for Pip hos Joe.

En dag får han vite om sine "store forventninger" - en hemmelig velgjører har valgt ham som arving for en god del penger, og Pip må straks flytte til London og gjøre gentleman av seg. Her lever han nærmest over evne for pengene hans velgjører har utstyrt ham med, og uten mye tanke til de der hjemme som tok seg av ham fram til hans "store forventninger" dukket opp... helt til en dag da noe skjer som snur opp ned på alt han har trodd og alt han ventet seg av livet...

Store forventninger er en dannelsesroman, og ble skrevet i viktoriansk tid (nærmere bestemt som føljetongroman i 1860-1861), en tid da den britiske kulturen var preget av industrialisering, oppfinnelser og vitenskapelige fremskritt, men også et klassesamfunn med sosial nød og streng seksualmoral (fra Wikipedia). Dickens maler et godt bilde av samfunnet Pip befinner seg i, og persongalleriet er særdeles fargerikt og interessant, noe Dickens også skal ha vært en mester i, og som viser seg ved at en som slettes ikke kjenner Dickens godt likevel kjenner til mange av hans mest kjente karakterer. Store forventninger er kjent som en av hans aller beste verk, og skal også ha vært blant dem han selv var mest fornøyd med.

For øvrig er det også interessant at Dickens opprinnelig hadde en annen slutt på denne boka. Han ble oppfordret til å forandre den da mange syntes den opprinnelige slutten var for trist, men jeg synes den passer vel så godt som den i dag vanlige slutten.

Min lesing av denne boka har selvsagt blitt farget av at jeg i romjula så miniserien som BBC har laget, noe som lett skjer når man ser filmen før man leser boka (egentlig fy-fy for bokelskere, tross alt!). Jeg er likevel utrolig glad jeg leste boka også, for det er mye som ikke kommer godt fram i serien, og jeg koste meg stort mens jeg leste. Noen av karakterene har i mitt hode også blitt påvirket av det jeg så på TV, som f.eks. Jaggers og Miss Havisham, mens jeg i særlig i starten av boka syntes jeg klarte å være litt mer upåvirket... mine forestillinger av Pip, Joe Gargery og hans Mrs. Joe er ikke som i serien i det hele tatt.


Om bare et par uker er det 201 år siden Dickens ble født, og man skulle tro at dette var tung materie å komme seg gjennom, men det synes jeg ikke. Kanskje tok jeg snarveien, siden jeg leste på norsk etter å ha sett en filmatisering, men jeg likte boka så godt at jeg gleder meg til etterhvert å ta fatt på en ny Dickens - fortsatt på norsk, men uten å ha sett en filmatisering først, i hvert fall. Jeg har satt Bleak house på ønskelisten! :)

tirsdag 22. januar 2013

Lesemål for 2013?!

Vi har allerede kommet et godt stykke ut i årets første måned, og egentlig tenker jeg fortsatt at jeg bare skal fortsette å lese, og lese det jeg har lyst til, også i 2013. OK, så har jeg sneket inn et lite mål om å lese litt mer i oppsummeringsinnlegget mitt for 2012, men med det stusselige antallet leste bøker i 2012, så skulle det nesten bare mangle... ;)


Men surfingen min på blogger og bokbutikker viser for øyeblikket en tendens... fokuset har så smått dreid mot å lese flere "must reads". Jeg har aldri vært flink med klassikere, men når jeg ser på bøkene som skal leses i Lines lesesirkel i 2013, og der flere av de jeg allerede har lest der er blant de beste bøkene jeg har lest, så frister det til å lese fler. Jeg har derfor meldt meg på 4 bøker i lesesirkelen i år, og på generell basis har jeg altså tatt fram 1001-listen igjen (jeg begynte nemlig å lese fra den første 1001-utgaven allerede i 2006). Jeg setter ikke noe tall på det, men jeg har i hvert fall tenkt til å prøve og plukke flere bøker fra den lista for lesingen min i 2013.

"Folk leser for mange bøker, de leser for dårlige bøker og de leser for fort." Tomas Espedal har fått en del oppmerksomhet rundt denne uttalelsen, og jeg kjenner at jeg ikke er så veldig bekymret for om jeg leser for mange bøker eller leser dem for fort... men noen ganger ser jeg tilbake på bøkene jeg har lest og lurer på hvorfor jeg prioriterte å lese dem. Joda, det blir nok både krim og chick lit på "bøker lest i 2013"-lista også, men målet begynner nå å ta sin form: Jeg vil lese flere klassikere!

Kanskje ikke lesemål, da, men gode intensjoner?! ;)


Lyrans noblesser har i alle fall en klassikerutfordring gående. Passelig uformell til at jeg også har meldt meg på... jeg leser jo en klassiker nå, så minst én bok skal jeg i hvert fall kunne bidra med til utgangen av april.

torsdag 10. januar 2013

Spellbound by the book

Dette bildet som ble postet av bokelskere.no på Facebook i dag var helt uimotståelig, så jeg måtte bare poste det her... :)


Og jeg er i alle fall i Kent i England på 1800-tallet for tiden. Faktisk har Pip akkurat vært på sin første visitt på Satis house hos Estella og miss Havisham, og fått sitt første møte med den hovmodige lille piken og hennes adoptivmor, en kvinne med et knust hjerte og et forfallent spøkelseshjem.

Boken er selvsagt Store forventninger av Charles Dickens.

tirsdag 8. januar 2013

Vinterbyen (Arnaldur Indridason)

En bok som passer bra på kalde januardager også i Norge... :) Og jeg startet 2013 på en lett måte, med nok en bok av Arnaldur Indridason. Det er liksom litt som "comfort reading" for meg, noe som ikke krever så mye verken å plukke opp eller faktisk lese ferdig.


Erlendur og hans kollegaer Elinborg og Sigurdur Oli får denne gangen et barnemord å oppklare. Elias, en 10 år gammel gutt med innvandrerbakgrunn, blir funnet knivstukket på gårdsplassen utenfor der han bodde, og ingen har sett hva som har skjedd. Elias sin halvbror, Niran, var savnet en stund, men funnet, for deretter å bli sendt til et hemmelig sted av deres mor, som bor alene med dem. Vet Niran noe om det som har skjedd? Er det noen som har hatt noe i mot Elias, eller generelt mot innvandrere? Eller er det en familiesak, der morens eksmann eller nye hemmelige kjæreste er involvert?

Mens etterforskningen står i stampe, får Erlendur oppringninger fra en anonym kvinne som egentlig ikke sier så mye. Han setter det i sammenheng med en sak om en savnet kvinne. Kanskje er hun ikke død likevel? Har hennes notorisk utro mann gjort henne noe, eller har hun bare rømt? Eller er det noen helt andre som ringer?!

En død ung gutt og en savnet-sak bringer Erlendur ikke mindre ofte tilbake til sin egen barndom, og den gangen hans egen lillebror forsvant i fjellet en kald vinternatt i snøstorm. Men denne gangen kommer vi litt mer inn på hva som faktisk skjedde den gangen, og litt mindre om Erlendurs problematiske forhold til sine egne barn. Vi blir også litt mer kjent med Erlendurs kollega Sigurdur Oli, og fokuset er litt mer lagt i det islandske samfunnet, spesifikt innvandringsproblematikk. En velkommen utvikling i bøkene for min del, men spenningen blir likevel ikke helt til å ta og føle på... men slutten er ganske skremmende, selv om det ikke akkurat er på "thrillervis"!

onsdag 2. januar 2013

Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant (Jonas Jonasson)

En bok på pauserommet på jobben en dag jeg trengte en bok til hjemveien... slik ble Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant min neste bok. Godt hjulpet på vei av et par entusiastiske kollegaer fikk jeg kanskje noen forventninger også, selv om jeg ikke visste annet om boka på forhånd enn at en det er en del som liker den.


"Den morsomste boken jeg noensinne har lest" står det på utsiden, og i starten syntes jeg også at den var morsom. Jeg lo faktisk høyt noen ganger av Allan (og det skjer ikke så veldig ofte av bøker), hundreåringen som rømmer fra sitt eget bursdagsselskap og den strenge søster Alice på gamlehjemmet, og starter eventyret sitt med å ta bussen så langt som 50 kroner rekker, med en stjålet koffert som viser seg å inneholde millioner av kroner, med de forviklingene det medfører.

Faktisk er de delene som omhandler "nåtiden" ganske underholdende, en ekte røverhistorie med en hundreåring på kanten av loven, med både politi og gangsterbander i hælene... men annenhver del omhandler Allans lange og begivenhetsrike liv (selvsagt, mannen har jo akkurat fylt 100), og der sliter jeg rett og slett litt mer. Allan Karlsson er en fin fyr med en unik og litt naiv holdning til å leve i nuet, som igjen fører ham opp i de underligste situasjoner. Et ypperlig utgangspunkt for en underholdende historie, men jeg klarer bare ikke å falle for det. Allan har ikke bare vært med i mange av de store begivenhetene på 1900-tallet, han har også forårsaket mange av dem med sin spesielle måte å forholde seg til det som skjer rundt ham - og det selvsagt uten å være det minste interessert i politikk, men derimot langt mer interessert i en dram. Og den litt pirkete, realistiske siden av meg synes bare det blir litt for dumt.

Fantasifullt og til tider underholdende, men for meg ble det litt for langdrygt.

tirsdag 1. januar 2013

Når 2012 blir 2013...

Skal man vel oppsummere og lage lister og alt sånt. Eller kanskje ikke?!

Jeg har lest i 2012. 21 bøker. Ikke akkurat noe å hoppe i taket for, men det kunne vært langt verre. Dette er et år hvor det har skjedd mye, både positive og negative ting, men i alle fall altfor mye som har tatt fokus bort fra bøker i perioder. Men en stund var leselysten fullstendig borte, så jeg er bare glad for at den etterhvert kom tilbake, og jeg håper den holder seg godt framover!

Noen stor kåring av årets beste og verste blir det ikke, men her er i alle fall årets topp 3:




Jeg har ingen store planer for lesingen i 2013. Jeg vil fortsatt lese, og fortrinnsvis mer enn i 2012, så et lite mål har jeg satt meg...

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Jannicke has read 0 books toward her goal of 35 books.
hide

Ellers håper jeg bare på mange gode leseopplevelser i 2013, og håper du får det samme! Godt nytt år!

Bøker lest i 2013

12. Northanger Abbey - Jane Austen
11. Fahrenheit 451 - Ray Bradbury 
10. Tretten til bords - Agatha Christie
9. Flink pike - Gillian Flynn
8. Journal 64 - Jussi Adler-Olsen
7. Stolthet og fordom - Jane Austen
6. Storm i juni - Irene Nemirovsky
5. What I talk about when I talk about running - Haruki Murakami
4. Døden i flyet - Agatha Christie
3. Doktoren mister en pasient - Agatha Christie
2. Store forventninger - Charles Dickens
1. Vinterbyen - Arnaldur Indridason